Avansert søk

10 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

snok

substantiv hankjønn

Opphav

sideform til norrønt snákr

Betydning og bruk

  1. slange av familien Colubridae, særlig om buorm

snoke

verb

Opphav

beslektet med snake

Betydning og bruk

Eksempel
  • hva er det du går og snoker etter?

snike 1

verb

Opphav

norrønt sníkja; beslektet med snok

Betydning og bruk

  1. lure, liste;
    smyge
    Eksempel
    • snike seg forbi noen;
    • snike seg fram
  2. reise uten billett på kollektiv trafikk;
    jamfør sniker (2)
    Eksempel
    • snike på bussen
  3. brukt som adjektiv: som utvikler seg gradvis;
    Eksempel
    • en snikende sykdom;
    • en snikende mistanke

Faste uttrykk

  • snike i køen
    • gå foran andre i køen uten å vente på sin tur
      • bilistene snek i køen
    • i overført betydning: oppnå fordeler ved å ikke følge reglene for normal saksgang
      • prosjektet bør få snike i køen
  • snike seg inn
    komme inn ved en feiltakelse
    • det har sneket seg inn en del feil i boka
  • snike seg unna
    lure (1, 4) seg unna
    • naboene snek seg unna dugnaden
  • snike til seg
    lure til seg

slettsnok

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

gråbrun snok (1) med mørke flekker og glatte skjell på ryggen;
Coronella austriaca

Nynorskordboka 6 oppslagsord

snok 1

substantiv hankjønn

Opphav

av norrønt snákr

Tyding og bruk

orm i familien Colubridae, særleg om buorm

snok 2

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. munn og/el. nase
    Døme
    • snuse i snoken
  2. person som snusar og snakar;
  3. nasevis person

snoke

snoka

verb

Opphav

samanheng med snake

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gå og snoke og grave;
    • snoke i eit datasystemsøkje i eit datasystem etter opplysningar ein ikkje skal ha tilgjenge til, og eventuelt endre dei

slettsnok

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

gråbrun snok (1, 1) med mørke flekker og glatte skjel på ryggen;
Coronella austriaca

snikje, snike 2

snikja, snika

verb

Opphav

norrønt sníkja; samanheng med snok (1

Tyding og bruk

  1. prøve å få ein godbit;
    tigge
    Døme
    • hunden sat og snikte etter mat

snigel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt snigill; samanheng med snok (1

Tyding og bruk

blautdyr av gruppa Gastropoda med tydeleg hovud, fot og innvolssekk (ofte dekt av sniglehus)
Døme
  • mange sniglar har veidehorn