Avansert søk

33 treff

Bokmålsordboka 17 oppslagsord

yppe seg

Betydning og bruk

kjekke seg;
briske seg;
Se: yppe
Eksempel
  • en skrythals som alltid ypper seg

fast inventar

Betydning og bruk

  1. vanlig innbo
    Eksempel
    • tv-en er fast inventar i norske hjem
  2. person som alltid er til stede
    Eksempel
    • han er blitt fast inventar på laget

yppe

verb

Opphav

norrønt yppa ‘løfte opp’ og yppast ‘briske seg’, av upp ‘opp’

Betydning og bruk

  1. egge eller hisse (til)
    Eksempel
    • yppe strid;
    • yppe til bråk
  2. vise en utfordrende oppførsel;
    krangle med
    Eksempel
    • ypper du med oss, ligger du tynt an

Faste uttrykk

  • yppe seg
    kjekke seg;
    briske seg
    • en skrythals som alltid ypper seg

presens

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin (tempus) praesens ‘nåværende (tid)'

Betydning og bruk

  1. verbalform som vanligvis uttrykker nåtid eller det som alltid gjelder, for eksempel ‘jeg går nå’, ‘jeg går ut hver dag’, ‘jorda går rundt sola’
  2. brukt om framtid, for eksempel ‘vi reiser i morgen’

Faste uttrykk

  • historisk presens
    presens brukt om handling eller tilstand i fortiden, for eksempel ‘da vi endelig er framme, oppdager vi at vi har glemt nøkkelen’
  • presens futurum
    verbalform brukt til å uttrykke en framtidig handling med presens av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘komme til å’ og hovedverbet i infinitiv, for eksempel ‘vi skal gå snart’, ‘vi vil gå snart’, ‘vi kommer til å reise i morgen’
  • presens futurum perfektum
    verbalform som angir at noe er avsluttet eller foregår før et tidspunkt i framtiden, uttrykt med presens av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘komme til å’ og perfektum av hovedverbet med hjelpeverbene ‘ha’ eller ‘være’, for eksempel ‘vi vil være reist’, ‘vi skal ha reist’
  • presens partisipp
    • infinitt (2, 2) verbalform med endelsen ‘-ende’ som viser at handlingen foregår samtidig med det finitte (2 verbet i setningen, for eksempel ‘han kom gående’
    • brukt som adjektiv, for eksempel ‘sovende’ i ‘en sovende person’
  • presens perfektum
    verbalform der hjelpeverbet står i presens og hovedverbet i perfektum partisipp, for eksempel ‘vi har reist’ og ‘han har lagt seg’

inventar

substantiv intetkjønn

Opphav

samme opprinnelse som inventarium

Betydning og bruk

innbo og løsøre
Eksempel
  • stoler, bord og annet inventar;
  • kjøpe nytt inventar til skolen;
  • til inventaret i kirken hører en døpefont av kleberstein

Faste uttrykk

  • fast inventar
    • vanlig innbo
      • tv-en er fast inventar i norske hjem
    • person som alltid er til stede
      • han er blitt fast inventar på laget

ufravikelig

adjektiv

Betydning og bruk

som en ikke kan avvike fra;
som alltid bør følges eller etterleves
Eksempel
  • et ufravikelig etisk prinsipp

bor 2

substantiv intetkjønn

Opphav

forkorting for boraks

Betydning og bruk

syredannende grunnstoff med atomnummer 5 som ikke fins fritt i naturen, men som alltid er bundet til oksygen;
kjemisk symbol B

moteslave

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som alltid følger moten (2;

lagervare

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

vare som alltid er på lager og kan leveres uten ventetid

pugghest

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som alltid henger over lekser og lærebøker;
person som bruker mye tid på å pugge;
jamfør lesehest

