Avansert søk

20 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

spalte 2

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

oppløse i mindre bestanddeler;
bryte ned;
kløyve, splitte
Eksempel
  • vann kan spaltes ved elektrolyse;
  • spalte atomer;
  • partiet var spaltet i ulike fraksjoner
  • brukt som adjektiv:
    • en spaltet personlighet

spalte 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av spalte (2

Betydning og bruk

  1. avlang, smal åpning;
    Eksempel
    • lyset sivet inn gjennom en spalte i taket
  2. loddrett felt av trykt tekst på bok-, avis- eller bladside
    Eksempel
    • et praktverk med tekst i to spalter
  3. liten avdeling i avis avsatt til et bestemt emne eller formål eller til en bestemt skribent
    Eksempel
    • skrive en fast spalte i avisen

Faste uttrykk

  • figurere i spaltene
    bli (ofte) omtalt i pressen

synopsis

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk ‘overblikk’; jamfør syn-

Betydning og bruk

  1. sammendrag (1) av innholdet i en bok, en film eller lignende
  2. tekstutgave der flere varianter av samme tekst, eller tekster som ligner hverandre, er oppstilt i prarallelle spalter, for eksempel en utgave av de tre første evangeliene;
    jamfør synoptiker

tospalter

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

artikkel (i avis eller tidsskrift) med to spalter (1

-spalter

substantiv hankjønn

Opphav

av spalte (1

Betydning og bruk

stykke, overskrift eller lignende med så mange spalter som forleddet sier;
i ord som enspalter og tospalter

brekke 2

verb

Opphav

av lavtysk breken

Betydning og bruk

  1. få til å knekke ved å bøye, trykke eller lignende;
    Eksempel
    • brekke av en gren;
    • hun brakk nakken på fisken;
    • han har brukket stanga tvers over
  2. Eksempel
    • skia brakk;
    • grenen har brukket
  3. utforme layouten i en trykksak
    Eksempel
    • med den nye teknologien kan journalister i dag brekke avissidene selv

Faste uttrykk

  • brekke om
    i typografi: ordne en sats (7) i sider og spalter

brekke om

Betydning og bruk

i typografi: ordne en sats (7) i sider og spalter;
Se: brekke

amylase

substantiv hankjønn

Uttale

amylaˋse

Opphav

av amylum

Betydning og bruk

enzym i spytt, bukspytt, melk og spirende korn som spalter stivelse til maltose og glukose

ombrekking, ombrekning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

i typografi: det å ordne en sats (7) i spalter og sider
Eksempel
  • ombrekking av avissider

gjær

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gerð ‘gjerning, virke’, påvirket av lavtysk gere, jamfør tysk Gäre ‘gjæring, gjær’; samme opprinnelse som gjerd og gjære (2

Betydning og bruk

stoff som spalter sukker til alkohol og karbondioksid, og som særlig brukes til framstilling av øl, vin, sats til brennevin og til heving av bakverk;

Nynorskordboka 8 oppslagsord

spalte 1

substantiv hokjønn

Opphav

av spalte (2

Tyding og bruk

  1. avlang, smal opning;
    Døme
    • lyset kom inn gjennom ei spalte i taket
  2. loddrett kolonne av prenta tekst på avis-, bok- eller bladside
    Døme
    • overskrifta gjekk over fleire spalter
  3. liten del av blad eller avis der einkvan skriv om eit særskilt emne eller der ein særskild medarbeidar skriv
    Døme
    • skrive ei fast spalte i avisa

Faste uttrykk

  • figurere i spaltene
    bli omtalt i avisene

synopsis

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk ‘samsyn’, jamfør syn-

Tyding og bruk

  1. samandrag (1) av innhaldet i ei bok, ein film eller liknande
  2. tekstutgåve der fleire variantar av same tekst, eller tekstar som liknar kvarandre, er oppstilte i parallelle spalter, til dømes ei utgåve av dei tre første evangelia;
    jamfør synoptikar

tospaltar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

artikkel (i avis eller tidsskrift) med to spalter (1

spaltegolv

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

golv (i husdyrrom) med spalter
Døme
  • spaltegolva har opningar der gjødsla kan falle gjennom

-spaltar

substantiv hankjønn

Opphav

av spalte (1

Tyding og bruk

stykke, overskrift eller liknande med så mange spalter som førsteleddet nemner;
i ord som einspaltar og tospaltar

brekke 2

brekka

verb

Opphav

samangliding av lågtysk breken og bräken

Tyding og bruk

  1. få til å knekke med å bøye, trykkje eller liknande;
    Døme
    • brekke av ei lita grein;
    • ho brekte nakken på fisken
  2. Døme
    • skistaven brekte;
    • leppestiften var brekt
  3. arbeide ut layouten i ei trykksak
    Døme
    • dei hadde laga det redaksjonelle stoffet og brekt avissidene sjølve
  4. endre ein farge med å blande han med ein annan farge
    Døme
    • brekke fargen mot gult

Faste uttrykk

  • brekke om
    i typografi: ordne ein sats (7) i spalter og sider
  • brekke seg
    kaste opp;
    spy (2, 1)
    • ho brekte seg av lukta

brekke om

Tyding og bruk

i typografi: ordne ein sats (7) i spalter og sider;
Sjå: brekke

ombrekking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

i typografi: det å ordne ein sats (7) i spalter og sider;
Døme
  • utføre ombrekking i avisa