Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
22 treff
Bokmålsordboka
20
oppslagsord
velkommen
1
I
substantiv
intetkjønn
Opphav
av
velkommen
(
2
II)
Betydning og bruk
Eksempel
bli mottatt med et hjertelig
velkommen
Artikkelside
velkommen
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Uttale
i bet. 2 velˋkommen
Betydning og bruk
som en gjerne ser hos seg
Eksempel
dere er
velkommen
eller
velkomne til en enkel middag
;
små og store er
velkommen
;
kjenne seg
velkommen
;
ønske
velkommen
(til bords)
som hilsningsord:
velkommen
hit!
hjertelig
velkommen
!
kjærkommen
Eksempel
en
velkommen
fridag
;
en
velkommen
reform
;
et
velkomment
hjelpemiddel
Artikkelside
til gårds
Betydning og bruk
til
gården
(
1
I)
;
Se:
gård
Eksempel
gjestene kom til gårds
;
velkommen til gårds!
Artikkelside
inn i folden
Betydning og bruk
inn i en gruppe eller et interessefellesskap
;
Se:
fold
Eksempel
bli presset inn i folden
;
falle inn i den borgerlige folden
;
bli ønsket velkommen inn i folden
Artikkelside
ta imot
Betydning og bruk
Se:
ta
fange opp
;
motta
Eksempel
han tar imot ballen
ønske velkommen (og slippe inn)
Eksempel
ta imot gjestene
finne seg i å få
Eksempel
han tok ofte imot juling
Artikkelside
ta
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
taka
Betydning og bruk
gripe med hendene eller redskap (og holde fast eller flytte)
Eksempel
ta tauet
;
ta fatet og sett det på bordet
;
hun tok hardt i armen min
;
ta fram koppene
;
han har tatt opp lekene fra gulvet
;
han tar boka ut av bokhylla
;
hun tok duken av bordet
fange
;
få tak i
Eksempel
ta laksen i garn
;
en målmann som tar alle baller
;
tyvene ble tatt
;
ta noen på fersk gjerning
tilegne seg
;
skaffe, hente
;
kreve
;
stjele
Eksempel
ta det en kan få
;
ta lærdom av noe
;
ta hjem varer
;
hvor skal jeg ta penger fra?
sitatet er tatt fra Bjørnson
;
de tok inn kr 15000 på loppemarkedet
;
banken tok høy rente
;
ta kr 500 for turen
;
ta lommeboka fra noen
;
forskere som tar andres ideer
få kontroll over
;
tiltvinge seg
;
erobre
Eksempel
ta en by
;
ta over styre og stell
;
de tok festningen
;
de har tatt makten i landet
;
ta kommandoen
;
ta noe i besittelse
;
hun tar roret
;
faen ta deg!
han tok henne med vold
banke opp
;
straffe
;
drepe
;
slakte
Eksempel
bare vent, jeg skal nok ta deg!
reven tok hønene
;
vi skal ta grisen i morgen
få til å forsvinne
;
fjerne
Eksempel
nabohuset tok all utsikten
;
ta luven fra konkurrentene
;
ta blindtarmen
;
ta stingene
;
ta noe vekk
føre inn i en ny tilstand
;
overmanne, gripe
Eksempel
sinnet tok henne
;
gråten tar ham
komme borti
;
berøre, nå
Eksempel
ikke ta på maleriet!
ta seg i håret
;
hun tok seg for pannen
;
hun har aldri tatt i et ratt
;
flyet tok bakken
;
de tar land lenger mot nord
virke på en overflate
;
kjennes, merkes
;
slite
Eksempel
høvelen tar dårlig
;
de nye skoene tar over vristen
;
sola tok godt
;
sykdommen hadde tatt på henne
;
oppstigningen tar på kreftene
føre til et bestemt resultat
Eksempel
epidemien tok livet av mange
;
arbeidet tar nesten knekken på ham
utføre en oppgave
;
lage, gjøre
;
fotografere
Eksempel
ta oppvasken
;
han tok en kopi
;
de tok mange bilder i ferien
ha evne til å klare
;
mestre
Eksempel
hun tar alt med en gang
;
sjekta tar sjøen best
vinne, oppnå
Eksempel
ta sølvmedalje i roing
;
ta knekten med esset
;
ta stikk
gjøre bruk av
Eksempel
ta noe som mønster
;
ta tiden til hjelp
;
jeg vil ikke ta det ordet i min munn
velge blant flere muligheter
;
plukke ut
Eksempel
hvilken lue skulle han ta?
ta parti for noen
;
ta noen i lære hos seg
;
ta noen som vitne
;
du tar vel en sjekk?
