Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
166 treff
Bokmålsordboka
90
oppslagsord
smerte
2
II
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
gjøre vondt
;
verke
(1)
Eksempel
det
smertet
i foten
;
det smerter meg å si det
Artikkelside
smerte
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
beslektet
med
gresk
smerdnos
‘forferdelig’
Betydning og bruk
noe som gjør vondt
;
pine, lidelse
Eksempel
kjenne en stikkende
smerte
i hodet
;
ha smerter i hele kroppen
;
vente med lengsel og
smerte
Artikkelside
støt
substantiv
intetkjønn
støyt
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
støte
;
jamfør
støyt
(
2
II)
Betydning og bruk
det å støte
;
dunk
(
2
II
, 2)
,
slag
(
1
I
, 1)
Eksempel
få et støt i hodet
;
lastebilene tørnet sammen med et voldsomt støt
som etterledd i ord som
dolkestøt
kulestøt
sammenstøt
kortvarig elektrisk strøm
Eksempel
få et støt på flere hundre volt
plutselig opplevelse av glede, smerte, redsel eller lignende
;
stikk
(
1
I
, 1)
Eksempel
det gikk et støt gjennom meg
;
kjenne et støt av glede
brå bevegelse
;
kast
(4)
, rykk, tak
Eksempel
pusten gikk i korte støt
skarp eller kort lyd
Eksempel
skipet gav et støt i fløyta
som etterledd i ord som
trompetstøt
øvelse i vektløfting
;
jamfør
rykk
(3)
Eksempel
greie 150 kg i
støt
Faste uttrykk
gi støtet til
være utløsende årsak til
;
gi startsignal til
sette inn støtet
satse fullt og helt
vi må sette inn støtet for å bedre sikkerheten
være i støtet
være i slag
Artikkelside
vri
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
ríða
Betydning og bruk
snu eller dreie på noe så det skifter stilling, kommer av lage
eller
mister formen sin
;
vende
(
2
II
, 1)
Eksempel
vri
om nøkkelen
;
vri på hodet
;
barnet vred armen ut av ledd
;
hun
vrir
hendene i fortvilelse
;
vri
opp det våte tøyet
brukt som
adjektiv
:
krokete og
vridde
bjørker
føre noe i en ny retning
Eksempel
vri innsatsen fra justis- til helsesektoren
gi en forvridd framstilling av noe
Eksempel
vri
det til slik at en annen får skylden
;
vri
og vrenge på alt som blir sagt
i kortspill: skifte farge (etter visse regler)
;
jamfør
vriåtter
Eksempel
vri
med åtteren
Faste uttrykk
vri seg
snu urolig på kroppen, særlig på grunn av smerte, ubehag eller for å komme seg unna noe
vri
seg i smerte
;
jeg lå og
vred
meg uten å få sove
;
han sitter og vrir seg på stolen
prøve hardt å komme unna
vri
seg unna alle tillitsverv
;
vri seg ut av en vanskelig situasjon
Artikkelside
tak
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
tak
Betydning og bruk
det å
ta
(1)
;
grep
(1)
Eksempel
få godt
tak
;
ta
tak
i rattet
;
hun slapp taket
;
han griper tak i henne
det at noe fester seg
;
feste, hold
Eksempel
få tak med ankeret
;
vinden tok tak
herredømme, kontroll
Eksempel
han hadde
taket
på motstanderen
;
de har mistet taket på velgerne
(kraftig) bevegelse med arm, hånd
eller
redskap
;
strøk, drag
Eksempel
svømme noen
tak
;
et tak med snøskuffa
som etterledd i ord som
spadetak
svømmetak
åretak
styrkeprøve
Eksempel
ta
tak
med noen
som etterledd i ord som
basketak
ryggtak
det å anstrenge seg
;
fysisk eller mentalt krafttak
;
påkjenning
Eksempel
det hadde vært mange tunge
tak
kraft og mot til å gjøre noe
;
viljestyrke
Eksempel
det var
tak
i den karen
brått angrep av sykdom, smerte
eller lignende
;
ri
(
1
I
, 1)
Eksempel
smerten kom i tak
avgrenset strekning
;
(kort) periode
;
enkelt tilfelle
;
bolk, etappe, rykk
Eksempel
gå ut et
tak
;
arbeide i
tak
;
lese til eksamen i harde
tak
del av redskap som en holder i
;
jamfør
håndtak
brukt som etterledd i sammensetninger: sted der en tar ut noe
i ord som
grustak
sandtak
Faste uttrykk
ta seg på tak
ta seg sammen
tak om tak
av og til
;
skiftevis
Artikkelside
sår
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sárr
Betydning og bruk
sviende,
øm
Eksempel
ha
sår
hud, hals
;
såre
hender
;
røde og
såre
øyne
preget av smerte
Eksempel
såre
hulk
;
bli
sår
