Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
138 treff

Bokmålsordboka 71 oppslagsord

terreng

substantiv intetkjønn

Opphav

av fransk terrain; jamfør latin terra ‘jord’

Betydning og bruk

  1. lende, (fri) mark
    Eksempel
    • ulendt terreng;
    • huset lå fint til i terrenget
  2. i overført betydning: saksområde, fagområde
    Eksempel
    • det politiske terrenget

Faste uttrykk

  • ligge lavt i terrenget
    ikke markere seg
    • hun valgte å ligge lavt i terrenget for ikke å vekke anstøt
  • sondere terrenget
    • undersøke et terreng (1) grundig
    • skaffe seg oversikt over en situasjon eller et forhold
  • tape terreng
    miste makt, popularitet eller lignende
    • tape terreng på verdensmarkedet
  • vinne terreng
    ha framgang
Artikkelside

lettgått

adjektiv

Betydning og bruk

som er lett å gå
Eksempel
  • en tur i lettgått terreng
Artikkelside

topograf

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk topos ‘sted’ og -graf

Betydning og bruk

person som skildrer terreng og landskap med tanke på terreng, bebyggelse, natur og lignende;
person med topografi som fag;
Artikkelside

sondere terrenget

Betydning og bruk

  1. undersøke et terreng (1) grundig
  2. skaffe seg oversikt over en situasjon eller et forhold
Artikkelside

tape terreng

Betydning og bruk

miste makt, popularitet eller lignende;
Eksempel
  • tape terreng på verdensmarkedet
Artikkelside

ligge lavt i terrenget

Betydning og bruk

ikke markere seg;
Eksempel
  • hun valgte å ligge lavt i terrenget for ikke å vekke anstøt
Artikkelside

tannstangbane

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

jernbane som brukes i bratt terreng, der tannhjul på lokomotivets underside griper inn i en tannstang som ligger mellom skinnene
Artikkelside

tråkke opp

Betydning og bruk

lage spor eller vei i terreng eller snø;
Eksempel
  • tråkke opp en sti;
  • hun tråkket opp en skiløype
Artikkelside

vinne terreng

Betydning og bruk

ha framgang;
Artikkelside

bratt

adjektiv

Opphav

norrønt brattr

Betydning og bruk

  1. som heller kraftig;
    Eksempel
    • en bratt fjellside;
    • bratt og ulendt terreng
    • brukt som adverb:
      • veien stiger bratt;
      • fjellet skråner bratt ned mot fjorden
  2. om forhold som kan illustreres som en kurve i et diagram: brå og kraftig
    Eksempel
    • et bratt fall i oljeprisen;
    • være forberedt på en bratt læringskurve
    • brukt som adverb:
      • keeperens formkurve pekte bratt oppover
  3. om kroppsholdning: rank (1), rett (3, 1)
    Eksempel
    • hun var bratt i nakken
Artikkelside

Nynorskordboka 67 oppslagsord

terreng

substantiv inkjekjønn

Opphav

av fransk terrain; jamfør latin terra ‘jord’

Tyding og bruk

  1. lende, mark, område (særleg utanfor tettbygde strøk)
    Døme
    • i bratt terreng;
    • huset låg fint til i terrenget
  2. i overført tyding: saksområde, fagområde
    Døme
    • det politiske terrenget

Faste uttrykk

  • liggje lågt i terrenget
    ikkje markere seg
    • ho låg lågt i terrenget for ikkje å irritere han
  • sondere terrenget
    • granske eit terreng (1) grundig
    • skaffe seg oversyn over ein situasjon eller eit tilhøve
  • tape terreng
    miste makt, popularitet eller liknande
    • regjeringa tapar terreng i høve til opposisjonspartia
  • vinne terreng
    ha framgang
Artikkelside

tungvinn, tungvint

adjektiv

Tyding og bruk

  1. tung å bruke, arbeidskrevjande, ulagleg, upraktisk, omstendeleg, gammaldags
    Døme
    • tungvinn reiskap;
    • tungvinn ordning;
    • tungvinn gardsdrift;
    • ikkje gjer det så tungvint
  2. Døme
    • tungvint terreng
  3. om person: tung og sein i rørslene
Artikkelside

ulempeleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ulempeleg terreng, ordning
Artikkelside

