Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
81 treff

Bokmålsordboka 38 oppslagsord

utfor 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

alpin (2) skidisiplin der en skal kjøre ned en bratt løype raskest mulig;
Eksempel
  • vinne utfor i årets NM;
  • bli nummer tre i utfor
Artikkelside

utfor 2

preposisjon

Betydning og bruk

  1. ut og nedover;
    ned av, ned fra
    Eksempel
    • falle utfor brygga;
    • kjøre utfor veien;
    • sette utfor svære bakker
  2. på utsiden eller andre siden av noe;
    Eksempel
    • stå utfor døra;
    • fisken vakte rett utfor bryggekanten
  3. brukt som adverb: i retning nedover;
    ut og nedfor;
    nedover
    Eksempel
    • han nølte før han satte utfor
Artikkelside

styrte

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. rase, strømme eller falle nedover uten styring
    Eksempel
    • elva styrtet utfor stupet;
    • skiløperne styrtet utfor en skrent;
    • passasjerfly styrtet;
    • tårnet styrtet sammen
  2. få noe eller noen til å falle sammen eller falle ned;
    støte, tømme, kaste ned
    Eksempel
    • styrte noe i avgrunnen;
    • styrte lasset i fyllinga
  3. drikke noe raskt
    Eksempel
    • styrte ned et glass vann;
    • hun styrtet en øl på åtte sekunder
  4. bevege seg i høy fart;
    Eksempel
    • styrte på dør
  5. i overført betydning: begynne å gjøre noe uten planlegging;
    Eksempel
    • styrte seg ut i dristige spekulasjoner
  6. i overført betydning: få noen ut av balanse, ut av posisjon eller i vanry;
    Eksempel
    • styrte regjeringen;
    • svindleren styrtet dem alle i ulykken
  7. kollapse eller dø;
    Eksempel
    • kua styrtet på båsen

Faste uttrykk

  • styrte om
    falle om
    • styrte om på gata
Artikkelside

styrtning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

bratt (fjell)skråning;
stup
Eksempel
  • falle utfor en styrtning
Artikkelside

kjøre

verb

Opphav

norrønt keyra

Betydning og bruk

  1. styre kjøretøy, maskin eller lignende
    Eksempel
    • lære å kjøre bil;
    • kjøre gravemaskin;
    • kjøre hundespann;
    • kjøre utfor veien;
    • de kjører snøskuteren til hytta;
    • skipperen kjørte båten langsomt inn i havna
  2. frakte eller skysse med et kjøretøy
    Eksempel
    • kjøre tømmer;
    • kan du kjøre meg hjem?
  3. om kjøretøy: være i fart;
    Eksempel
    • bussen kjører hver dag
  4. reise eller forflytte seg med et kjøretøy
    Eksempel
    • kjøre forbi;
    • kjøre med toget;
    • skal vi kjøre eller gå?
    • vi kjørte ti mil den dagen
  5. holde i gang;
    Eksempel
    • smelteverket kjører tre skift;
    • kjøre på for fullt
  6. sette i gang;
    Eksempel
    • kjøre en film;
    • operativsystemet gjør det mulig å kjøre programmer på maskinen;
    • de kjører forestillingen annenhver uke
  7. Eksempel
    • kjøre slalåm;
    • kjøre på rattkjelke
  8. Eksempel
    • kjøre kniven i noe;
    • kjøre noe fast
  9. Eksempel
    • kjøre noen på hodet ut

Faste uttrykk

  • kjøre hardt
    1. presse en motor opp i høy ytelse
    2. drive noen hardt;
      oppdra
  • kjøre i seg
    sluke mat eller drikke
  • kjøre inn
    1. ta i bruk noe nytt og få det til å fungere;
      jamfør innkjøring (3)
      • kjøre inn den nye bilen
    2. hente inn et forsprang;
      nå igjen
      • hun kjørte inn en annen skiløper i utforkjøringen;
      • kjøre inn igjen en forsinkelse
  • kjøre noe i grøfta
    ødelegge noe;
    vanstyre
    • de kjørte bedriften i grøfta
  • kjøre opp
    1. gjøre vei kjørbar;
      brøyte
      • de kjørte opp veien før påske
    2. ta sertifikat
  • kjøre over
  • kjøre seg fast
    bli stående, ikke komme lenger;
    komme opp i store vanskeligheter
  • komme ut å kjøre
    komme ut i vansker
Artikkelside

