Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
69 treff

Bokmålsordboka 34 oppslagsord

utfor 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

jamfør super-G;
fartspreget alpin skiøvelse som kjøres i en avmerket løype med høydeforskjell på opptil 1100 m
Eksempel
  • vinne utfor i årets NM;
  • bli nummer tre i utfor
Artikkelside

utfor 2

preposisjon

Betydning og bruk

  1. bratt nedover, utenfor (og nedover)
    Eksempel
    • falle utfor brygga;
    • kjøre utfor veien
  2. særlig på ski:
    Eksempel
    • sette utfor svære bakker
  3. som adverb:
    Eksempel
    • han nølte før han satte utfor
Artikkelside

vipp 2

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av vippe (3

Betydning og bruk

vippende bevegelse
Eksempel
  • gjøre et vipp med stjerten

Faste uttrykk

  • på vippen
    • i ferd med å vippe
      • bilen ble stående på vippen utfor veien
    • på et punkt der ett utfall er like sannsynlig som et annet
      • de prøver å få velgere på vippen til å stemme på seg
    • like ved en endring
      • bandet står på vippen til å slå gjennom
    • i politikk: med den avgjørende stemmen (1;
      i vippeposisjon
      • bruke makten som parti på vippen til å markere egen politikk
Artikkelside

velte 2

verb

Opphav

norrønt velta

Betydning og bruk

  1. intransitivt: rulle over ende, utfor;
    kante (1), kantre
    Eksempel
    • traktoren veltet i skråningen;
    • steinene veltet nedover fjellsiden
  2. intransitivt: strømme, komme fram i stor mengde
    Eksempel
    • røyken veltet fram;
    • snøen bare veltet ned
  3. transitivt: få til å velte (2, 1), rulle over ende, utfor
    Eksempel
    • velte stein ut av åkeren;
    • grisen veltet seg i gjørma
    • i overført betydning:
      • velte en regjering, en plan;
      • velte ansvaret over på andre;
      • velte seg i overflod
Artikkelside

tarpeisk

adjektiv

Opphav

etter latin mons Tarpeius, skrent ved Kapitol i det gamle Roma der en pleide å styrte forrædere og forbrytere utfor

Faste uttrykk

  • Den tarpeiske klippe
    utgangspunktet for fornedrelse
    • politikeren nærmer seg Den tarpeiske klippe;
    • det er kort vei fra Kapitol til Den tarpeiske klippe
Artikkelside

styrte

verb

Opphav

fra lavtysk; samme opprinnelse som sturte

Betydning og bruk

  1. rase, strømme, falle (ned)
    Eksempel
    • elva styrtet utfor stupet;
    • skiløperne styrtet utfor en skrent;
    • passasjerfly styrtet;
    • styrte ned;
    • tårnet styrtet sammen
  2. støte, kaste ned
    Eksempel
    • styrte noen i avgrunnen
  3. Eksempel
    • styrte på dør

Faste uttrykk

  • styrte om
    falle om
Artikkelside

klippe 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. bratt fjell;
    Eksempel
    • steile klipper;
    • falle utfor en bratt klippe
  2. i overført betydning: noe som er stødig og urokkelig
    Eksempel
    • en klippe i midtforsvaret;
    • være en klippe i stormen

Faste uttrykk

  • Den tarpeiske klippe
    utgangspunktet for fornedrelse
    • politikeren nærmer seg Den tarpeiske klippe;
    • det er kort vei fra Kapitol til Den tarpeiske klippe
Artikkelside

