Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
164 treff

Bokmålsordboka 161 oppslagsord

vite

verb

Opphav

norrønt vita

Betydning og bruk

  1. ha kjennskap til;
    ha greie på
    Eksempel
    • la noen få vite hva en mener;
    • jeg visste ikke at de hadde flyttet;
    • vet du hvordan det gikk?
    • det kan være løgn, for alt jeg vet;
    • ikke si det til henne du vet;
    • så vidt du vet det!
    • de visste ikke om det;
    • han skulle bare visst hva jeg tenkte
  2. ha forstand på;
    ha innsikt i
    Eksempel
    • ikke vite bedre;
    • du vet ikke hva du snakker om;
    • er ikke dette sløsing, så vet ikke jeg;
    • de vet å innrette seg;
    • vi visste ikke mye om konsekvensene
  3. være sikker på
    Eksempel
    • vite noe med seg selv;
    • en kan aldri vite;
    • det er ikke godt å vite hva en skal tro;
    • jeg visste det ville gå slik

Faste uttrykk

  • det beste en vet
    det en rangerer høyest (innenfor en kategori)
    • tørrfisk er det beste jeg vet;
    • å løpe fritt er noe av det beste hunden vet
  • det en ikke vet, har en ikke vondt av
    det en ikke kjenner til, blir en ikke plaget av
  • gadd vite
    skulle gjerne vite
    • jeg gadd vite hvem som er uenig i det
  • gudene vet
    det er ikke godt å si;
    ingen kan vite
    • gudene vet hva han kan finne på
  • ikke vite av
    ikke godta eller ha med å gjøre
    • jeg vil ikke vite av slurv;
    • han ville ikke vite av henne
  • ikke vite av seg
    ikke være fullt bevisst;
    være fra seg
  • ikke vite hvilken fot en skal stå på
    ikke vite hva en skal gjøre
  • ikke vite sin arme råd
    ikke se noen utvei
  • må vite
    kan du vel skjønne
    • jeg ble trett, må vite
  • vel vitende om
    selv om en kjenner til;
    fullt klar over
    • hun la seg sent, vel vitende om at hun skulle opp tidlig neste dag
  • vite verken ut eller inn
    ikke se noen utvei
Artikkelside

og 2

konjunksjon

Uttale

å, åg

Opphav

norrønt ok

Betydning og bruk

  1. brukt til å sidestille to eller flere ord, setningsledd eller setninger av samme slag
    Eksempel
    • Hansen og Olsen er naboer;
    • de sang og spilte;
    • de voksne diskuterte, og barna lekte;
    • løvet gulner, visner og faller av trærne;
    • vær så snill og send meg boka
  2. brukt mellom to ord eller uttrykk for å uttrykke at det ene skjer før det andre
    Eksempel
    • hun snudde seg og så på oss;
    • han gikk hjem og hentet lommeboka;
    • de gikk hjem og laget middag
  3. brukt mellom to verb for å uttrykke en uavsluttet eller vedvarende aktivitet
    Eksempel
    • sitte og snakke;
    • sauene går og beiter;
    • vi gikk rundt og glodde i butikker;
    • hun driver og jobber i hagen;
    • han har sittet og lest hele kvelden
  4. brukt for å binde sammen to setninger der den siste er en følge av den første
    Eksempel
    • hun spiste sunt og levde til hun var hundre;
    • han forsov seg og kom for sent til toget
  5. brukt mellom to identiske ord eller uttrykk for å forsterke uttrykket
    Eksempel
    • vi gikk og gikk;
    • det regnet og regnet;
    • han blir bare høyere og høyere;
    • han ble mer og mer bekymret
  6. brukt mellom to synonyme eller beslektede ord for å forsterke uttrykket
    Eksempel
    • rope og skrike;
    • rusle og gå;
    • helt og holdent;
    • sverge dyrt og hellig
  7. brukt mellom to ledd som er ytterpunkter i en rekke eller skala, for å uttrykke at noe gjelder eller omfatter hele rekken
    Eksempel
    • gammel og ung;
    • fattig og rik;
    • høyt og lavt;
    • sent og tidlig
  8. brukt mellom to identiske ord for å uttrykke usikkerhet, tvil eller skepsis til det som blir sagt;
    Eksempel
    • kjenner du han? Kjenner og kjenner, jeg vet hvem han er;
    • har du planer for ferien? Planer og planer, jeg skal i alle fall ha fri;
    • har du fått ny bil? Ny og ny, ny for meg!
  9. brukt for å vise at to tall skal adderes;
    Eksempel
    • tre og sju er ti
  10. brukt mellom identiske tall for å vise størrelsen på en gruppe
    Eksempel
    • to og to gikk sammen;
    • vi delte dem inn i grupper på fire og fire
  11. brukt til å innlede utrop som uttrykker undring, irettesettelse eller lignende
    Eksempel
    • og jeg som hadde glemt hele greia!
    • og det får du deg til å si!

