Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
170 treff

Bokmålsordboka 91 oppslagsord

smerte 2

verb

Betydning og bruk

gjøre vondt;
Eksempel
  • det smertet i foten;
  • det smerter meg å si det
Artikkelside

smerte 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med gresk smerdnos ‘forferdelig’

Betydning og bruk

noe som gjør vondt;
pine, lidelse
Eksempel
  • kjenne en stikkende smerte i hodet;
  • ha smerter i hele kroppen;
  • vente med lengsel og smerte
Artikkelside

vri seg

Betydning og bruk

Se: vri
  1. snu urolig på kroppen, særlig på grunn av smerte, ubehag eller for å komme seg unna noe
    Eksempel
    • vri seg i smerte;
    • jeg lå og vred meg uten å få sove;
    • han sitter og vrir seg på stolen
  2. prøve hardt å komme unna
    Eksempel
    • vri seg unna alle tillitsverv;
    • vri seg ut av en vanskelig situasjon
Artikkelside

skille ut

Betydning og bruk

Se: skille
  1. velge eller plukke ut
    Eksempel
    • skille ut de viktigste sakene
  2. Eksempel
    • smerte gjør at kroppen skiller ut endorfiner
Artikkelside

hyle/skrike som en stukket gris

Betydning og bruk

skrike høyt og skjærende, særlig av smerte;
Se: gris
Artikkelside

sorg

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt sorg

Betydning og bruk

  1. dyp, varig smerte i sinnet;
    tung bekymring
    Eksempel
    • bære på en stor sorg;
    • være tynget av sorg
  2. offentlig markering av sorg (1) etter en nylig avdød
  3. klær som en bærer for å vise sorg;
    Eksempel
    • hun bærer sorg ennå
  4. følelse av engstelse og uro;
    Eksempel
    • til sin store sorg oppdaget han at…;
    • sønnen har voldt dem mye sorg;
    • så var den sorgen slokt;
    • han ser ut som sju sorger og åtte bedrøvelser

Faste uttrykk

  • den tid den sorg
    ta ikke bekymringene på forskudd
  • et sorgens kapittel
    en tragisk historie fra begynnelse til slutt
    • utviklingen i år har vært et sorgens kapittel
Artikkelside

selvskading, sjølskading

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å (bevisst) skade sin egen kropp eller påføre seg selv smerte, for eksempel ved å kutte seg
Artikkelside

blø

verb

Opphav

norrønt blǿða; beslektet med blod

Betydning og bruk

  1. miste blod;
    lide blodtap
    Eksempel
    • blø fra hodet;
    • blø på kneet;
    • blø neseblod;
    • blø i hjel;
    • han blødde kraftig
  2. skille ut blod
    Eksempel
    • såret blør;
    • det blødde fra et kutt over øyet
    • brukt som adjektiv:
      • blødende magesår
  3. skille ut væske eller farge
    Eksempel
    • treet blør;
    • dongeribuksa blør
  4. brukt billedlig i uttrykk for sorg og smerte
    Eksempel
    • med blødende hjerte;
    • mitt hjerte blødde for henne
  5. i overført betydning: unngjelde, svi
    Eksempel
    • dette kommer du til å få blø for!
  6. i overført betydning: bli tappet for nødvendige ressurser, verdier eller lignende
    Eksempel
    • regjeringspartiene blør
  7. brukt poetisk: lyse rødt
    Eksempel
    • himmelen blør
Artikkelside

støt

substantiv intetkjønn

støyt 1

substantiv hankjønn

Opphav

av støte; jamfør støyt (2

Betydning og bruk

  1. det å støte;
    Eksempel
    • få et støt i hodet;
    • lastebilene tørnet sammen med et voldsomt støt
  2. kortvarig elektrisk strøm
    Eksempel
    • få et støt på flere hundre volt
  3. plutselig opplevelse av glede, smerte, redsel eller lignende;
    Eksempel
    • det gikk et støt gjennom meg;
    • kjenne et støt av glede
  4. brå bevegelse;
    kast (4), rykk, tak
    Eksempel
    • pusten gikk i korte støt
  5. skarp eller kort lyd
    Eksempel
    • skipet gav et støt i fløyta
  6. øvelse i vektløfting;
    jamfør rykk (3)
    Eksempel
    • greie 150 kg i støt