stup 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av stupe

Betydning og bruk

  1. hopp eller sprang (1, 2) med hodet først
    Eksempel
    • hun gjorde et stup over kanten
  2. øvelse i svømmesport;
    jamfør sviktstup og tårnstup
    Eksempel
    • bli norgesmester i stup
  3. bratt fjellvegg;
    kant av en høy fjellvegg
    Eksempel
    • et stup på 200 m;
    • gå utfor et stup
  4. stort, brått fall (2, 6)
    Eksempel
    • aksjekursen gjorde et stup under finanskrisen
Artikkelside

tordne

verb

Opphav

av torden

Betydning og bruk

  1. buldre og brake av torden
    Eksempel
    • lyne og tordne;
    • det tordnet hele dagen;
    • han ble alltid redd når det tordnet
  2. lage høy, buldrende lyd som av torden
    Eksempel
    • fossen tordnet utfor;
    • flyene tordner over oss
  3. i overført betydning: tale høyt og rasende;
    agitere sterkt, refse;
    jamfør tordentale
    Eksempel
    • hun tordnet mot politikerne
Artikkelside

storslalåm

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

slalåm i løype med større høydeforskjell og bredere porter enn i vanlig slalåm;
til forskjell fra slalåm (1), utfor (1 og super-G
Artikkelside

utkjørsel

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. sted der en kjører ut fra hus, plass, port eller lignende
    Eksempel
    • stenge utkjørselen;
    • få ny og trafikksikker utkjørsel
  2. utvidelse av veibanen der en kan kjøre ut
    Eksempel
    • bilen hang delvis utfor en utkjørsel ved tunnelen
  3. det å kjøre ut;
    Eksempel
    • vær forsiktig under utkjørselen!
    • trykking, pakking og utkjørsel av aviser
Artikkelside

utforløype

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

løype som brukes til utfor (1
Artikkelside

Nynorskordboka 43 oppslagsord

utfor

substantiv ubøyeleg

Tyding og bruk

alpin (2) skidisiplin der ein skal køyre ned ei bratt løype raskast mogleg;
Døme
  • bli nummer to i VM i utfor;
  • vinne utfor
Artikkelside

utfor 2

preposisjon

Tyding og bruk

  1. ut og nedover;
    ned av, ned frå
    Døme
    • dette utfor stupet;
    • renne utfor bakken;
    • køyre utfor vegen
  2. på utsida eller andre sida av noko;
    Døme
    • bli med utfor veggen;
    • stå utfor døra;
    • fisken vaka rett utfor kaien
  3. brukt som adverb: i retning nedover;
    ut og nedfor;
    Døme
    • bilen tippa utfor
Artikkelside

støyte

støyta

verb

Opphav

norrønt steyta

Tyding og bruk

  1. føre noko inn i, i mot eller gjennom noko med stor kraft;
    Døme
    • støyte spydet i målskiva;
    • han støytte stokken i golvet
  2. føre noko vekk frå seg med stor kraft;
    Døme
    • støyte kule;
    • dei støyter båten frå land;
    • ho støytte bilen utfor eit stup
  3. knuse med noko hardt
    Døme
    • støyte hol på isen med ei jernstong;
    • ho støytte peparen i mortaren
  4. råke ei hindring;
    renne mot noko;
    Døme
    • båten støytte hardt mellom bårene;
    • bilane støytte saman;
    • støyte mot kvarandre
  5. blåse kort og kraftig
    Døme
    • støyte i eit horn;
    • han støyter i nasen
  6. gjere nokon fornærma eller utilpass;
    fornærme, krenkje
    Døme
    • eg meinte ikkje å støyte deg;
    • kjenne seg støytt over noko
    • brukt som adjektiv:
      • verke støytande;
      • ein støytande spøk

