Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
80 treff
Bokmålsordboka
42
oppslagsord
sti
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stía
Betydning og bruk
brukt som etterledd i
sammensetninger
: innhegning
;
i ord som
svinesti
Artikkelside
sti
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stígr
;
beslektet
med
stige
(
2
II)
Betydning og bruk
smal vei (tråkket opp av folk eller dyr)
;
tråkk
(
2
II
, 2)
Eksempel
det gikk en sti over fjellet
som etterledd i ord som
gangsti
krøttersti
sykkelsti
Faste uttrykk
holde sin sti ren
opptre uangripelig
Artikkelside
sti
3
III
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
trolig
beslektet
med
stige
(
2
II)
, opprinnelig ‘hevelse’
Betydning og bruk
infeksjon i kjertel på øyelokket
Artikkelside
varde
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
varði
;
beslektet
med
var
(
3
III)
Betydning og bruk
oppreist stein eller stabel med steiner som merker av en fjelltopp, sti eller lignende
Eksempel
følge
vardene
langs stien
om
eldre
forhold
: vedstabel på fjelltopp, som ble tent på for å varsle om fiender
;
vete
Artikkelside
smal
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
smalr
‘liten’
Betydning og bruk
med liten utstrekning i bredden
;
trang
(
2
II
, 1)
Eksempel
en
smal
passasje
;
komme inn på en smalere vei
;
krysse elva der den er på sitt smaleste
spinkel, tynn
Eksempel
være
smal
om livet
som vender seg til et lite publikum
Eksempel
smale bøker
;
han karakteriseres som en smal forfatter
Faste uttrykk
den smale sti
et vanskelig eller strengt regime
en bør unngå pizza om en vil følge den smale sti
;
hun slipper å sone om hun holder seg på den smale sti
;
han valgte den smale sti som kunstner
en smal sak
noe som er lett å ordne
Artikkelside
ren
,
rein
3
III
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hreinn
Betydning og bruk
fri for smuss eller forurensning
Eksempel
være
ren
i ansiktet
;
skifte til en ren skjorte
;
ren
, frisk luft
;
vi trenger rent vann
;
vi må gjøre rent i huset før gjestene kommer
;
gjøre tiltak for å få fjorden renere
;
hendene blir renest ved vanlig håndvask
fri for hindringer
eller lignende
Eksempel
seile i rent farvann
moralsk lytefri
;
skyldfri
(1)
,
ulastelig
Eksempel
ha
ren
samvittighet
uten tilsetninger
;
ublandet
Eksempel
rene
farger
;
en ring i
rent
gull
;
han gjorde det av
ren
idealisme
som er klar og tydelig
;
markert
Eksempel
rene linjer
fullstendig
(1)
;
formelig
;
bare
(
3
III
, 1)
Eksempel
det blåste
rene
stormen
;
han sang som den
reneste
Pavarotti
;
det var
rene
elendigheten
brukt som adverb:
hel
(
2
II
, 6)
,
fullstendig
(2)
Eksempel
det gikk
rent
ille
;
hun var
rent
gal
Faste uttrykk
gjøre rent bord
spise alt som er satt fram
renske opp
;
kvitte seg med alt
i konkurranser
og lignende
: vinne alt som er mulig å vinne
ha rene hender
være uskyldig
ha rent mel i posen
ikke ha noe å skjule
;
ha god samvittighet
jeg tviler på at de har rent mel i posen
holde buret rent
om målvakt: ikke slippe inn mål
holde sin sti ren
opptre uangripelig
med rene ord
med likeframme uttrykk
;
rett ut
få tør si det med rene ord
på det rene
klarlagt
det er på det rene at han ikke kommer tilbake
;
vi må få brakt på det rene hva som har hendt
på det rene med
klar over
jeg er fullt på det rene med at framtiden er usikker
ren og skjær
klar og tydelig
;
fullstendig
det var ren og skjær flaks at det ikke gikk verre
rene ord for pengene
klar tale
;
sannheten
rent rulleblad
plettfri vandel
rent ut
rett og slett
;
beint fram
det var rent ut hjerteløst
snakke rent
snakke feilfritt, særlig med bruk av de riktige lydene
barnet har ikke lært å snakke rent ennå
synge rent
synge uten falske toner
Artikkelside
tråkke
,
trakke
verb
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
trå
(
4
IV)
Betydning og bruk
sette foten mot et underlag
;
gå og
trå
(
4
IV
, 1)
(på samme sted)
Eksempel
gå og tråkke i de samme lokalene hver dag
bevege seg til fots
;
stadig være i bevegelse fram og tilbake
Eksempel
tråkke
omkring i byen
stampe
eller
jevne med føttene
Eksempel
tråkke
høylasset
;
tråkke ned gresset
;
tråkke vei gjennom snødrivene
;
de tråkket unnarennet i bakken
sette foten på eller i noe
Eksempel
tråkke på pedalene
;
han tråkket på gassen
;
barna tråkker i sølepyttene
Faste uttrykk
tråkke i salaten
gjøre eller si noe upassende
;
dumme seg ut
tråkke ned
sette ned eller presse foten mot underlaget
det gjorde vondt å tråkke ned høyrefoten