Faste uttrykk

  • ... og ... , fru Blom
    brukt for å uttrykke usikkerhet, tvil eller skepsis;
    jamfør og (2, 8)
    • billig og billig, fru Blom. Billigere enn de andre;
    • gikk det bra på eksamen? Bra og bra, fru Blom, jeg stod i det minste
Artikkelside

guri

interjeksjon

Opphav

etter navnet Guri

Betydning og bruk

brukt for å uttrykke forbauselse eller overveldelse;
Eksempel
  • nei, guri, det vet jeg neimen ikke;
  • å guri, noe så fælt!

Faste uttrykk

  • guri land
    brukt som kraftuttrykk;
    guri malla
    • guri land, for et vær vi har i dag!
  • guri malla
    brukt som kraftuttrykk;
    jøye meg
    • å guri malla, for et vidunderlig skue!
    • det var en fin tur, men guri malla så bratt det var!
  • guri meg
    brukt som kraftuttrykk;
    guri malla
    • det er søte unger, men guri meg som de bråker!
Artikkelside

tidsspørsmål

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. spørsmål som gjelder tid
    Eksempel
    • tidsspørsmålet blir ikke behandlet i rapporten
  2. i ubestemt form entall: det at en vet at noe kommer til å skje, men ikke nøyaktig når
    Eksempel
    • det er bare et tidsspørsmål før bedriften går konkurs
Artikkelside

uvitende

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ikke vet om noe;
    som mangler informasjon om noe
    Eksempel
    • være fullstendig uvitende om noe
  2. som vet lite;
    med få kunnskaper;
    Eksempel
    • uvitende mennesker
Artikkelside

vond

adjektiv

Opphav

norrønt vándr, vóndr

Betydning og bruk

  1. ubehagelig, plagsom, skadelig;
    jamfør vondt
    Eksempel
    • en vond lukt;
    • ha vond samvittighet;
    • det var vondt å miste barnet;
    • ha stadig vondere i beina;
    • et av de vondeste minnene jeg har
    • brukt som adverb:
      • smake vondt;
      • au, det gjør vondt;
      • det er ikke vondt ment
  2. vanskelig, innviklet, problematisk
    Eksempel
    • de er i en vond situasjon
  3. sint
    Eksempel
    • være vond på noen
  4. ondskapsfull, ond
    Eksempel
    • en farlig og vond kvinne
    • brukt som substantiv:
      • kampen mellom det gode og det vonde
  5. brukt som substantiv: trolldom
    Eksempel
    • sette vondt på folk

Faste uttrykk

  • det en ikke vet, har en ikke vondt av
    det en ikke kjenner til, blir en ikke plaget av
  • gammel vane er vond å vende
    det er vanskelig å legge av seg en innarbeidet vane
  • gjøre vondt verre
    gjøre noe negativt enda dårligere
  • ha vondt av
    synes synd på
  • ha vondt for
    ha problemer med
    • jeg har vondt for å tro det
  • ta det vonde med det gode
    gjøre det beste ut av en vanskelig situasjon
Artikkelside

faen 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fjándinn

Betydning og bruk

  2. brukt forsterkende i spørsmål
    Eksempel
    • hva faen skal det bety?
    • hvem faen er det?
  3. brukt i uttrykk med visse verb i konjunktiv (1)
    Eksempel
    • faen spare!
    • faen ta deg!
    • det går faen ta meg ikke an;
    • han dukker faen steike meg opp;
    • nå må du faen skjære meg ta deg sammen
  4. brukt i uttrykk som betegner en person
    Eksempel
    • en fattig faen;
    • en sleip faen