for noe
–
ta seg nær av
som adverb
:
gråte, sukke, smile
sårt
om lengsel, behov:
trenge
sårt
til noe
;
vente
sårt
på noe(n)
Artikkelside
sår
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sár
;
av
sår
(
2
II)
Betydning og bruk
skade på hud
eller
slimhinne
Eksempel
forbinde et
sår
;
skrubb
sår
, skudd
sår
, gnag
sår
, mage
sår
, bane
sår
skade på overflaten av noe
Eksempel
en furu med svære
sår
i barken
;
bilen hadde noen
sår
i lakken
;
sår
i landskapet etter anleggsvirksomhet
sjelelig smerte
Eksempel
rippe opp i gamle
sår
;
strø salt i åpne
sår
;
få noe som plaster på
såret
;
slikke sine
sår
Artikkelside
svie
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
stikkende smerte
;
sårhet
Eksempel
det var sterk
svie
i såret
;
ha
svie
i ansiktet
;
kjenne
svie
i brystet
påført skade eller tap
Faste uttrykk
etter den søte kløe kommer den sure svie
etter en nytelse følger ubehagelige ettervirkninger
tort og svie
ulempe eller skade som er resultat av et tap, en urett eller en krenkelse
få erstatning for tort og
svie
Artikkelside
stikke
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
av
norrønt
stakk
, preteritum av
stinga
, påvirket av
lavtysk
steken, sticken
Betydning og bruk
føre et spisst redskap inn i noe eller noen
Eksempel
stikke kniven i noen
;
stikke noen ned
;
stikke
hull på noe
;
stikke
spaden i jorda
;
stikke
seg på en nål
;
hun stikker ham med nålen i foten
;
myggen stakk som besatt
gi en følelse av å bli berørt av noe spisst
Eksempel
sola stakk
brukt som adjektiv:
mørke, stikkende øyne
få en plutselig innskytelse
Eksempel
hva var det som stakk henne?
føle en plutselig smerte
Eksempel
det stakk i tanna
bevege, føre
Eksempel
stikke
hånden borti noe
;
stikke
noe til side
;
stikke
nesen ut av vinduet
;
hun stikker papirene i veska
;
han stakk til henne en pakke
gå raskt, smette
;
dra, fare
Eksempel
stikke
bort i butikken etter noe
;
komme
stikkende
;
røyskatten stakk inn i muren
rage
(
1
I
, 1)
Eksempel
høye fjell stakk ende til værs
i ballspill: treffe med ball
i kortspill: legge på høyere kort enn dem eller det som ligger der før
Eksempel
stikke
tieren med kongen
Faste uttrykk
stikk den!
prøv å overgå den!
stikke av
rømme
han stakk av da politiet kom
forsyne seg med
;
ta
stikke av med førstepremien
stikke av mot
skille seg ut mot (noe)
stikke dypt
nå langt nedover
båten stikker nokså dypt
ha god forankring
godheten hans
stikker
ikke så dypt
stikke hodene sammen
legge hemmelige planer
eller lignende
stikke i
begynne
hun stakk i å gråte
stikke innom
gjøre en snarvisitt
stikke opp
komme fram
gresstuster stikker opp av snøen
;
mobilen stakk opp av lomma
;
staurene stakk opp av snøen
stikke seg unna/vekk
gjemme seg
vi klarte å stikke oss unna de andre
;
katten har stukket seg vekk i skogen
stikke seg fram
gjøre seg bemerket
stikke seg ut
skille seg ut
stikke under
ha ukjent årsak
her må det stikke noe under
stikke ut
komme fram
;
bli synlig
hodet stikker ut av vinduet
planlegge retning
stikke ut kursen
;
stikke ut en vei
Artikkelside
sorg
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sorg
Betydning og bruk
dyp, varig smerte i sinnet, tung bekymring
Eksempel
bære på en stor
sorg
;
være tynget av
sorg
sørgedrakt
Eksempel
hun bærer
sorg
ennå
bekymring
Eksempel
til sin store
sorg
oppdaget han at…
;
sønnen har voldt dem mye
sorg
;
så var den
sorgen
slokt
;
penge
sorger
;
den tid den
sorg
–
ta ikke bekymringene på forskudd
;
et
sorgens
kapittel
–
en sørgelig historie
;
han ser ut som sju sorger og åtte
bedrøvelser
Artikkelside
Nynorskordboka
76
oppslagsord
smerte
2
II
smerta
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
gjere vondt
;
verkje
(1)
Døme
det smerta i ryggen
;
det smertar meg å seie det
Artikkelside
smerte
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
samanheng
med
gresk
smerdnos
‘fælsleg’
Tyding og bruk
noko som gjer vondt
;
pine
(
1
I)
,
verk
(
1
I
, 1)
Døme