kjøre

verb

Opphav

norrønt keyra

Betydning og bruk

  1. styre kjøretøy, maskin eller lignende
    Eksempel
    • lære å kjøre bil;
    • kjøre gravemaskin;
    • kjøre hundespann;
    • kjøre utfor veien
  2. frakte eller skysse med et kjøretøy
    Eksempel
    • kjøre tømmer;
    • kan du kjøre meg hjem?
  3. om kjøretøy: være i fart;
    Eksempel
    • bussen kjører hver dag
  4. reise eller forflytte seg med et kjøretøy
    Eksempel
    • kjøre forbi;
    • kjøre med toget;
    • skal vi kjøre eller gå?
    • vi kjørte ti mil den dagen
  5. holde i gang;
    Eksempel
    • smelteverket kjører tre skift;
    • kjøre på for fullt
  6. sette i gang;
    Eksempel
    • kjøre en film;
    • operativsystemet gjør det mulig å kjøre programmer på maskinen;
    • de kjører forestillingen annenhver uke
  7. Eksempel
    • kjøre slalåm;
    • kjøre på rattkjelke
  8. Eksempel
    • kjøre kniven i noe;
    • kjøre noe fast
  9. Eksempel
    • kjøre noen på hodet ut

Faste uttrykk

  • kjøre hardt
    • presse en motor opp i høy ytelse
    • drive noen hardt;
      oppdra
  • kjøre i seg
    sluke mat eller drikke
  • kjøre inn
    • ta i bruk noe nytt og få det til å fungere;
      jamfør innkjøring (3)
      • kjøre inn den nye bilen
    • hente inn et forsprang;
      nå igjen
      • hun kjørte inn en annen skiløper i utforkjøringen;
      • kjøre inn igjen en forsinkelse
  • kjøre noe i grøfta
    ødelegge noe;
    vanstyre
    • de kjørte bedriften i grøfta
  • kjøre opp
    • gjøre vei kjørbar;
      brøyte
      • de kjørte opp veien før påske
    • ta sertifikat
  • kjøre over
  • kjøre seg fast
    bli stående, ikke komme lenger;
    komme opp i store vanskeligheter
  • komme ut å kjøre
    komme ut i vansker
Artikkelside

grøft

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt grǫftr; beslektet med grave (2

Betydning og bruk

gravd (åpen eller gjenfylt) renne i jorda til å lede bort vann eller legge ned rør, kabler eller lignende
Eksempel
  • grave grøfter;
  • en åpen grøft

Faste uttrykk

  • i grøfta
    • utfor veien
      • bilen kjørte i grøfta
    • inn i en destruktiv tilstand
      • kjøre forretningen i grøfta;
      • hindre at økonomien havner i grøfta
Artikkelside

fryd

substantiv hankjønn

Opphav

fra dansk; jamfør norrønt frygð ‘herlighet’

Betydning og bruk

inderlig glede, lykke
Eksempel
  • alt er fryd og glede;
  • fryd og gammen;
  • hun hoppet utfor med skrekkblandet fryd;
  • det skal være meg en sann fryd å hjelpe til

Faste uttrykk

  • en fryd for øyet
    vakkert å se på
    • illustrasjonene er en fryd for øyet
Artikkelside

Nynorskordboka 35 oppslagsord

utfor 1

substantiv ubøyeleg

Tyding og bruk

Døme
  • vinne utfor;
  • NM i utfor
Artikkelside

utfor 2

preposisjon

Tyding og bruk

  1. Døme
    • bli med utfor veggen;
    • stå utfor døra
  2. ned av, ned frå
    Døme
    • dette utfor stupet;
    • køyre utfor (vegen)
  3. Døme
    • renne utfor bakken
Artikkelside

tarpeisk

adjektiv

Opphav

etter latin mons Tarpeius, skrent ved Kapitol i det gamle Roma der ein pla styrte forrædarar og forbrytarar utfor

Faste uttrykk

  • Den tarpeiske klippa
    utgangspunktet for fornedring
    • ho styrtar utfor Den tarpeiske klippa og mistar all makt;
    • det er ikkje langt frå Kapitol til Den tarpeiske klippa
Artikkelside

klippe 1

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom bokmål; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. bratt fjell;
    Døme
    • steile klipper;
    • falle utfor ei bratt klippe
  2. i overført tyding: noko som er stødig og urokkeleg
    Døme
    • ei klippe i midtforsvaret;
    • vere ei klippe i stormen