Faste uttrykk

  • det er som faen
    det er utgjort
  • faen i helvete
    brukt for å uttrykke sinne
    • faen i helvete, så kaldt det er!
    • hold kjeft, for faen i helvete!
  • faen meg
    brukt for å forsterke et utsagn
    • nå får det faen meg være nok
  • for faen
    brukt for å forsterke et utsagn
    • la meg for faen få litt fred
  • full av faen
    ondskapsfull
  • gi faen
    ikke bry seg
    • jeg sa han skulle gi faen
  • gi faen i
    ikke bry seg om;
    være likegyldig til
  • gi faen med fett på
    være fullstendig likegyldig til
  • gå en faen i
    få lyst til å gjøre noe galt
    • det gikk en faen i henne
  • ikke faen
    neimen
    • ikke faen om jeg betaler så mye
  • jeg vet da faen
    (opphavlig det vet da faen ‘det er det bare faen som vet’) brukt for å uttrykke uvisshet og ansvarsfraskrivelse
  • som faen
    med stor kraft;
    intenst
    • sjalu som faen;
    • løpe som faen;
    • vi jobber som bare faen
Artikkelside

positiv 4

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin positivus ‘satt, gitt’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ha en positiv innstilling;
    • stille seg positiv til noe;
    • et positivt svar;
    • de er alltid så positive og smilende
  2. som er bedre enn ventet;
    Eksempel
    • konserten ble en overraskende positiv opplevelse
  3. rosende, oppmuntrende, byggende
    Eksempel
    • artisten har fått mye positiv kritikk;
    • støtte opp under positive tendenser
  4. som er ansett som reell (1), bestemt, faktisk (1)
    Eksempel
    • positiv viten
    • brukt som adverb: avgjort, helt sikkert
      • jeg vet det positivt;
      • dette er positivt en feil
  5. som inneholder det en har testet for, for eksempel innen medisin eller lignende
    Eksempel
    • graviditetstesten var positiv;
    • løgndetektoren gav falskt positivt utslag
    • brukt som substantiv:
      • flere av prøvene kan være falske positiver, altså at de feilaktig sier at prøven var positiv
  6. i matematikk: som er større enn null;
    på plussiden
    Eksempel
    • positive tall;
    • landet har for tiden en positiv handelsbalanse
  7. om elektrode: som strømmen går ut fra
Artikkelside

tønne

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt tunna, av middelalderlatin tunna ‘vinfat’; beslektet med tonn og tunnel

Betydning og bruk

  1. sylinderformet beholder med utbuede vegger
    Eksempel
    • en tønne med sild
  2. tønne i forreste mast på seilskip der man står og holder utkikk (2;
  3. om eldre forhold: mål for mengde som går i en tønne (1) (mellom 115,8 og 139,4 liter, etter vareslag)
    Eksempel
    • en tønne poteter
  4. om eldre forhold: flatemål som egentlig svarer til det arealet som kan bli tilsådd med én tønne såkorn, i Norge = 3,937 dekar

Faste uttrykk

  • som sild i tønne
    tettpakket
    • passasjerene stod som sild i tønne
  • tomme tønner ramler mest
    de som kan og vet minst, er ofte de mest høyrøstede
Artikkelside

stor

adjektiv

Opphav

norrønt stórr

Betydning og bruk

  1. av betydelig utstrekning eller omfang;
    diger, dryg, svær;
    motsatt liten (1);
    jamfør større, størst
    Eksempel
    • store hus;
    • vokse seg stor og sterk;
    • være stor for alderen;
    • en stor by;
    • de største landene i verden;
    • en stor flokk;
    • en stor familie;
    • et stort smil;
    • kjøpe seg en større leilighet
  2. som gjør mye av seg;
    Eksempel
    • en stor bedrift;
    • Norge har vært en stor eksportør av tørrfisk;
    • tjene store penger;
    • en stor del av innbyggerne;
    • stor forskjell;
    • i stor målestokk;
    • gjøre noen en stor tjeneste;
    • ikke spise stort
    • brukt som adverb:
      • hun gledet seg stort over suksessen;
      • glede seg stort til noe;
      • dominere stort
    • brukt som substantiv
      • kjøpe inn i stort
  3. brukt ved angivelse av beløp, mål, vekt:
    Eksempel
    • et beløp, stort kr 45 000;
    • huset er 104 m2 stort
  4. Eksempel
    • tidens store politiske spørsmål;
    • det store spørsmål er…;
    • en stor dag;
    • trekke opp de store linjene;
    • i store trekk;
    • arbeide for større rettferdighet;
    • en stor glede;
    • en stor sorg;
    • med største fornøyelse
  5. Eksempel
    • ha store tanker om noen eller noe
  6. Eksempel
    • bruke store ord
  7. som har høy (sosial) stilling
    Eksempel
    • han er blitt en stor mann
  8. dyktig, berømt
    Eksempel
    • en stor vitenskapsmann;
    • en stor idrettsutøver;
    • en av våre største skuespillere
    • brukt som substantiv
      • det blir nok noe stort av henne
  9. overmodig
    Eksempel
    • være stor på det
  10. ordentlig, riktig
    Eksempel
    • du er en stor tosk;
    • han var en stor unge all sin tid
  11. flott, fin
    Eksempel
    • ikke være stort vant;
    • holde et stort selskap
  12. full, hel
    Eksempel
    • den store kjærligheten;
    • det store tomrom
  13. Eksempel
    • være stor nok til å innrømme en feil
  14. brukt i utrop for å uttrykke overraskelse eller lignende
    Eksempel
    • du store Gud!
    • du store verden!
    • du store min!

