Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
42 treff
Bokmålsordboka
28
oppslagsord
stue
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
pakke eller stable tett
;
jamfør
stuende
Eksempel
stue
bagasje bak i bilen
;
lasten må
stues
ordentlig
;
møblene ble
stuet
vekk på loftet
Artikkelside
stue
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
stuke
Betydning og bruk
gjøre butt eller flat
Eksempel
bilen ble
stuet
sammen ved kollisjonen
forstue
(
2
II)
Eksempel
stue
beinet sitt
Artikkelside
stue
4
IV
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
koke forskjellige matvarer, særlig grønnsaker, i jevning
eller
saus
Eksempel
stue
erter
brukt som adjektiv:
stuede
poteter
Artikkelside
stue
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stofa
Betydning og bruk
lite, enkelt hus
;
stove
Eksempel
de bodde i en liten
stue
som etterledd i ord som
husmannsstue
årestue
hytte brukt til overnatting eller servering
Eksempel
skiforeningens
stuer
melder om godt besøk
som etterledd i ord som
fjellstue
vaktstue
oppholdsrom i bolighus
som etterledd i ord som
bestestue
dagligstue
forstue
peisestue
spisestue
(større) rom eller lokale
som etterledd i ord som
rådstue
sykestue
skolestue
systue
tingstue
Artikkelside
utluftet
,
utlufta
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som er
luftet ut
Eksempel
stua var
utluftet
Artikkelside
pynte
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
sette
pynt
(
2
II)
på
;
ordne, gjøre penere, utsmykke
Eksempel
pynte
i stua
;
pynte
en kake
Faste uttrykk
pynte/sminke bruden
framstille noe bedre enn det er
eieren av skisenteret ser ingen grunn til å pynte bruden for potensielle kjøpere
;
ledelsen sminket bruden før salget av bedriften
pynte opp
gjøre penere
;
stase opp
pynte opp hjemmet med planter
pynte på
glatte over (uheldig utsagn)
;
forbedre
pynte på rekorden
pynte seg
ta på seg pene klær (og smykker, sminke)
Artikkelside
trå
4
IV
,
trø
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
troða
,
jamfør
tre
(
3
III)
;
trakke
og
tråkke
Betydning og bruk
sette foten på
;
tråkke
(1)
Eksempel
trå
forsiktig på gulvteppet
;
gjør det vondt når du
trår
på foten?
trå gjennom isen
bevege seg til fots
;
tre
(
3
III
, 1)
Eksempel
han trådde opp trappa
;
hun trådde inn i stua
presse foten mot brett, pedal
eller lignende
Eksempel
trå gassen i bånn
;
trå sykkelen opp bakken
bli virksom i
;
begynne i
;
tre
(
3
III
, 2)
Eksempel
hun trår inn i stillingen før sommeren
;
trå inn i arbeidslivet for første gang
;
systemet trår i funksjon snart
Faste uttrykk
gå og trø
drive formålsløst rundt
;
ikke ha noe nyttig å drive med
gå og trø hele dagen
;
han gjør ikke annet enn å gå og trø hjemme
trå dansen
danse
(1)
trå feil
sette ned foten slik at en faller eller skader seg
;
tråkke feil
trå feil i trappa
gjøre noe galt
i denne saken er det lett å trå feil
trå til
sette inn alle krefter
;
hjelpe til
trå til på kjøkkenet
;
hele mannskapet måtte trå til for å få båten i land
trå vannet
holde seg flytende i vannet ved å bevege beina opp og ned
holde en situasjon ved like uten mulighet for framgang
de må bare trå vannet enn så lenge
trå varsomt
gå forsiktig
trå varsomt over gulvet
være forsiktig med hva en sier eller gjør
vi må trå varsomt for ikke å fornærme noen
Artikkelside
storme
verb
Vis bøyning
Opphav
av
storm
Betydning og bruk
blåse sterkt
Eksempel
det snødde og
stormet
være i sterkt opprør eller konflikt med seg selv eller andre
Eksempel
det
stormet
inni meg!
