Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
10 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 10 oppslagsord

vêre 5, vere 5

vêra, vera

verb

Opphav

norrønt viðra; av vêr (2

Tyding og bruk

  1. snuse, få teven av
    Døme
    • elgen vera mot vinden;
    • hunden vera viltet
  2. i overført tyding: ane (2
    Døme
    • vêre sensasjon
Artikkelside

øne

øna

verb

Opphav

jamfør svensk målføre stå å öna ‘ikkje bli ferdig’; kanskje samanheng med ande (2

Tyding og bruk

  1. stire lenge sanselaust, fortulla, vilt eller tvilrådig;
    glane, stire måpande, i stor undring eller dumt (på noko)
    Døme
    • bjørnen er visst i nærleiken, krøtera står og øner oppover;
    • stå ikkje så og øn!
    • ungane ønte på dei framande
  2. om skremt dyr: vêre, blåse i nasen
  3. vente og stunde lenge
    Døme
    • kua øner etter mat
  4. gå ikring utan mål;
    tulle ikring
    Døme
    • dei gjekk og ønte oppe heile natta;
    • han ønte seg bort i skogen – tulla seg bort
  5. kjenne seg svimren;
  6. tale fortulla og ugreitt;
  7. refleksivt:
    Døme
    • han står berre og øner seg i arbeidet

Faste uttrykk

  • øne bort
    uvite
  • øne seg inn på
    vri seg inn på nokon med tullsnakk og renging
  • øne seg
    late som ein er i verksemd; finne på ap og fjas
Artikkelside

vêrhår, verhår

substantiv inkjekjønn

Opphav

av vêre (5

Tyding og bruk

hos somme pattedyr: lang bust på overleppa som tener til sansereiskap
Artikkelside

teve 3

teva

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt þefa

Tyding og bruk

  1. puste, ande (tungt), pese
  2. vêre, snuse, lukte (på)
  3. lukte vondt, spreie vond lukt;
Artikkelside

tefte

tefta

verb

Tyding og bruk

om dyr: lukte, snuse granskande, vêre;
i overført tyding: prøve å kome på sporet av
Døme
  • tefte noko mistenkjeleg
Artikkelside

snut, snute 2

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med norrønt snuðra ‘snuse, vêre’

Tyding og bruk

  1. ytste del av munn og nase på eit dyr
    Døme
    • hunden slikka seg om snuten
  2. på folk, nedsetjande: munn, kjeft
    Døme
    • hald snuten din!
  3. framstikkande del av noko;
    Døme
    • sko med lange snutar

Faste uttrykk

  • dra snuten til seg
    òg: dra seg attende igjen
Artikkelside

sneve

sneva

verb

Opphav

av snev

Tyding og bruk

Artikkelside

snaske

snaska

verb

Opphav

samanheng med snase

Tyding og bruk

Artikkelside

snase

snasa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

kanskje samanheng med nos og snuse

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det snasar godt
  2. lukte på;
Artikkelside

snuse

snusa

verb

Opphav

kanskje frå lågtysk; truleg samanheng med snut

Tyding og bruk

  1. kjenne lukta av noko med å dra vêret gjennom nasen;
    nase (2, vêre
    Døme
    • bikkja snuste og slikka
    • spionere
      • gå og snuse;
      • snuse etter noko
    • lukte granskande
      • hunden snuste på meg
  2. bruke, ta snus (1, 1)

Faste uttrykk

  • snuse i
    stikke nasen i (sakene til anna folk)
  • snuse opp
    spore opp
Artikkelside