Bokmålsordboka
tipp 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tipp | tippen | tipper | tippene |
Opphav
beslektet med tappBetydning og bruk
ytterste del, spiss, særlig av legemsdel
Eksempel
- haketipp, haletipp, nesetipp