Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
20 treff
Bokmålsordboka
3
oppslagsord
sut
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sút
Betydning og bruk
bekymring
,
sorg
(4)
Artikkelside
syte
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sýta
;
av
sut
Betydning og bruk
klage
(
2
II
, 1)
Eksempel
sutre og
syte
Faste uttrykk
syte for
ta seg av
;
sørge for
(2)
hun sytte for husrom
;
de syter for at turistene får oppleve noe
Artikkelside
sutre
verb
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
sut
Betydning og bruk
ynke seg
;
klynke
Eksempel
barnet
sutret
syte
Eksempel
han går og
sutrer
bestandig
Artikkelside
Nynorskordboka
17
oppslagsord
sut
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
sút
Tyding og bruk
uro i sinnet
;
sorg
(4)
Døme
suter og sorger
;
sitje att i gråt og sut
det å syte for noko eller nokon
;
omsut
Døme
ha sut for det som er heime
Artikkelside
sorg
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
sorg
Tyding og bruk
djup, langvarig kjensle av tap eller psykisk smerte
Døme
bere på ei stor sorg
;
sitje att i sorg
;
vere tyngd av sorg
som etterledd i ord som
kjærleikssorg
sjelesorg
offentleg markering av
sorg
(1)
etter ein nyleg avliden
som etterledd i ord som
hoffsorg
landesorg
klede som ein ber for å vise sorg
;
sørgjedrakt
Døme
ho ber sorg enno
kjensle av uro og otte
;
ank
(2)
,
sut
(2)
Døme
oppdage noko til si store sorg
;
sonen har valda dei mykje sorg
;
så var den sorga sløkt
som etterledd i ord som
næringssorg
pengesorg
Faste uttrykk
den tid den sorg
ta ikkje bekymringane på forskot
Artikkelside
syte
2
II
syta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
sýta
;
av
sut
Tyding og bruk
klage
(
2
II
, 1)
Døme
dei berre går og syter
Faste uttrykk
syte for
ta seg av
;
sørgje for
(2)
ho syter for mat og klede
;
ha mange å syte for
Artikkelside
fæle
2
II
fæla
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
fæla
Tyding og bruk
bli
eller
vere redd
;
ottast
Døme
han fæler når han spring gjennom skogen
;
det er ikkje noko å fælast for
gjere redd
;
skremme
Døme
du fæler meg
Faste uttrykk
fæle for
reddast for
;
ha sut for
det er ikkje noko å fæle for
fæle seg
vere redd, ottast, grue
Artikkelside
fri
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
vri
Tyding og bruk
om person, stat eller styre: som har eller gjev fulle politiske rettar
Døme
frie borgarar
;
innbyggjarane er frie
;
landet har ein fri riksskipnad
;
den frie verda
;
frie val
politisk sjølvstyrt
;
uavhengig
Døme
eit fritt land
;
eitt fritt folk
;
den frie pressa
verna av lova
;
trygg for åtak
Døme
ha fritt leide
ikkje innesperra
eller
i fangenskap
Døme
på fri fot
brukt som
adverb
sleppe fri
;
setje nokon fri
utan stengsel
eller
hinder (for ferdsel, rørsle, sikt
eller liknande
)
Døme
fritt armslag
;
fritt farvatn
;
fri bane
;
fritt utsyn
;
på fri mark
;
i Guds frie natur
brukt som
adverb
puste fritt
;
vekse fritt
;
falle fritt
;
garden ligg fritt til
ikkje kontrollert
eller
regulert (av det offentlege)
;
tillaten for alle
;
allmenn
,
open
Døme
fri konkurranse
;
den frie marknaden
;
fritt fiske
;
fritt tilgjenge
;
fritt ord
ikkje strengt bunden til reglar, mønster, førebilete
eller liknande
;
sjølvstendig
,
fordomsfri
