Bokmålsordboka
ombrekking, ombrekning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en ombrekking | ombrekkingen | ombrekkinger | ombrekkingene |
| en ombrekning | ombrekningen | ombrekninger | ombrekningene | |
| hunkjønn | ei/en ombrekking | ombrekkinga | ombrekkinger | ombrekkingene |
| ei/en ombrekning | ombrekninga | ombrekninger | ombrekningene | |
Betydning og bruk
i typografi: det å ordne en sats (7) i spalter og sider
Eksempel
- ombrekking av avissider