Faste uttrykk

  • gi støtet til
    være utløsende årsak til;
    gi startsignal til
  • sette inn støtet
    satse fullt og helt
    • vi må sette inn støtet for å bedre sikkerheten
  • være i støtet
    være i slag
Artikkelside

vri 2

verb

Opphav

norrønt ríða

Betydning og bruk

  1. snu eller dreie på noe så det skifter stilling, kommer av lage eller mister formen sin;
    Eksempel
    • vri om nøkkelen;
    • vri på hodet;
    • barnet vred armen ut av ledd;
    • hun vrir hendene i fortvilelse;
    • vri opp det våte tøyet
    • brukt som adjektiv:
      • krokete og vridde bjørker
  2. føre noe i en ny retning
    Eksempel
    • vri innsatsen fra justis- til helsesektoren
  3. gi en forvridd framstilling av noe
    Eksempel
    • vri det til slik at en annen får skylden;
    • vri og vrenge på alt som blir sagt
  4. i kortspill: skifte farge (etter visse regler);
    jamfør vriåtter
    Eksempel
    • vri med åtteren

Faste uttrykk

  • vri seg
    • snu urolig på kroppen, særlig på grunn av smerte, ubehag eller for å komme seg unna noe
      • vri seg i smerte;
      • jeg lå og vred meg uten å få sove;
      • han sitter og vrir seg på stolen
    • prøve hardt å komme unna
      • vri seg unna alle tillitsverv;
      • vri seg ut av en vanskelig situasjon
Artikkelside

Nynorskordboka 79 oppslagsord

smerte 2

smerta

verb

Tyding og bruk

gjere vondt;
Døme
  • det smerta i ryggen;
  • det smertar meg å seie det
Artikkelside

smerte 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med gresk smerdnos ‘fælsleg’

Tyding og bruk

noko som gjer vondt;
Døme
  • kjenne ei stikkande smerte i ei tann;
  • lindre smertene
Artikkelside

rykkje til

Tyding og bruk

fare saman;
Sjå: rykkje
Døme
  • han rykkjer til av smerte
Artikkelside

rykkje 1, rykke 1

rykkja, rykka

verb

Opphav

norrønt rykkja

Tyding og bruk

  1. rive snøgt til seg;
    nappe hardt, dra
    Døme
    • rykkje i halsbandet;
    • ho rykte seg laus frå han;
    • han rykkjer til seg armen;
    • han rykte i vindauget, men det sat heilt fast
  2. brå og skjelvande rørsle i (ein del av) kroppen, ofte ufrivillig
    Døme
    • plutseleg rykkjer det veldig i kroppen hennar;
    • det rykte i augeloka hans;
    • det rykkjer i dansefoten
  3. flytte seg (raskt og bestemt) i ei retning
    Døme
    • hæren rykte fram;
    • køen rykkjer langsamt framover;
    • dei rykte nokre steg bakover
  4. i idrett: sette farten brått opp;
    jamfør rykk (4)
    Døme
    • ho rykte i siste sving og sprang inn som vinnar

Faste uttrykk

  • rykkje inn
    • få teke inn ei annonse, eit innlegg eller liknande i ei avis eller eit tidsskrift
    • flytte ein del av ein tekst inn frå venstremargen;
      jamfør innrykk (2)
    • flytte eller bevege seg inn på ein ny stad
      • troppane rykte inn i byen;
      • opposisjonen stod klare til å rykkje inn i regjeringskontora;
      • i juli rykte sportsfiskarane inn
  • rykkje inn for nokon
    kome som erstatning for nokon
    • han har rykt inn for Nilsen, som er sjuk
  • rykkje ned
    flytte ned ein divisjon
    • tre av laga må rykkje ned til 2. divisjon
  • rykkje opp
    flytte opp ein divisjon;
    avansere
    • vil laget rykkje opp i år?
    • ho har rykt opp til seniorrådgjevar
  • rykkje til
    fare saman
    • han rykkjer til av smerte
  • rykkje tilbake til start
    starte på nytt eller frå byrjinga att
    • planen deira vart avvist, og no må dei rykkje tilbake til start og søkje på nytt
  • rykkje ut
    • reise raskt ut for å gjere ei oppgåve, ofte akutt og viktig
      • naudetatane rykte ut til ulykkesstaden;
      • hjelpemannskapet stod klare til å rykkje ut;
      • legen som er på vakt, må vere klar til å rykkje ut
    • fortelje noko;
      gjere noko kjent;
      jamfør rykkje ut med
      • forfattaren rykte ut i avisa for å ta til motmæle;
      • ministeren måtte rykkje ut og avlive alle rykta
  • rykkje ut med
    gjere noko kjent;
    fortelje noko
    • opposisjonen rykte ut med ein skarp kritikk av regjeringa
Artikkelside

