Nynorskordboka
vestalinne
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei vestalinne | vestalinna | vestalinner | vestalinnene |
Opphav
frå latin, etter Vesta, vernegudinne for heim og familieTyding og bruk
i romersk mytologi: kvar av dei seks prestinnene som levde i kyskleik og heldt ved like elden som alltid brann i tempelet til Vesta