Bokmålsordboka
utkjøring
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en utkjøring | utkjøringen | utkjøringer | utkjøringene |
| hunkjønn | ei/en utkjøring | utkjøringa | ||
Betydning og bruk
- det å kjøre ut