tak 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt tak

Tyding og bruk

  1. det å ta (1);
    Døme
    • få godt tak;
    • ta tak i tauet;
    • sleppe taket i rattet;
    • ho greip tak i armen hans
  2. det at noko festar seg;
    feste, hald
    Døme
    • få tak med spettet;
    • elden fekk tak;
    • vinteren sleppte taket
  3. herredøme, kontroll
    Døme
    • ho har eit tak på meg;
    • få taket på motstandaren;
    • læraren har mista taket på elevane
  4. (kraftig) rørsle med arm, hand eller reiskap;
    strøk, drag
    Døme
    • symje med rolege tak;
    • eit tak med ljåen;
    • eit tak på fela
  5. det å takast (2);
    Døme
    • ta eit tak med nokon
  6. det å anstrengje seg;
    fysisk eller mentalt krafttak;
    pårøyning
    Døme
    • ta det tyngste taket;
    • eit liv med harde stunder og tunge tak
  7. kraft og mot til å gjere noko;
    viljestyrke, framtak (2)
    Døme
    • det er ikkje tak i han
  8. brått åtak av sjukdom, smerte eller liknande;
    Døme
    • sjukdomen kjem i harde tak
  9. avgrensa strekning;
    (kort) periode;
    einskilt tilfelle;
    bolk, etappe, rykk
    Døme
    • i eitt tak;
    • rykkje fram i tak;
    • arbeide i tak;
    • dei måtte vente eit tak
  10. del av reiskap som ein held i;
    jamfør handtak (1)
  11. brukt som etterledd i samansetningar: stad der ein tek ut noko

Faste uttrykk

  • ta seg på tak
    ta seg saman
  • tak om tak
    av og til
Artikkelside

sorg

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sorg

Tyding og bruk

  1. djup, langvarig kjensle av tap eller psykisk smerte
    Døme
    • bere på ei stor sorg;
    • sitje att i sorg;
    • vere tyngd av sorg
  2. offentleg markering av sorg (1) etter ein nyleg avliden
  3. klede som ein ber for å vise sorg;
    Døme
    • ho ber sorg enno
  4. kjensle av uro og otte;
    Døme
    • oppdage noko til si store sorg;
    • sonen har valda dei mykje sorg;
    • så var den sorga sløkt

Faste uttrykk

  • den tid den sorg
    ta ikkje bekymringane på forskot
Artikkelside

krympe

krympa

verb

Opphav

samanheng med kreppe (2

Tyding og bruk

  1. trekkje seg saman;
    minke i omfang;
    skrumpe inn
    Døme
    • trøya krympar i ermane;
    • tøyet krympar i vask
  2. gjere mindre;
    Døme
    • vi må krympe utgiftene
  3. vri seg eller ynke seg (i smerte, skam eller liknande)
    Døme
    • krympe seg i smerte;
    • eleven krympa seg da læraren såg strengt på han
  4. feire med å drikke alkohol
    Døme
    • krympe sigeren
Artikkelside

sjølvskading

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å (medvite) skade sin eigen kropp eller påføre seg sjølv smerte, til dømes ved å kutte seg
Artikkelside

dradd, dratt

adjektiv

Opphav

av dra

Tyding og bruk

om andlet: som ber merke av sterk påkjenning;
  • bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
    • eit dradd andlet;
    • det kom eit smil i det dradde andletet
  • bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
    • andletet hennar var dradd av smerte;
    • gamle andlet er stundom dradd av mykje slit
Artikkelside

sviknott

substantiv hankjønn

Opphav

av svi (1 og knott (2

Tyding og bruk

blodsugande insekt i familien Ceratopogonidae, med stikk som gjev svidande smerte
Artikkelside
Side 1 av 10