Faste uttrykk

  • Den tarpeiske klippa
    utgangspunktet for fornedring
    • ho styrtar utfor Den tarpeiske klippa og mistar all makt;
    • det er ikkje langt frå Kapitol til Den tarpeiske klippa
Artikkelside

vipp 2

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av vippe (3

Tyding og bruk

vippande rørsle
Døme
  • gjere ein vipp med foten

Faste uttrykk

  • på vippen
    • i ferd med å vippe
      • bilen hadde rulla utfor vegen og låg på vippen
    • på eit punkt der eitt utfall er like sannsynleg som eit anna
      • få veljarar på vippen til å ta standpunkt
    • like ved ei endring
      • laget er på vippen til å rykkje opp i tredje divisjon
    • i politikk: med den avgjerande røysta;
      i vippeposisjon
      • etter valet vart Venstre sitjande på vippen
Artikkelside

velte 3

velta

verb

Opphav

norrønt velta; av velte (2

Tyding og bruk

  1. støyte, rulle (noko(n)) over ende, utfor;
    få til å velte (2
    Døme
    • velte storstein or åkeren;
    • grisen velte seg i gjørma
    • i ordtøke
      • lita tue kan velte stort lass – ein småting kan ha stor verknad
    • i overført tyding
      • velte seg i overflod;
      • velte spelet, ei regjering;
      • velte ansvaret over på andre
  2. intransitivt: rulle (2, 1) over ende;
    Døme
    • kua, steinane velte
  3. intransitivt: strøyme, kome fram i stor mengd;
    Døme
    • røyken velte fram;
    • snøen berre velte ned
Artikkelside

tikse 2

tiksa

verb

Opphav

truleg av tikke (2

Tyding og bruk

  1. flyge, renne (gardimellom)
    Døme
    • bilen tiksa utfor vegen
  2. i uttrykk:
    Døme
    • tiks (deg ut)! – ha deg ut!

Faste uttrykk

  • tikse ut
    jage (nokon) på dør
Artikkelside

støyte

støyta

verb

Opphav

norrønt steyta; samanheng med stutt

Tyding og bruk

  1. Døme
    • støyte spydet i noko(n);
    • støyte stokken i golvet
    • knuse med støytar
      • støyte hol på isen med ei jernstong;
      • støyte sund noko i ein mortar
  2. Døme
    • støyte kule;
    • støyte båten frå land;
    • støyte alle frå seg;
    • støyte nokon utfor eit stup
  3. råke ei hindring;
    renne mot noko;
    Døme
    • båten støytte hardt mellom bårene
  4. blåse kort og kraftig
    Døme
    • støyte i eit horn;
    • støyte i nasen
  5. Døme
    • eg meinte ikkje å støyte deg;
    • bli, kjenne seg støytt over noko
    • i presens partisipp: som skaper motvilje
      • verke støytande
  6. i faste uttrykk

Faste uttrykk

  • støyte bort
    vise (nokon) bort
  • støyte mot
    råke eit problem
    • støyte mot ein mur av uvilje
  • støyte på
    tilfeldig treffe på
    • eg støytte på naboen på butikken i dag
  • støyte saman
    bli sterkt usamde
    • dei støytte saman over budsjettet
  • støyte til
    kome i tillegg
    • komplikasjonar støytte til under vegs
  • støyte ut
    vise bort;
    stengje ute
Artikkelside

styrte

styrta

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. falle, rase, strøyme (ned)
    Døme
    • flyet styrta i havet;
    • styrte ned;
    • elva styrta utfor stupet
  2. tømme, slå ut med fart
    Døme
    • styrte lasset i fyllinga
    • kaste, støyte ned
      • styrte nokon i avgrunnen
    • felle (3
      • styrte regjeringa
    • kaste (2
      • styrte ein i ulykka;
      • styrte seg ut i dristige spekulasjonar
  3. Døme
    • styrte på dør
  4. falle om
    Døme
    • han gjekk til han styrta
Artikkelside

skamslå

verb

Tyding og bruk

slå forderva;
gje kraftig juling
Døme
  • bli skamslått i eit slagsmål

Faste uttrykk

  • skamslå seg
    slå seg kraftig
    • han fall utfor skrenten og skamslo seg
Artikkelside
Side 1 av 4