Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

tronfølge

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk Thronfolge; av følge (

Betydning og bruk

rett] til å overta tronen (1
Eksempel
- prinsen frasa seg tronfølgen
rekkefølge for tronarvinger
Eksempel
- hun er nummer sju i tronfølgen

suksesjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

rekkefølge (1), arvefølge, tronfølge (2)

Faste uttrykk

apostolisk suksesjon
i katolisismen: ubrutt rekke av innviede biskoper tilbake til apostlene

Nynorskordboka 1 oppslagsord

tronfølgje, tronfylgje, tronfølge

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

rett til å ta over ei trone (1, 2)
Døme
- seie frå seg tronfølgja
rekkjefølgje for tronarvingar
Døme
- vere nummer fem i tronfølgja