Nynorskordboka 16 oppslagsord

som 2

subjunksjon

Opphav

norrønt sem; seint norrønt som og sum

Tyding og bruk

  1. brukt ved samanlikning;
    som liknar, på same måten som;
    Døme
    • arbeide søndag som måndag;
    • svart som ein feiar;
    • det var som fanden;
    • vere blid som alltid;
    • ingenting var som før;
    • vere som ein far for ein;
    • sitje som på nåler;
    • han pusta som ein blåsebelg;
    • rekne nokon som sin eigen;
    • som det står skrive
  2. brukt om eigenskap, rolle eller kategori
    Døme
    • her leikte eg som barn;
    • som forfattar har ho gjort det godt;
    • han jobbar som sjukepleiar;
    • du er minst like smart som eg er;
    • metall som gull, sølv og kopar
  3. brukt om føremål eller oppgåve
    Døme
    • bruke noko som mønster;
    • bruke ein stokk som våpen;
    • få noko som gåve;
    • tene som ei orsaking
  4. innleier ei leddsetning som uttrykkjer måte, tilstand eller grunngjeving
    Døme
    • du skulle skamme deg, som du syter;
    • som stoda er no, held vi oss heime;
    • kom som du er;
    • trøytt som han var, gjekk han rett i seng
  5. innleier ei leddsetning som uttrykkjer handling, utvikling eller tid;
    etter kvart som, medan
    Døme
    • som dagane gjekk, vart det lysare;
    • som vi sat der og prata, gjekk det i døra
  6. innleier ei adjektivisk leddsetning (tidlegare kalla relativsetning som seier noko om eit anna ledd i same frase
    Døme
    • den kona som du ser der borte, er naboen min;
    • bladet, som var dyrt, hadde fine bilete;
    • den garden som han var oppvaksen på;
    • hit som vi no er komne;
    • det er eg som har gjort det;
    • det gjekk gale, noko som var venta
  7. brukt saman med adverb i superlativ for å forsterke
    Døme
    • medan dei slost som verst;
    • som oftast er vi på hytta i helgene;
    • han var innom som snarast
  8. brukt i utrop for å uttrykkje høg grad
    Døme
    • som du tullar;
    • å, som det lyser;
    • som eg har sakna deg!

Faste uttrykk

  • som om
    innleier ei leddsetning som uttrykkjer ei hypotetisk samanlikning
    • det såg ut som om lynet hadde slått ned;
    • ho heldt fram som om ingenting hadde skjedd
  • som så
    brukt til å skildre storleik
    • treet var vel så høgt som så

presens

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin (tempus) praesens ‘noverande (tid)'

Tyding og bruk

  1. verbalform som i regelen står for notid eller det som alltid gjeld, til dømes ‘eg går no’, ‘eg går ut kvar dag’, ‘jorda går rundt sola’
  2. brukt om framtid, til dømes ‘eg reiser i morgon’

Faste uttrykk

  • historisk presens
    presens brukt om handling eller tilstand i fortida, til dømes ‘da vi endeleg er framme, oppdagar vi at vi har gløymt nøkkelen’
  • presens futurum
    verbalform brukt til å uttrykkje ei framtidig handling med presens av ‘skulle’, ‘vilje’ eller ‘kome til å’ og hovudverbet i infinitiv, til dømes ‘vi skal gå snart’, ‘vi vil gå snart’, ‘vi kjem til å reise i morgon’
  • presens futurum perfektum
    verbalform som angjev ar noko er avslutta eller går føre seg før eit tidspunkt i framtida, uttrykt med presens av ‘skulle’, ‘vilje’ eller ‘kome til å’ og perfektum av hovudverbet med hjelpeverba ‘ha’ eller ‘vere’, til dømes ‘vi skal ha reist’, ‘vi vil vere reist’
  • presens partisipp
    • infinitt (2, 2) verbalform med ending ‘-ande’ som viser at handlinga går føre seg samstundes med det finitte (2 verbet i setninga, til dømes ‘han kom gåande’
    • brukt som adjektiv, til dømes ‘sovande’ i ‘ein sovande person’
  • presens perfektum
    verbalform der hjelpeverbet står i presens og hovudverb i perfektum partisipp, til dømes ‘vi har reist’ og ‘han har lagt seg’

inventar

substantiv inkjekjønn

Opphav

same opphav som inventarium

Tyding og bruk

innbu og lausøyre
Døme
  • bord, stolar og anna inventar;
  • skulen trong nytt inventar

Faste uttrykk

  • fast inventar
    • vanleg innbu
      • fjernsyn er fast inventar i amerikanske kjøken
    • person som alltid er til stades
      • han var fast inventar på laget

vestalinne

substantiv hokjønn

Opphav

frå latin, etter Vesta, vernegudinne for heim og familie

Tyding og bruk

i romersk mytologi: kvar av dei seks prestinnene som levde i kyskleik og heldt ved like elden som alltid brann i tempelet til Vesta

fast inventar

Tyding og bruk

Sjå: inventar
  1. vanleg innbu
    Døme
    • fjernsyn er fast inventar i amerikanske kjøken
  2. person som alltid er til stades
    Døme
    • han var fast inventar på laget

kranglefant

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som alltid skal krangle;

bor 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

forkorting for boraks

Tyding og bruk

grunnstoff (1) med atomnummer 5 som ikkje finst fritt i naturen, men som alltid er bunde til oksygen;
kjemisk symbol B

pugghest

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som alltid heng over lekser og lærebøker;
person som bruker mykje tid på å pugge;
jamfør lesehest

bauta

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. kortform av bautastein
    Døme
    • avduke ein bauta
  2. i overført tyding: symbol for noko eller nokon som har stor innverknad
    Døme
    • ho er ein bauta som alltid stiller opp;
    • sendinga blir ståande som ein bauta i norsk radiohistorie

moteslave

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som alltid følgjer moten (2;