Faste uttrykk

  • gjøre store øyne
    sperre øynene opp av forbauselse
  • i det store og hele
    for det meste;
    til sammen;
    alt i alt, stort sett
    • i det store og hele var festen en suksess
  • ikke stort annet
    ikke særlig mer;
    nesten bare
    • ikke se stort annet enn svarte skogen;
    • de fleste vet ikke stort annet om meg
  • ikke stort over
    ikke særlig mer enn
    • han kan ikke være stort over 20 år;
    • ikke stort over minstepensjon
  • se stort på
    vurdere i grove trekk uten å henge seg opp i detaljer;
    være mild og overbærende
    • se stort på det
  • store og små
    voksne og barn
  • store oktav
    oktav (2) under lille oktav og to oktaver under enstrøken oktav
  • stort sett
    vurdert samlet med mindre vekt på de enkelte detaljene;
    vanligvis
  • være stor i kjeften
    bruke sterke ord;
    være skrytete
  • være stor på det
    være kry eller overlegen
Artikkelside

Nynorskordboka 3 oppslagsord

vite, vete 2

vita, veta

verb
kløyvd infinitiv: vita, veta

Opphav

norrønt vita

Tyding og bruk

  1. ha kjennskap til;
    ha greie på
    Døme
    • eg visste ikkje at du kom;
    • veit du korleis det gjekk?
    • det kan vere lygn, for alt eg veit;
    • la nokon vite kva ein meiner;
    • ikkje sei det til han du veit;
    • så vidt du veit det!
    • dei visste ikkje om det
  2. ha skjøn på;
    ha innsikt i
    Døme
    • ikkje vite betre;
    • du veit ikkje kva du snakkar om;
    • er ikkje dette sløsing, så veit ikkje eg;
    • dei veit å innrette seg;
    • vi visste ikkje mykje om reglane
  3. vere sikker på
    Døme
    • du kan aldri vite;
    • det er ikkje godt å vite kva ein skal tru;
    • eg visste det ville gå slik

Faste uttrykk

  • det beste ein veit
    det ein rangerer høgast (innanfor eit slag)
    • pizza er det beste eg veit;
    • dansing er det beste han veit
  • det ein ikkje veit, har ein ikkje vondt av
    det ein ikkje har kjennskap til, blir ein ikkje plaga av
  • gudane veit
    det er ikkje godt å seie;
    ingen kan vite
    • gudane veit korleis det gjekk til
  • ikkje vite av
    ikkje godta eller ville ha med å gjere
    • eg vil ikkje vite av slurv;
    • ho vil ikkje vite av han
  • ikkje vite av seg
    vere ute av seg;
    ikkje vere fullt medviten
  • ikkje vite kva fot ein skal stå på
    ikkje vite kva ein skal gjere
  • ikkje vite si arme råd
    ikkje sjå nokon utveg
  • må vite
    kan du vel skjøne
    • eg vart trøytt, må vite
  • vite korkje att eller fram
    vere rådvill;
    vere forvirra
    • han vart så forferda at han visste korkje att eller fram
  • vite korkje ut eller inn
    ikkje sjå nokon utveg
Artikkelside

vatn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt vatn; samanheng med våt

Tyding og bruk

  1. klar, gjennomsiktig væske som er ei kjemisk sambinding av hydrogen og oksygen
    Døme
    • den kjemiske formelen for vatn er H2O
  2. vatn (1) i meir eller mindre rein tilstand
    Døme
    • vi treng rein luft og reint vatn;
    • drikke eit glas vatn;
    • vatnet er skitent;
    • du må skylje skjorta i fleire vatn
  3. samling av vatn (2) i naturen
    Døme
    • vatnet er djupt ute i fjorden;
    • han fall i vatnet som liten;
    • dei sette båten på vatnet;
    • det er mykje vatn i elva;
    • vatnet skvulpa mot svaberga;
    • det er 20 °C i vatnet
  4. Døme
    • symje under vatnet
  5. mindre innsjø
    Døme
    • landskapet er fullt av sjøar og vatn;
    • dei slo læger vet eit lite vatn;
    • turgjengarane fiksa i fleire av vatna langs stien
  6. kroppsvæske som liknar vatn (1)
    Døme
    • vatnet er gått;
    • ha vatn i kneet

