Bokmålsordboka
ufravikelig
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
ufravikelig | ufravikelig | ufravikelige | ufravikelige |
Betydning og bruk
som en ikke kan avvike fra;
som alltid bør følges eller etterleves
Eksempel
- et ufravikelig etisk prinsipp