Bokmålsordboka
gjær
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en gjær | gjæren | gjærer | gjærene |
Opphav
norrønt gerð ‘gjerning, virke’, påvirket av lavtysk gere, jamfør tysk Gäre ‘gjæring, gjær’; samme opprinnelse som gjerd og gjære (2Betydning og bruk
stoff som spalter sukker til alkohol og karbondioksid, og som særlig brukes til framstilling av øl, vin, sats til brennevin og til heving av bakverk;