Faste uttrykk

  • støyte bort
    vise (nokon) bort
  • støyte frå seg
    1. lage avstand til;
      ikkje ville vere saman med
      • støyte frå seg potensielle kjøparar;
      • han støytte barna sine frå seg
    2. om organ: ikkje lage naturleg samband med;
      ikkje ta opp i seg
      • kroppen støytte frå seg den nye nyra
  • støyte mot
    1. komme borti;
      råke (3, 1)
      • bilen støytte mot fortauskanten
    2. komme i konflikt med
      • dei to prinsippa støytter mot kvarandre;
      • vi støytte mot gamle tradisjonar
  • støyte på
    tilfeldig treffe på
    • eg støytte på naboen på butikken i dag
  • støyte saman
    bli sterkt usamde
    • dei støytte saman over budsjettet
  • støyte til
    kome i tillegg
    • komplikasjonar støytte til under vegs
  • støyte ut
    vise bort;
    stengje ute
Artikkelside

styrte

styrta

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. falle, rase eller strøyme nedover utan styring
    Døme
    • flyet styrta i havet;
    • elva styrta utfor stupet;
    • tårnet styrta saman
  2. få noko til å falle saman, falle nedover eller renne nedover;
    tømme, slå ut med fart
    Døme
    • styrte lasset i fyllinga;
    • styrte noko i avgrunnen
  3. drikke noko raskt
    Døme
    • styrte ned eit glas vatn;
    • han styrta ein øl
  4. flytte seg i høg fart;
    Døme
    • han styrtar på dør
  5. i overført tyding: begynne å gjere noko utan planlegging;
    Døme
    • styrte seg ut i dristige spekulasjonar
  6. i overført tyding: få nokon ut av balanse, ut av posisjon eller i vanry;
    Døme
    • styrte regjeringa;
    • svindlaren styrta dei alle i ulykka
  7. kollapse eller døy;
    Døme
    • kua styrta på båsen;
    • han gjekk til han styrta

Faste uttrykk

  • styrte om
    falle om
    • styrte om på gata
Artikkelside

trinn 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå bokmål; samanheng med tre (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • høyre trinn utfor døra
  2. tverrtre til å stå på;
  3. grad eller punkt i ein skala;
Artikkelside

trakk, tråkk 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt traðk, traðkr

Tyding og bruk

  1. det å trakke (1);
    gang att og fram;
    Døme
    • eit stendig trakk utanfor døra;
    • eit fælt trakk av turistar
  2. opptrakka spor av dyr eller menneske;
    Døme
    • trakk etter haren
  3. gardsplass, tun;
    Døme
    • trakket utfor døra
Artikkelside

våle 3

våla

verb

Opphav

samanheng med norrønt válað(i) ‘naud, hjelpeløyse’

Tyding og bruk

  1. somle, tulle;
    ikkje få gjort noko
  2. vildre ikring
    Døme
    • våle seg utfor fjellet
  3. snakke utydeleg;
    snakke tøvete eller ufint
Artikkelside

toppe seg

Tyding og bruk

Sjå: toppe
  1. stikke opp;
    lage topp
    Døme
    • skybankane toppar seg;
    • snøen toppa seg utfor vindauget
  2. nå eit høgdepunkt;
    Døme
    • dramaet toppa seg i eit mord;
    • handelen toppar seg i desember;
    • kaoset toppa seg da statsministeren gjorde eit kuppforsøk
Artikkelside

toppe

toppa

verb

Tyding og bruk

  1. ha den høgaste eller beste rangeringa
    Døme
    • Viking toppar i første divisjon;
    • oktober toppar når det gjeld trafikkulykker;
    • våren toppar lista over årstider nordmenn likar best
  2. overgå, slå (2, 3);
    vere betre enn
    Døme
    • denne bragda blir vanskeleg å toppe
  3. lage ein topp på;
    leggje øvst
    Døme
    • topp gjerne salaten med valnøtter;
    • pizzaen var toppa med fleire typar ost
  4. lage eller utvikle topp eller aks
    Døme
    • treet toppar dårleg;
    • knip av dei øvste skota slik at planta toppar seg betre
  5. fjerne eller hogge toppen av
    Døme
    • toppe eit tre

Faste uttrykk

  • toppe forma
    arbeide for å få den beste fysiske forma;
    få ein formtopp
  • toppe laget
    setje inn dei beste
  • toppe seg
    1. stikke opp;
      lage topp
      • skybankane toppar seg;
      • snøen toppa seg utfor vindauget
    2. nå eit høgdepunkt;
      kulminere
      • dramaet toppa seg i eit mord;
      • handelen toppar seg i desember;
      • kaoset toppa seg da statsministeren gjorde eit kuppforsøk
Artikkelside

storslalåm

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

skirenning i ei løype med større høgdeskilnad og breiare portar enn vanleg slalåm;
til skilnad frå slalåm (1), utfor og super-G
Artikkelside