Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
189 treff

Bokmålsordboka 98 oppslagsord

smerte 2

verb

Betydning og bruk

gjøre vondt;
Eksempel
  • det smertet i foten;
  • det smerter meg å si det
Artikkelside

smerte 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med gresk smerdnos ‘forferdelig’

Betydning og bruk

noe som gjør vondt;
pine, lidelse
Eksempel
  • kjenne en stikkende smerte i hodet;
  • ha smerter i hele kroppen;
  • vente med lengsel og smerte
Artikkelside

vondt

substantiv intetkjønn

Opphav

av vond

Betydning og bruk

det å være vond (1);
smerte(r)
Eksempel
  • ha vondt i halsen;
  • vondtet i ryggen
Artikkelside

weltschmerz

substantiv hankjønn

Uttale

veˊltsjmærts

Opphav

fra tysk, av Welt ‘verden’ og Schmerz ‘smerte’

Betydning og bruk

romantisk melankoli over verdens og livets utilstrekkelighet;
Eksempel
  • diktet preges av en underliggende weltschmerz
Artikkelside

hjertekrampe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

sterk smerte i brystregionen som stråler ut i armer, hals og underkjeve og oftest skyldes en forsnevring av hjertets pulsårer;
Artikkelside

tåre

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

opprinnelig flertall av tår

Betydning og bruk

  1. dråpe av væske som skilles ut av tårekjertelen, og som renner fra øyet ved sinnsbevegelser, smerte eller påkjenninger
    Eksempel
    • øynene hans ble fylt av tårer;
    • hun så på det med tårer i øynene;
    • han felte mange tårer på grunn av henne;
    • hun fikk tårer i øynene av medlidenhet;
    • han lo så tårene trillet;
    • de ble rørt til tårer over all hjelpsomheten

Faste uttrykk

  • felle tårer over
    sørge over;
    gråte
    • mange felte tårer over brannen
  • gråte sine modige tårer
    gråte inderlig
  • spare tårene
    ikke gråte uten grunn
  • ta til tårene
    begynne å gråte
    • hun er lettrørt og tar ofte til tårene
  • tørre tårer
    simulert sorg;
    jamfør krokodilletåre
  • være oppløst i tårer
    være preget av langvarig gråt;
    være forgrått
    • barnet var fullstendig oppløst i tårer
Artikkelside

muskelspenning

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. smerte eller ubehag som følge av ubevisst eller ukontrollert sammentrekning av muskler
    Eksempel
    • massasjen hjelper med å løse opp muskelspenninger;
    • stress kan ofte føre til muskelspenning
  2. sammentrekning av muskulatur
    Eksempel
    • lillehjernen styrer blant annet muskelspenning og balanseevne
Artikkelside

stønne

verb

Opphav

norrønt stynja

Betydning og bruk

puste eller sukke tungt så det høres;
Eksempel
  • de gikk og stønnet i varmen;
  • stønne under åket;
  • stønne av smerte
Artikkelside

støt

substantiv intetkjønn

støyt 1

substantiv hankjønn

Opphav

av støte; jamfør støyt (2

Betydning og bruk

  1. det å støte;
    Eksempel
    • få et støt i hodet;
    • lastebilene tørnet sammen med et voldsomt støt
  2. brå smerte og muskelkontraksjon forårsaket av korvarig elektrisk impuls
    Eksempel
    • få et støt på flere hundre volt
  3. plutselig opplevelse av glede, smerte, redsel eller lignende;
    Eksempel
    • det gikk et støt gjennom meg;
    • kjenne et støt av glede
  4. brå bevegelse;
    kast (4), rykk, tak
    Eksempel
    • pusten gikk i korte støt
  5. skarp eller kort lyd
    Eksempel
    • skipet gav et støt i fløyta
  6. øvelse i vektløfting;
    jamfør rykk (3)
    Eksempel
    • greie 150 kg i støt

Faste uttrykk

  • gi støtet til
    være utløsende årsak til;
    gi startsignal til
  • sette inn støtet
    satse fullt og helt
    • vi må sette inn støtet for å bedre sikkerheten
  • være i støtet
    være i slag
Artikkelside

låsning, låsing

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

stivhet, smerte og redusert bevegelse i et ledd
Eksempel
  • låsning i ryggen;
  • han fikk stadige låsninger i nakken
Artikkelside

Nynorskordboka 91 oppslagsord

smerte 2

smerta

verb

Tyding og bruk

gjere vondt;
Døme
  • det smerta i ryggen;
  • det smertar meg å seie det
Artikkelside

smerte 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med gresk smerdnos ‘fælsleg’