Døme
fri oppseding
;
fri rytme
;
fri assosiasjon
;
fri fantasi
;
fri kjærleik
brukt som adverb
fritt omsett etter tysk
utan særleg påverknad
eller
omsyn av noko slag
;
uavhengig
,
upåverka
Døme
ha fritt val
;
av fri vilje
;
den frie viljen
;
på fritt grunnlag
;
fri utvikling
brukt som adverb
kunne velje fritt
;
stille nokon fritt
;
stå heilt fritt
utan særleg tvang, restriksjonar
eller liknande
Døme
leve eit fritt liv
brukt som
adverb
ha det fritt på jobben
lausriven frå band, plikter, ansvar og liknande
Døme
kjenne seg fri som fuglen
;
vere fri og frank
trygg, open og direkte
;
frimodig
,
beintfram
(1)
Døme
ha eit fritt blikk
;
føre eit fritt språk
;
det rådde ein fri tone i laget
;
vere fri av seg
;
får eg vere så fri å …
brukt som
adverb
dette meiner eg fritt
;
snakke fritt ut
som har (mellombels) fritak frå arbeid, skule eller andre plikter
;
friteken,
unnateken
Døme
ta seg fri frå skulen
;
ha fri frå jobben
;
eg vil be meg fri
;
sleppe fri frå militæret
som unngår
;
som er spart for
;
kvitt
(
3
III
, 1)
Døme
gå fri all sut
;
fri for angst
;
bli fri sjukdomen
ikkje skyldig
eller
innblanda
;
jamfør
frikjenne
Døme
kjenne nokon fri
;
dømme nokon fri
som er utan
;
tom
(1)
Døme
vere fri for mat
;
det er fritt for mus no
;
boka er fri for humor
som etterledd i ord som
alkoholfri
feberfri
feilfri
isfri
rentefri
brukt som etterledd i
samansetningar
: utan fare for
;
trygg, sikker
til dømes
dirkefri
frostfri
krympefri
rustfri
gratis
Døme
fri kost og losji
;
fri skyss
brukt som adverb
få boka fritt tilsend
i
fysikk
og kjemi: som ikkje er bunden til noko
;
ikkje i sambinding
Døme
frie elektron
;
fri energi
Faste uttrykk
det er ikkje fritt for
ein kan ikkje nekte for
det er ikkje fritt for at det breier seg ein viss skepsis
frie hender
full handlefridom
ho fekk frie hender til å lage ein ny radioserie
fritt fall
fall som ikkje blir hindra av mekanisk motstand
rask og kraftig nedgang i verdi, prestisje
eller liknande
verdsøkonomien var i fritt fall
gå fri
sleppe straff
;
sleppe unna
ha ryggen fri
vere sikra mot kritikk og åtak fordi ein handla etter reglane eller på andre måtar har gardert seg
vere sikra mot fysisk angrep bakfrå
i det fri
utandørs
frukost i det fri
ikkje vere fri for
måtte vedgå at nokon er eller gjer det som er nemnt
han er ikkje fri for å vere tjuvaktig
Artikkelside
sutre
sutra
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
sut
Tyding og bruk
ynke seg
;
klynke
Døme
barnet sutra og gret
syte
(
2
II)
Døme
han går alltid og sutrar og klagar
Artikkelside
sutlaus
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
sútlaust
adverb
‘sutlaust’
Tyding og bruk
utan
sut
(1)
;
roleg og lett i hugen
;
sorglaus
Døme
leve eit sutlaust liv
Artikkelside
sæle
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
sæla
;
samanheng
med
sæl
Tyding og bruk
stor og inderleg glede
eller
hugnad
;
lykke (i æva)
;
frelse
(
2
II
, 2)
Døme
sut og sæle
;
leve i sæle og fred
;
den høgaste sæla
Artikkelside
setje grå hår i hovudet på nokon
Tyding og bruk
(stadig) valde (ein annan) sut og bry
;
Sjå:
grå
Artikkelside
fæle for
Tyding og bruk
reddast for
;
ha sut for
;
Sjå:
fæle
Døme
det er ikkje noko å fæle for
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100