det stormer i partiet
løpe eller bevege seg raskt
;
fare, styrte
Eksempel
alle mann
stormet
ut
;
storme inn i stua
ta ved stormangrep
;
ta med makt
Eksempel
storme
fiendens stillinger
;
politiet
stormet
det okkuperte huset
;
publikum
stormet
sperringene
Faste uttrykk
storme fram
raskt bevege seg fram til noe
jeg stormet fram og skåret
få rask utbredelse eller framgang
nye stormakter stormer fram
;
innvandrerjenter stormer fram i høyere utdanning
storme rundt
være i en situasjon preget av oppstyr, kritikk eller konflikt
det stormet rundt partilederen etter mange dårlige målinger
;
noen trivest best når det stormer rundt dem
Artikkelside
lage om
Betydning og bruk
få noe til å bli annerledes enn det har vært
;
gjøre om
;
jamfør
omlaging
;
Se:
lage
Eksempel
stua er laget om til kontor
;
lage om på diktet
Artikkelside
vegg
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
veggr
Betydning og bruk
loddrett avgrensning av en bygning utad
;
loddrett flate som skiller mellom rom
Eksempel
skille
vegg
, stue
vegg
, ytter
vegg
, tømmer
vegg
;
luke i
veggen
mellom stua og kjøkkenet
;
tapetsere, male en
vegg
;
rødmalte låve
vegger
;
skodda var tjukk som en
vegg
;
holde misnøyen innenfor husets fire
vegger
;
prate opp ad
vegger
og ned ad stolper
–
se
stolpe
(
1
I)
(loddrett) side(flate)
Eksempel
buk
vegg
, fjell
vegg
, sylinder
vegg
Faste uttrykk
bort i/borti staur og vegger
riv ruskende galt
tilbudet var helt bort i staur og vegger
;
beløpet er borti staur og vegger
bort i/borti veggene
fullstending meningsløst
;
urimelig
(1)
nedbemanningen var helt bort i veggene
;
forslaget er borti veggene
male fanden på veggen
svartmale tilstanden eller framtiden
møte veggen
gå tom for krefter
;
bli
utbrent
(2)
sette til veggs
stoppe motparten i en diskusjon
eller lignende
med vanskelige spørsmål eller svært overbevisende argumenter slik at hen blir svar skyldig
stange/renne hodet mot veggen
møte uovervinnelige hindringer
hun stanget hodet mot veggen i jakten på suksess
;
da gikk de trøtt av å renne hodet mot veggen
vegg i vegg
ved siden av hverandre (som naboer)
de bodde vegg i vegg
;
vi hadde kontor vegg i vegg
Artikkelside
Nynorskordboka
14
oppslagsord
stue
2
II
,
stuve
1
I
stua, stuva
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
pakke eller stable tett
;
jamfør
stuande
Døme
stue
lasta forsvarleg
;
dei stuar bagasje bak i bilen
;
ho har stua bort vinterutstyret
Artikkelside
stue
3
III
,
stuve
2
II
stua, stuva
verb
Vis bøying
Opphav
same opphav som
stuke
(
1
I)
Tyding og bruk
gjere butt eller flat
Døme
bilane vart stua i kollisjonen
forstue
(
2
II)
Døme
stue
foten sin
Artikkelside
stue
4
IV
stua
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
koke ymse matvarer, særleg grønsaker, i jamning
eller
saus
Døme
stue erter
brukt som adjektiv:
stua kål
Artikkelside
stove
,
stue
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
stofa
(
stoga, stufa
)
Tyding og bruk
lite hus (med eitt rom)
Døme
dei budde i ei lita
stove
som etterledd i ord som
husmannsstove
årestove
hytte brukt til herberge, kvileplass
og liknande
som etterledd i ord som
fjellstove
vaktstove
bustadhus (på ein gard)
Døme
byggje seg både
stove
og fjøs
opphaldsrom i eit bustadhus
som etterledd i ord som
bestestove
daglegstove
forstove
peisestove
spisestove
(stort) opphaldsrom eller lokale
som etterledd i ord som
arbeidsstove
rådstove
sjukestove
skulestove
tingstove
varmestove
Artikkelside
spele
spela
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
spelen, spillen
Tyding og bruk
blenkje
,
funkle
,
glitre
(1)
Døme
sola spela i vassflata
vere med i eller drive med lagspel
eller liknande
Døme
spele fotball
;
dei spela mot eit utanlandsk lag
vere med i spel med kort, terningar eller liknande
Døme
spele sjakk
satse pengar
;
vedde
Døme
spele lotto
;
spele på travbana