topograf

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk topos ‘stad’ og -graf

Tyding og bruk

person som skildrar terreng og landskap med tanke på terreng, busetnad, natur og liknande;
person med topografi som fag;
Artikkelside

utilgjengeleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. uråd å kome til eller ferdast på
    Døme
    • utilgjengeleg terreng
  2. uråd eller vanskeleg å skjøne
    Døme
    • boka er utilgjengeleg for vanlege folk
  3. sperra for innsyn
    Døme
    • materialet er utilgjengeleg for forskarar
  4. vanskeleg å få kontakt med eller kome inn på;
    Døme
    • ha eit utilgjengeleg vesen
Artikkelside

tape terreng

Tyding og bruk

miste makt, popularitet eller liknande;
Sjå: tape, terreng
Døme
  • regjeringa taper terreng i høve til opposisjonspartia
Artikkelside

tape 2

tapa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt tapa

Tyding og bruk

  1. lide tap;
    miste
    Døme
    • tape ein formue;
    • tape på verksemda;
    • sjåføren tapte kontrollen over bilen
    • brukt som adjektiv:
      • tapt inntekt;
      • den tapte generasjonen
    • brukt som substantiv:
      • ta att det tapte
  2. lide nederlag;
    bli slått
    Døme
    • tape ein krig;
    • spelet er tapt
    • brukt som adjektiv:
      • den tapande part;
      • ei tapt sak

Faste uttrykk

  • det tapte paradiset
    forvunnen eller tapt lykketilstand
  • gje tapt
    gje opp, kome til kort
    • bortelaget måtte gje tapt etter ein jamn kamp
  • gå tapt
    gå til spille, bli borte
    • fleire menneskeliv gjekk tapt
  • ikkje vere tapt bak ei vogn
    ikkje vere rådvill i ein vanskeleg situasjon
  • ingenting å tape
    ingen reell risiko eller konsekvens
    • vi har ingenting å tape på å prøve
  • slaget er tapt
    sigeren eller målet er uoppnåeleg
    • innsjå at slaget er tapt;
    • slaget er tapt for dei som vil ha ny toglinje
  • tape på poeng
    tape ved å ha fått færrast poeng (i idrettar som boksing og bryting)
  • tape seg
    • bli ringare i utsjånad eller kvalitet;
      falme
      • ho har tapt seg sidan sist;
      • tape seg i verdi
    • bli (gradvis) borte;
      svinne bort
      • forelskinga tapar seg fort;
      • minnet tapte seg med åra
  • tape terreng
    miste makt, popularitet eller liknande
    • regjeringa taper terreng i høve til opposisjonspartia
Artikkelside

tannstongbane

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

jernbane som blir brukt i bratt terreng, der tannhjul på undersida av lokomotivet grip inn i ei tannstong som ligg mellom togskjenene
Artikkelside

stokk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stokkr, tyding 6 etter tysk; tyding 7 etter engelsk

Tyding og bruk

  1. felt trestamme
    Døme
    • tømmerstokk;
    • køyre stokkar til saga;
    • huset var tømra av svære stokkar;
    • bli stiv som ein stokk;
    • stå som ein stokk
  2. Døme
    • dørstokk;
    • sengestokk
  3. Døme
    • spaserstokk;
    • taktstokk;
    • gå med stokk
  4. liten målereiskap (av tre)
    Døme
    • gradestokk;
    • tommestokk
  5. (tjukk) stengel på visse planter
    Døme
    • rotstokk;
    • vinstokk
  6. langstrekt, rund malmførekomst
  7. Døme
    • arbeidsstokk;
    • kortstokk

Faste uttrykk

  • gå over stokk og stein
    • gå gjennom ulendt terreng
      • løypa gjekk over stokk og stein
    • skje på ein uvyrden og slurvete måte;
      vere ute av kontroll
      • prosjektet har gått litt over stokk og stein
Artikkelside

sondere

sondera

verb

Opphav

frå fransk, opphavleg ‘lodde vassdjupn’

Tyding og bruk

  1. i medisin: granske med sonde (1)
  2. granske noko for å skaffe seg oversyn;
    undersøkje, kartleggje
    Døme
    • sondere grunnlaget for samarbeid;
    • sondere stemninga blant partifellane

Faste uttrykk

  • sondere terrenget
    • granske eit terreng (1) grundig
    • skaffe seg oversyn over ein situasjon eller eit tilhøve
Artikkelside