Bokmålsordboka
utkjøring
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en utkjøring | utkjøringen | utkjøringer | utkjøringene |
| hunkjønn | ei/en utkjøring | utkjøringa | ||
Betydning og bruk
- det å kjøre ut;
Eksempel
- utkjøring av varer
- sted der en kjører ut fra hus, plass, port eller lignende;