fornærme,
krenke
(1)
heller enn å tråkke ned, burde vi støtte hverandre
;
han følte seg tråkket ned
tråkke noen på tærne
fornærme, krenke eller plage noen
hun mente ikke å tråkke noen på tærne
tråkke opp
lage spor eller vei i terreng eller snø
tråkke opp en sti
;
hun tråkket opp en skiløype
tråkke over
sette foten feil slik at en skader ankelen
hun tråkket over og forstuet dermed ankelen
tråkke på
behandle noen stygt og nedverdigende
en skal ikke tråkke på andre mennesker
;
hun følte seg tråkket på
;
en må ikke la seg tråkke på
;
han opplevde å bli tråkket på
Artikkelside
villsti
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
sti eller vei som en går seg vill på
;
villspor
Eksempel
komme på villsti
Artikkelside
stimann
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
sti
(
2
II)
Betydning og bruk
om
eldre
forhold
:
landeveisrøver
Artikkelside
tursti
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
tillaget og oppmerket sti
Artikkelside
Nynorskordboka
38
oppslagsord
sti
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
stía
Tyding og bruk
brukt som etterledd i
samansetningar
: inngjerding
;
i ord som
svinesti
Artikkelside
sti
2
II
,
stig
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
stígr
;
samanheng
med
stige
(
2
II)
Tyding og bruk
smal veg (trødd opp av folk eller dyr)
;
tråkk
(
2
II
, 2)
Døme
det går ein
sti
over fjellet
som etterledd i ord som
gangsti
krøtersti
sykkelsti
Faste uttrykk
halde stien sin rein
te seg ulasteleg
Artikkelside
smal
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
smalr
‘liten’
Tyding og bruk
med lita utstrekning i breidda
;
trong
(
2
II
, 1)
Døme
ei lang og smal trapp
;
eit smalt sund
;
vegen blir etter kvart smalare
;
krysse elva der ho er smalast
spinkel, tynn
Døme
vere smal om livet
som vender seg til eit lite publikum
Døme
smale filmar
;
ho blir rekna som ein smal forfattar
Faste uttrykk
den smale sti
eit vanskeleg eller strengt regime
ein bør unngå sjokolade om ein vil halde seg på den smale sti
;
han slepp fengsel om han held seg på den smale sti
;
ho valde den smale sti som kunstnar
ei smal sak
noko som er lett å ordne
Artikkelside
halde stien sin rein
Tyding og bruk
te seg ulasteleg
;
Sjå:
rein
,
sti
Artikkelside
trakke
,
tråkke
trakka, tråkka
verb
Vis bøying
Opphav
av
trø
(
3
III)
Tyding og bruk
setje foten mot eit underlag
;
gå og
trø
(
3
III
, 1)
(på same staden)
Døme
hesten stod og trakka og ville av stad
flytte på seg til fots
;
vere i stadig rørsle att og fram
Døme
gå og trakke i dørene
stampe eller jamne med føtene
Døme
trakke høylasset
;
trakke ned graset
;
trakke unnarennet i ein hoppbakke
;
det er trakka veg i snøen
setje foten på eller i noko
Døme
trakke på pedalane
;
ho trakkar på gassen
;
ungane trakka i sølepyttane
Faste uttrykk
trakke i salaten
gjere eller seie noko uhøveleg
;
dumme seg ut
trakke ned
trø ned eller presse foten mot underlaget
trakke ned gasspedalen
fornærme,
krenkje
(1)
dei kjente seg trakka ned av sjefen
;
somme er fæle til å trakke ned på andre
trakke opp
lage spor eller veg i terrreng eller snø
trakke opp ein sti
;
han trakka opp ei skiløype
trakke over
setje foten feil slik at ein skar okla
spelaren slo opp att okleskaden når han trakka over
trakke på
behandle nokon dårleg og nedverdigande
ho trakkar på folk
;
han kjende seg trakka på
;
ein må ikkje la seg trakke på
;
dei ville ikkje bli trakka på
Artikkelside
sykkelsti
,
sykkelstig
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
sti
(
2
II)
Tyding og bruk
sykkelveg
Døme
eg bruker ofte sykkelstien i skogen
Artikkelside
trakke opp
Tyding og bruk
lage spor eller veg i terrreng eller snø
;
Sjå:
trakke
Døme
trakke opp ein sti
;
han trakka opp ei skiløype
Artikkelside
trakk
,
tråkk
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
traðk
,
traðkr
Tyding og bruk
det å
trakke
(1)
;
gang att og fram
;
trakking
Døme
eit stendig trakk utanfor døra
;
eit fælt trakk av turistar
opptrakka spor av dyr eller menneske
;
sti
(
2
II)
Døme
trakk etter haren
gardsplass, tun
;
tråkk
(
1
I)
Døme
trakket utfor døra
Artikkelside
villsti
,
villstig
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
villistígr
Tyding og bruk
sti eller veg som ein fer vill på
;
villspor
Døme
kome inn på ein villsti
Artikkelside
tursti
,
turstig
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tillaga og oppmerkt sti
Artikkelside
1
2
3
4
5
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100