hver tar sin, så tar jeg min
få i seg mat, drikke, medisin
eller lignende
Eksempel
ta tran
;
ta jernpiller
;
de tok en matbit før de dro
;
jeg har tatt meg en dram
måle
(1)
Eksempel
ta mål
;
ta temperaturen
;
ta pulsen
ha en viss utstrekning i tid eller rom
Eksempel
reisen tok lang tid
;
turen tar en uke
;
sofaen tar stor plass
ha plass til
;
romme
Eksempel
flasken tar en liter
;
salen kan ta 450 personer
bevege seg eller føre i en bestemt retning, på en bestemt måte eller med et bestemt framkomstmiddel
Eksempel
ta til skogs
;
ta til venstre
;
ta veien over heia
;
ta skipet inn fjorden
;
ta los om bord
;
de tok trappa i to sprang
;
ta toget
;
hun tok sykkelen til butikken
reagere eller oppfatte på en bestemt måte
;
forstå, tolke
Eksempel
ta det med ro
;
han tar alt med et smil
;
de tok det tungt
;
ta feil
;
han tok det med fatning
;
hun tok det de sa bokstavelig
;
ta noe på den rette måten
;
ta noen med det gode
;
de tok henne for en annen
brukt i uttrykk for å mene noe eller gjøre noe for å endre en tilstand, utvikling
eller lignende
;
utføre en bestemt handling
Eksempel
ta stilling til noe
;
ta avstand fra noe
;
ta ordet
;
ta følgene
;
hun tok mot til seg
;
ta til gjenmæle
;
ta i ed
;
ta sjansen
;
ta hevn
;
ta avskjed
;
ta eksamen
;
ta seg en tur
;
ta til våpen
brukt i uttrykk for at noe endrer seg på en bestemt måte
;
utvikle
Eksempel
ta form
;
ta fyr
;
treet tok skade
brukt i en konstruksjon med ‘og’ og et annet verb: gjøre, utføre (det som det andre verbet angir)
Eksempel
jeg tar og går ut
i grammatikk
: følges av et bestemt ledd
;
kreve en viss form av et tilknyttet ord
Eksempel
et verb som tar objekt
;
preposisjonen ‘til’ tar genitiv i norrønt
Faste uttrykk
ta av
fjerne (fra)
ta av lokket
;
han tok av lua
;
han ble tatt av saken
gi ly
skogen tar av for vinden
spakne
vinden tar av
gå ned i vekt
ta av tre kilo
;
han har tatt av litt i det siste
begynne å stige for alvor
;
nå de store høyder
det var i fjor at salget virkelig tok av
legge til side
;
holde av
;
reservere
ta av en vare til noen en kjenner
;
de har tatt av noen plasser på første benk
lette fra bakken
flyet tok av
vike av fra en retning
ta av til høyre i krysset
ta av seg
kle av seg
ta etter
herme etter
;
etterligne, kopiere
ta for seg
snakke alvorlig med
;
formane
han tok sønnen for seg
forsyne seg godt
hun tok for seg av godsakene
ha som emne
;
drøfte
foredraget tok for seg det siste krigsåret
ta i
anstrenge seg
;
gjøre en innsats
ta igjen
nå igjen
;
innhente
syklisten tok meg igjen
gjøre motstand
;
hevne
barn som aldri tar igjen når de blir slått
gjøre opp for
;
kompensere
ta igjen for mange dårlige år
ta imot
fange opp
;
motta
han tar imot ballen
ønske velkommen (og slippe inn)
ta imot gjestene
finne seg i å få
han tok ofte imot juling
ta med
føre med seg
;
la få være med
han tok med seg sykkelen på toget
;
ta med barna til byen
inkludere i en helhet
;
ta hensyn til
;
regne med
vi tar med oss alt det positive
ta opp
gi plass til (på skole)
ta opp elever
skaffe seg ved å låne
ta opp lån
legge fram (en sak
eller lignende
)
ta opp noe til drøfting
;
ta opp problemet med ledelsen
gjøre opptak av lyd eller bilde
ta over
ta til eie eller i bruk noe som andre har eid eller brukt
ta over gården etter foreldrene
ta på seg ansvar, plikt
eller lignende
som en annen har hatt
ta over som justisminister
komme i stedet for
automatisering har tatt over for manuell arbeidskraft
ta på
føre med seg slit og strev
det tar på å være på reise hele tiden
ta på seg
kle på seg
si seg villig til å ta ansvar for
;
påta seg
ta på seg en oppgave
;
hun tok på seg skylden
ta rede på
finne ut
ta rede på hvem som eier bilen
ta seg
bli drektig
ta seg av
gjøre, utføre
ta seg av alt det praktiske
ha omsorg for
de tok seg av sin gamle far
ta seg for
gripe etter noe å holde seg i
;
finne feste
hun snublet og måtte ta seg for
ta seg fram
bevege seg framover
ta seg fram i dyp snø
ta seg inn
komme seg inn
de tok seg inn gjennom vinduet
få igjen krefter
;
samle seg
ta seg inn etter VM
ta seg opp
bli bedre
;
rette seg
bli sterkere
;
øke
vinden tok seg opp
ta seg til
(begynne å) gjøre
;
foreta seg
hva skal vi ta oss til?