få fram, lage musikk
Døme
dei spelar på trekkspel
;
foreldra spela plater i stua
;
spele ein sonate
utføre ei teaterrolle, filmrolle eller liknande
Døme
spele ei rolle dårleg
;
spele revy
;
teateret spelar no ‘Nokon kjem til å komme’ av Jon Fosse
opptre som
;
agere
(1)
Døme
spele idiot
om fugl: lage paringslyd
Døme
orrhanen spelar oppi åsen
Faste uttrykk
spele ballen over til
overlate neste trekk til
staten spelar ballen over til kommunane
spele ei rolle
ha noko å seie
;
påverke
det dårlege vêret kan ha spela ei rolle for dei dårlege avlingane
;
det spelar inga rolle
spele eit høgt spel
ta ein stor vågnad
spele fallitt
mislykkast
prosjektet har spela fallitt
spele for galleriet
opptre falskt og
hyklersk
for å gjere andre til lags
spele inn
lage opptak av (ein film, ei plate eller liknande)
filmen er spela inn i Noreg
gje inntekt ved framvisning (av film, teaterstykke eller liknande)
filmen har spela inn store summar
verke inn
;
ha noko å seie
fleire faktorar vil spele inn
;
vêret spelar inn på inntrykket av turen
spele korta sine godt
utnytte dei sjansane ein får
spele med
vere delaktig i
;
ha verknad på
eg prøver å spele med i staden for å stride imot
spele med opne kort
ikkje løyne noko
spele nokon eit puss
lure eller narre nokon
spele nokon ut over sidelinja
setje nokon ut av spel
;
gjere nokon makteslaus
spele opp
byrje å spele musikk
spele opp til dans
spele på lag
samarbeide
spele på mange strenger
vere allsidig
spele på noko
utnytte noko
spele medvite på noko
spele ut
ha utspelet
spele ut mot
setje opp mot (kvarandre)
Artikkelside
tredjeprioritet
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
noko ein prioriterer lågare enn to andre ting
Døme
først vil vi pusse opp stua og badet, soverommet har tredjeprioritet
i jus: rett til utbetaling som nummer tre i ei
prioritetsrekkje
Artikkelside
stas
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
prakt
,
pryd
;
pynt
(
2
II)
Døme
vere kledd i sin finaste stas
fest og moro
;
glede
Døme
barna synest det er stor stas med jula
;
det vart stor stas da dei trefte kvarandre att
Faste uttrykk
gjere stas på nokon
hylle nokon
heile stasen
alt saman
vi stua heile stasen inn i bua
på stas
til pynt
;
unyttig, uverksam
pianoet i stova stod berre til stas
;
ho sat på stas dagen lang
til stas
til pynt
Artikkelside
lage
3
III
laga
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
av
lag
Tyding og bruk
skape eller forme eit (fysisk eller immaterielt) produkt
;
framstille
(4)
Døme
lage mat
;
dei lagar møblar
;
ho laga musikk til eit dikt
brukt som
adjektiv
: tilgjord, unaturleg
Døme
slutten i boka verkar så laga
få ein viss tilstand eller situasjon til å oppstå
;
stelle til
Døme
lage ein flekk på duken
;
dei laga berre bråk og ugreie
;
lage det slik at alle blir nøgde
Faste uttrykk
lage i stand
førebu noko
;
stelle i stand
lage i stand ein stor fest
lage om
få noko til å bli annleis enn det har vore
;
gjere om
;
jamfør
omlaging
stua er laga om til kontor
;
lage om på diktet
lage opp
lage mykje av noko for seinare bruk
dei har laga opp rikeleg med fiskekaker
lage seg
ordne seg
;
gå godt
det lagar seg nok
forme seg
;
vere i ferd med å bli
det laga seg dogg på ruta
;
det laga seg til uvêr
gjere seg ferdig
;
bu seg
lage seg til å reise
lage seg til
ordne seg
;
betre seg
vêret laga seg til
lage til
stelle i stand
;
gjere førebuingar
lage til frukost
;
dei laga til ein fest
Artikkelside
heile stasen
Tyding og bruk
alt saman
;
Sjå:
stas
Døme
vi stua heile stasen inn i bua
Artikkelside
stuing
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
stue
(
4
IV)
Døme
drive med steiking og stuing på kjøkenet
stua grønsaker eller liknande
Døme
lage stuing av erter og mandelpoteter
som etterledd i ord som
ertestuing
kålstuing
Artikkelside
1
2
3
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100