Tyding og bruk

noko som gjer vondt;
Døme
  • kjenne ei stikkande smerte i ei tann;
  • lindre smertene
Artikkelside

muskelspenning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. smerte eller ubehag som følgje av umedviten eller ukontrollert samantrekking av musklar
    Døme
    • vere plaga av kroniske muskelspenningar;
    • for mykje stillesitjing kan gje hovudverk og muskelspenningar
  2. samantrekking av muskulatur
    Døme
    • sjukdomen gjev nedsett muskelspenning
Artikkelside

støyt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt steytr

Tyding og bruk

  1. det å støyte;
    Døme
    • få ein støyt i hovudet;
    • bilane braka saman i ein ofseleg støyt
  2. brå smerte og muskelkontraksjon valda av kortvarig elektrisk impuls
    Døme
    • få støyt når ein skiftar lyspære
  3. brå oppleving av glede, smerte, redsle eller liknande;
    Døme
    • kjenne ein støyt av glede;
    • det gjekk ein støyt gjennom meg
  4. brå rørsle;
    kast (4), rykk, tak
    Døme
    • brystet heva seg i korte støytar
  5. slurk alkohol;
    dram, knert (1)
    Døme
    • ta seg ein god støyt
  6. skarp eller knapp lyd
    Døme
    • toget gav ein støyt i fløyta
  7. øving i vektlyfting;
    jamfør rykk (3)
    Døme
    • greie 90 kg i støyt
  8. liten lêrlapp til bot (4)

Faste uttrykk

  • gje støyten til
    vere utløysande årsak til;
    gje startsignal til
  • setje inn støyten
    satse fullt og heilt
    • han sette inn støyten i andre omgang
  • stå for ein støyt
    tole harde tak eller slag
  • ta støyten
    ta på seg ansvaret for noko eller utsetje seg for noko plagsamt eller vanskeleg
    • ordføraren måtte ta støyten for den dårlege styringa
Artikkelside

stønne

stønna

verb
kløyvd infinitiv: stønna

Opphav

norrønt stynja

Tyding og bruk

puste eller sukke tungt så det høyrest;
Døme
  • dei gjekk og stønte i varmen;
  • stønne av smerte
Artikkelside

stynje

stynja

verb
kløyvd infinitiv: stynja

Opphav

norrønt stynja

Tyding og bruk

puste eller sukke tungt så det høyrest;
Døme
  • dei gjekk og stunde i varmen;
  • stynje av smerte
Artikkelside

låsing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

stivleik, smerte og redusert rørsle i eit ledd
Døme
  • låsing i nakken;
  • ho sleit med overbelasting og låsingar
Artikkelside

sviknott

substantiv hankjønn

Opphav

av svi (1 og knott (2

Tyding og bruk

blodsugande insekt i familien Ceratopogonidae, med stikk som gjev svidande smerte
Artikkelside

svi 1, svide 1

svida

verb

Opphav

norrønt svíða

Tyding og bruk

  1. bli litt brend
    Døme
    • grauten svei
  2. gje brennande eller bitande smerte (i huda);
    Døme
    • såret svei;
    • røyken svir i auga;
    • nordavinden svei i andletet
  3. gje ei mental smerte
    Døme
    • få ei straff som svir;
    • ord som svir;
    • det svei i hjartet
    • brukt som adjektiv:
      • ein svidande urett
  4. lide for noko;
    Døme
    • no skal han få svi for det han gjorde!
Artikkelside

blø, bløde

bløda

verb

Opphav

norrønt blǿða; samanheng med blod

Tyding og bruk

  1. miste blod;
    lide blodtap
    Døme
    • blø frå hovudet;
    • blø på leppa;
    • blø naseblod;
    • blø seg i hel;
    • ho blødde kraftig
  2. skilje ut blod
    Døme
    • såret blør
    • brukt som adjektiv
      • blødande magesår
  3. skilje ut væske eller farge
    Døme
    • treet blør;
    • garnet blør farge
  4. brukt biletleg i uttrykk for sorg og smerte
    Døme
    • hjartet blør;
    • med blødande hjarte
  5. i overført tyding: unngjelde, svi (1
    Døme
    • det fekk han blø for
  6. i overført tyding: bli tappa for naudsynte ressursar, verdiar eller liknande
    Døme
    • landbruket og bygdene blør
  7. brukt poetisk: lyse raudt;
    Døme
    • kveldshimmelen blødde
Artikkelside