ta seg ut
drive seg til det ytterste
arte seg eller sjå ut (på en bestemt måte)
dette tar seg dårlig ut
ta til
begynne, starte
ta til med hogsten
;
det tok til å regne
ta ut
hente ut (gode, verdi
eller lignende
)
ta ut penger
;
ta ut pensjon
;
hun tok ut fem feriedager
velge ut (personer) til konkurranse
eller lignende
ta ut laget
skaffe offentlig kunngjøring om
ta ut skilsmisse
;
ta ut tiltale
Artikkelside
små
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
smár
;
flertall av
liten
Betydning og bruk
med liten størrelse eller lite omfang
Eksempel
rive noe i
små
biter
;
små
avlinger
;
små kommuner
;
små
barn lekte i sandkassa
;
små marginer
;
ha små tanker om noen
smålig, gjerrig
Eksempel
store menn kan være
små
i mange ting
dårlig, skral
Eksempel
leve i
små
kår
;
små
utsikter til bedring
;
det er smått med bær i år
;
se smått ut
brukt
som substantiv
: barn
Eksempel
kona skal ha
små
;
store og
små
er velkommen
brukt som substantiv: folk med beskjeden sosial posisjon
Eksempel
de små i samfunnet
brukt
som adverb
: i liten grad
Eksempel
det gikk smått framover
Faste uttrykk
de små timer
timene etter midnatt
i det små
i liten målestokk
i smått
i små porsjoner eller mengder
kjøpe i smått
;
selge mel i smått
i stort og smått
i alt
være mektig nok til å gripe inn i stort og smått
med stort og smått
alt i alt, med barn og voksne
han har hatt besøk av elleve personer, med stort og smått
smått om senn
litt etter litt
smått om senn følte jeg meg bedre
så smått
til en viss grad
det regnet så smått
;
jeg begynte så smått å bli redd
Artikkelside
initiativ
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Uttale
initsiatiˊv
Opphav
fra
fransk
;
av
latin
initium
‘begynnelse’
Betydning og bruk
begynnelse eller tiltak som får noe i gang
eller
i stand
Eksempel
festen kom i stand på hennes
initiativ
;
dette er et initiativ som ønskes velkommen
vilje eller evne til å komme i gang med noe
;
tiltaksevne
Eksempel
ikke eie
initiativ
i jus: rett til å komme med lovforslag
Faste uttrykk
ha initiativet
ha utspillet
lagene skiftet på å ha initiativet
på eget initiativ
ut fra egen vilje
;
uten å bli bedt
ta initiativet
prøve å få i gang noe
han tok initiativet selv
;
byråden bør ta et initiativ for å få det til
Artikkelside
hilse
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
heilsa
,
beslektet
med
hel
(
1
I)
,
heil
(
2
II)
;
hell
(
1
I)
og
helse
Betydning og bruk
ønske vel møtt
eller
farvel med ord
eller
bevegelse
Eksempel
hilse med hånden
;
hilse
i hånden
;
de hilste hverandre med et kyss på kinnet
;
den fremmede hilste ‘god kveld’ da han kom inn
;
hilse velkommen til møtet
overbringe en hilsen
Eksempel
hils alle kjente
;
jeg skal hilse fra foreldrene mine
;
jeg skulle
hilse
og si takk for lånet
i militæret: gjøre
honnør
(2)
Eksempel
soldaten hilste med hånden til lua
besøke
(1)
Eksempel
du må stikke innom og
hilse
på oss en dag
;
i morgen skal jeg hilse på bestemor på sykehuset
motta
Eksempel
bli hilst med sterkt bifall
;
mange hilste forslaget med glede
Faste uttrykk
hilse på noen
si hei til noen
;
presentere seg for noen
jeg hilste på den nye kjæresten hennes i dag
;
vi hilste så vidt på henne i byen i dag
Artikkelside
gård
1
I
,
gard
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
garðr
Betydning og bruk
eiendom på
landet
(
1
I)
med hus for mennesker, husdyr og avlinger og med
innmark
og
utmark
Eksempel
drive gård
;
folkene på
gården
;
vokse opp på
gård
;
dyrke poteter på en liten gård
som etterledd i
bondegård
fjellgård
odelsgård
prestegård
inngjerdet jordstykke (til dyrking)
;
hage
(
1
I
, 1)
som etterledd i
hønsegård
kirkegård
vingård
åpen plass ved
eller
mellom hus
;
gårdsplass
Eksempel
gå ut i gården og lek
som etterledd i ord som
bakgård
luftegård
skolegård
Faste uttrykk
der i gården
i det huset
;
på den plassen
;
hos den personen
der i gården er alt som før
gård og grunn
gård
(
1
I
, 1)
med bygninger og dyrkingsjord
gjeldsrammede småbønder som måtte gå fra gård og grunn
alt en eier
spille seg fra gård og grunn
;
tape både gård og grunn
til gårds
til
gården
(
1
I)
gjestene kom til gårds
;
velkommen til gårds!
Artikkelside
Nynorskordboka
2
oppslagsord
velkomen
1
I
,
velkommen
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
velkomen
(
2
II)
Tyding og bruk
Døme
bli helsa med eit hjarteleg
velkomen
Artikkelside
velkomen
2
II
,
velkommen
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
velkominn
Tyding og bruk
som ein gjerne ser hos seg
Døme
ynskje nokon
velkomen
;
alle er velkomne
kjærkomen
Døme
ei
velkomen
melding
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100