Faste uttrykk

  • bere vatn i såld
    drive med noko nyttelaust
  • blautt vatn
    kalkfattig vatn;
    mjukt vatn
  • blod er tjukkare enn vatn
    slektskap betyr meir enn venskap
  • fiske i rørt vatn
    utnytte ein forvirra situasjon til eigen fordel
  • få vatn på mølla
    få stadfesta meininga si og derfor kunne hevde henne enda ivrigare enn før;
    bli ivrig
    • kritikarane har fått vatn på mølla etter tapet
  • gå for lut og kaldt vatn
    få for lite stell og omsut
    • ungane gjekk for lut og kaldt vatn
  • gå gjennom eld og vatn
    gjere alt for å hjelpe
    • dei er klare til å gå gjennom eld og vatn for ungane sine
  • gå i vatnet
    1. bade
      • det var så varmt at vi gjekk i vatnet fleire gonger
    2. falle i vatnet
      • padleturen enda med at vi gjekk i vatnet
    3. dumme seg ut;
      mislykkast
      • eg gjekk i vatnet på det siste spørsmålet
  • gå over bekken etter vatn
    1. fare langt av stad etter noko som er å finne nær ved
    2. løyse eit problem på ein unødvendig tungvinn måte
  • ha/halde hovudet over vatnet
    greie seg så vidt
    • dei fekk nok støtte til å ha hovudet over vatnet i ei veke til;
    • det er så vidt verksemda held hovudet over vatnet utan driftstilskot
  • halde vatn
    1. ikkje late vatn trengje gjennom;
      vere vasstett
      • båten heldt ikkje vatn
    2. tole nærmare gransking;
      vere logisk eller rimeleg
      • undersøkje om teorien held vatn
  • hardt vatn
    kalkhaldig vatn
  • helle/slå kaldt vatn i blodet på nokon
    dempe sterke kjensler hos nokon;
    skuffe
  • late vatnet
    tisse, urinere
  • leggje inn vatn
    ordne det slik at ein får vatn i springen innandørs;
    føre leidning for rennande vatn inn i hus
    • vi har fått lagt inn vatn og straum på hytta
  • mjukt vatn
    kalkfattig vatn;
    blautt vatn
  • ope vatn
    isfritt vatn
  • prelle av som vatn på gåsa
    ikkje ha nokon verknad
    • kritikken prella av som vatn på gåsa
  • på djupt vatn
    utan ordentleg greie på det ein driv med eller snakkar om;
    ille ute;
    som inneber risiko;
    på tynn is
    • vi kasta han ut på djupt vatn utan å vite om han ville klare det
  • sitje på vatn og brød
    sitje i fengsel
  • skremme vatnet av nokon
    gjere nokon veldig redd
    • filmen skremde vatnet av publikum
  • som eld og vatn
    heilt ulike
    • dei er som eld og vatn
  • som ringar i vatnet
    om rykte eller nyhende: som fort blir kjent av mange;
    som eld i tørt gras
  • som å skvette vatn på gåsa
    heilt fåfengt, bortkasta
  • stillaste vatnet har djupaste grunnen
    den som seier lite, kan ofte vere den mest djuptenkte eller den som har mest gøymt i seg
  • ta seg vatn over hovudet
    ta på seg noko ein ikkje greier
    • eg er redd vi har teke oss vatn over hovudet med dette prosjektet
  • trivast som fisken i vatnet
    vere i sitt rette element;
    ha det bra
  • trø vatnet
    1. røre beina slik at ein held seg flytande i vatn
    2. halde situasjonen ved like utan moglegheit for framgang
      • dei er nøydde til å trø vatnet så lenge
  • vere like som to dropar vatn
    vere så like at ein ikkje kan skilje den eine frå den andre;
    vere identiske
    • tvillingane er like som to dropar vatn
Artikkelside

dr.med.vet.

forkorting

Uttale

dåkˊtor med(d) vet(t)

Opphav

forkorting for latin doctor medicinae veterinariae

Tyding og bruk

(tittel for) person som har doktorgrad i veterinærvitskap
Artikkelside