Bokmålsordboka
selvrådig, sjølrådig
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
selvrådig | selvrådig | selvrådige | selvrådige |
sjølrådig | sjølrådig | sjølrådige | sjølrådige |
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
selvrådig | selvrådig | selvrådige | selvrådige |
sjølrådig | sjølrådig | sjølrådige | sjølrådige |