Bokmålsordboka
selvrådig, sjølrådig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| selvrådig | selvrådig | selvrådige | selvrådige |
| sjølrådig | sjølrådig | sjølrådige | sjølrådige |
Betydning og bruk
som vil rå seg selv, som ikke lar andre bestemme over seg
Eksempel
- være egen og selvrådig