Avansert søk

20 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

tupp 1

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som topp (1 i betydning 2 på grunn av hanekammen

Betydning og bruk

  1. ytterste spisse eller smalnende del av noe
    Eksempel
    • fingertupp, skitupp, skotupp

tupp 2

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

lett spark med sko- eller støveltupp
Eksempel
  • gi ballen et tupp

tupp 3

interjeksjon

Betydning og bruk

lokkeord til høns (gjentatt mange ganger)

tuppe 2

verb

Betydning og bruk

særlig i fotball: sparke med sko- eller støvelspissen
Eksempel
  • tuppe ballen i mål

tipp 1

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med tapp (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • tippen av sverdet

topp 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt toppr; beslektet med tupp (1

Betydning og bruk

  1. øverste del av noe
    Eksempel
    • toppen av bakken
  2. Eksempel
    • være ør i toppen;
    • fra topp til tå
  3. kort overdel
  4. samling av hår eller fjær på hode på menneske eller dyr
  5. øverste sjikt
    Eksempel
    • toppene i næringslivet
  6. Eksempel
    • ulykkesstatistikken nådde en ny topp i august
    • høyeste grad;
      maksimum
      • dette er toppen (av hva man skal finne seg i)
  7. i bestemt form entall brukt som adverb: høyst;
    maksimalt
    Eksempel
    • det var toppen to passasjerer i hver bil

Faste uttrykk

  • gå til topps
  • på topp
    på høyeste og beste nivå
    • formen er på topp
  • på toppen
    i tillegg til noe (allerede bra eller dårlig)
    • på toppen av det hele gikk han ut med skolens høyeste karakterer;
    • på toppen av alt fikk jeg avslag på søknaden;
    • og hun fikk lønnsforhøyelse på toppen
  • ti på topp
    de ti mest populære
  • toppen av isfjellet
    det lille som kommer til syne, som en kjenner til (fordi det aller meste av isfjellet ligger under vann)
  • toppen på kransekaka
    også i overført betydning: det beste, likeste av noe
  • være i toppen
    være den beste eller blant de beste
    • de er i toppen av serien
  • være på toppen
    være best

bjekso

substantiv hankjønn

Opphav

av finsk pieksu

Betydning og bruk

høy lærstøvel med oppbøyd tupp foran

skotupp

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

fremste, smalnende ende på en sko;
tupp (1, 1) på sko

Nynorskordboka 12 oppslagsord

tupp 1

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som topp (2: tyding 2 på grunn av hanekammen

Tyding og bruk

  1. ytste, spisse eller avsmalnande ende av noko (langvore);

Faste uttrykk

tupp 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

lett spark med skotuppen

tupp 3

interjeksjon

Opphav

jamfør tupp (1, 2) og tuppe (1, 1)

Tyding og bruk

lokkeord til høns (sagt fleire gonger)

tuppe 2

tuppa

verb

Tyding og bruk

  1. nappe varsamt i;
    nappe ut or
    Døme
    • tuppe (ut) bos frå trøya
  2. sparke (noko) lett med skospissen
    Døme
    • tuppe ballen i mål

tipp 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med tapp (1 og topp (2

Tyding og bruk

Døme
  • tippen av sverdet

topp 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt toppr; samanheng med tupp (1

Tyding og bruk

  1. øvste del (av noko)
    Døme
    • toppen av bakken
  2. Døme
    • vere ør i toppeni hovudet;
    • frå topp til tå
  3. samling av hår eller fjør på hovud på menneske eller dyr;
    Døme
    • hårtopp
  4. overdel på kvinnedrakt
  5. øvste sjikt
    Døme
    • toppane i samfunnetdei leiande
  6. Døme
    • dollarkursen nådde ein ny topp
    • høgste grad, maksimum
      • dette er toppen (av kva ein skal finne seg i)!
  7. i bunden form eintal brukt som adverb: i det høgste;
    maksimalt
    Døme
    • han får toppen 10 prosent av røystene

Faste uttrykk

  • gå til topps
  • liggje på topp
    vere blant dei beste
    • laget ligg på topp i serien;
    • sjølvsagt ligg Noreg på topp
  • på toppen
    i tillegg til noko (allereie bra eller dårleg)
    • på toppen av det heile blei ho kåra til den beste spelaren i turneringa;
    • på toppen av det allereie store lånet, satte banken opp renta;
    • på toppen kjem 25 % skatt
  • ti på topp
    dei ti mest populære
  • toppen av isfjellet
    òg overf: det ein kan registrere når det meste er løynt
  • toppen på kransekaka
    òg overf: det beste, det som kjem til slutt
  • vere på topp
    kjenne maksimum av velvære
    • formen er på topp i dag

på tuppane

Tyding og bruk

spent (1 (på utfallet frå ei hending);
Sjå: tupp

typpe

typpa

verb

Opphav

norrønt typpa; av topp (2 og tupp (1

Tyding og bruk

  1. lage ein topp (av), setje opp i ein topp
  2. ta toppen av
    Døme
    • typpe graset

tuppe 1

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør tupp (1, 2)

Tyding og bruk

  1. kjælande eller nedsetjande nemning for (lita, lubben) jente eller kvinne
    Døme
    • tuppa mi

kagg 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt kǫgull ‘liten knoke, tupp’,

Tyding og bruk

handtak (på orv);
knagg (på båtratt)