Avansert søk

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

snakkesalig

adjektiv

Betydning og bruk

som er glad i å snakke;

selvopptatt, sjølopptatt

adjektiv

Betydning og bruk

opptatt av seg selv

Eksempel

han begynte å bli lei av de selvopptatte kunstnerne;
hun var både snakkesalig og selvopptatt

pratmaker

substantiv hankjønn

Opphav

Betydning og bruk

snakkesalig person

pratsom

adjektiv

Betydning og bruk

som liker å prate, snakkesalig

skravlete, skravlet

adjektiv

Betydning og bruk

som er (svært) glad i å prate;

skvaldrebøtte

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

snakkesalig person;

jamfør skvaldre (1)

Nynorskordboka 6 oppslagsord

snakkesalig

adjektiv

Tyding og bruk

som er (svært) glad i å snakke;

tine 2

tina

verb

Opphav

norrønt þíðna

Tyding og bruk

få til å bli mjuk eller rennande
Døme
- tine isen;
- tine eit frose røyr;
- tine opp frosne grønsaker;
- tine fisken i kjøleskapet
bli mjuk eller rennande;
smelte (3, bråne
Døme
- isen tiner snart;
- sola får snøen til å tine
bli munter og snakkesalig;
tø (2
Døme
- få nokon til å tine opp

sjølvoppteken

adjektiv

Tyding og bruk

oppteken av seg sjølv;

Døme

eit sjølvoppteke barn;
ho var både snakkesalig og sjølvoppteken;
fotballspelarane var sjølvopptekne

snakksam

adjektiv

Tyding og bruk

som har lett for å snakke;

snakkesæl

adjektiv

Tyding og bruk

skravlete

adjektiv

Tyding og bruk

svær til å skravle;