Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
5 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

vagge

verb

Opphav

norrønt vaga ‘rugge’; beslektet med veie

Betydning og bruk

bevege seg (langsomt) fra den ene siden til den andre
Eksempel
  • stå og vagge;
  • de satt og vagget fram og tilbake med hodet;
  • vagge langsomt framover;
  • hun vagget på føttene
  • brukt som adjektiv:
    • ha en vaggende gange
Artikkelside

vogge 1, vugge 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt vagga; av vagge

Betydning og bruk

  1. spedbarnsseng med meier som kan rugges
    Eksempel
    • ligge i vogga
  2. i overført betydning: sted der noe begynner
    Eksempel
    • Morgedal er skisportens vogge

Faste uttrykk

  • fra vogge til grav
    hele livet
Artikkelside

Nynorskordboka 3 oppslagsord

vagge 2

vagga

verb

Opphav

norrønt vaga ‘rugge’; samanheng med vege (2

Tyding og bruk

røre seg (seint) frå den eine til den andre sida;
Døme
  • båten vaggar;
  • han vagga langsamt framover;
  • dei sat og vagga fram og tilbake med hovudet
  • brukt som adjektiv:
    • ha ei vaggande gonge
Artikkelside

vagg

substantiv hankjønn

vagge 1

substantiv hokjønn

Opphav

av engelsk wagon

Tyding og bruk

skjenevogn med kasse som kan tippast (3
Døme
  • steinen vart frakta med vagg
Artikkelside

vogge 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vagga; av vagge (2

Tyding og bruk

  1. spedbarnsseng med meier som kan ruggast
    Døme
    • liggje i vogga
  2. i overført tyding: stad der noko begynner
    Døme
    • Morgedal er skisportens vogge

Faste uttrykk

  • frå vogga til grava
    heile livet
Artikkelside