kjenne ei stikkande smerte i ei tann
;
lindre smertene
Artikkelside
dradd
,
dratt
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
dra
Tyding og bruk
om andlet: som ber merke av sterk påkjenning
;
dregen
(2)
bruk
samsvarsbøying
framfor eit substantiv:
eit dradd andlet
;
det kom eit smil i det dradde andletet
bruk ubøygd form etter eit
usjølvstendig verb
:
andletet hennar var dradd av smerte
;
gamle andlet er stundom dradd av mykje slit
Artikkelside
sviknott
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
svi
(
1
I)
og
knott
(
2
II)
Tyding og bruk
blodsugande insekt i familien Ceratopogonidae, med stikk som gjev svidande smerte
Artikkelside
tak
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tak
Tyding og bruk
det å
ta
(1)
;
grep
(1)
Døme
få godt tak
;
ta tak i tauet
;
sleppe taket i rattet
;
ho greip tak i armen hans
det at noko festar seg
;
feste, hald
Døme
få tak med spettet
;
elden fekk tak
;
vinteren sleppte taket
herredøme, kontroll
Døme
ho har eit tak på meg
;
få taket på motstandaren
;
læraren har mista taket på elevane
(kraftig) rørsle med arm, hand
eller
reiskap
;
strøk, drag
Døme
symje med rolege tak
;
eit tak med ljåen
;
eit tak på fela
som etterledd i ord som
spadetak
symjetak
åretak
det å
takast
(2)
;
styrkeprøve
Døme
ta eit tak med nokon
som etterledd i ord som
basketak
ryggtak
det å anstrengje seg
;
fysisk eller mentalt krafttak
;
pårøyning
Døme
ta det tyngste taket
;
eit liv med harde stunder og tunge tak
kraft og mot til å gjere noko
;
viljestyrke,
framtak
(2)
Døme
det er ikkje tak i han
brått åtak av sjukdom, smerte
eller liknande
;
ri
(
1
I
, 1)
Døme
sjukdomen kjem i harde tak
avgrensa strekning
;
(kort) periode
;
einskilt tilfelle
;
bolk, etappe, rykk
Døme
i eitt tak
;
rykkje fram i tak
;
arbeide i tak
;
dei måtte vente eit tak
del av reiskap som ein held i
;
jamfør
handtak
(1)
brukt som etterledd i samansetningar: stad der ein tek ut noko
i ord som
grustak
sandtak
Faste uttrykk
ta seg på tak
ta seg saman
tak om tak
av og til
Artikkelside
vri
2
II
,
vride
vrida
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
ríða
Tyding og bruk
snu eller svinge på noko så det skiftar stilling, kjem av lage
eller
mistar forma
;
dreie
(1)
,
vende
(
3
III
, 1)
Døme
vri
nøkkelen om i låsen
;
eg har
vride
graset av gulrota
;
ho vrei på hovudet
;
han vrei kneet ut av ledd
;
vri
hendene i hjelpeløyse
;
vri
opp dei våte kleda
brukt som
adjektiv
:
krokete og vridne bjørker
føre noko i ei ny retning
Døme
vri innsatsen frå administrasjon til tenester i distrikta
gje ein forvridd framstilling av noko
Døme
vri
det til slik at hine fekk skulda
;
vri
og vrengje på alt som blir sagt
i kortspel: skifte farge (etter visse reglar)
;
jamfør
vriåttar
Døme
han vrei til kløver
Faste uttrykk
vri seg
snu uroleg på kroppen, særleg på grunn av smerte, lei kjensle eller for å kome seg unna noko
vri
seg i smerte
;
eg låg og
vrei
meg utan å få sove
;
han sit og vrir seg på stolen
freiste hardt å kome unna
vri
seg unna alle tillitsverv
Artikkelside
tåre
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
opphavleg
fleirtal
av
tår
(
2
II)
Tyding og bruk
drope av væske som blir utskild frå tårekjertelen, og renn frå auga ved sinnsrørsle, smerte
eller
pårøyning
Døme
gråte så tårene renn
;
ta i så tårene sprett
;
få tårer i auga
;
auga fyllest med tårer
;
tørke tårene
;
ho står der med tårer i auga når bogekorpsa kjem
fuksia
(1)
Faste uttrykk
felle tårer over
sørgje over
gråte sine modige tårer
gråte inderleg
spare tårene
ikkje gråte utan grunn
ta til tårene
byrje å gråte
tørre tårer
simulert sorg
;
jamfør
krokodilletåre
vere oppløyst i tårer
vere prega av langvarig gråt
;
vere
forgråten
ho er fortvila og oppløyst i tårer
Artikkelside
svie
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
sviði
Tyding og bruk
brennande verk
;
stikkande smerte
Døme
det var sterk svie i såret
;
ha svie i andletet
;
kjenne svie i brystet
skade eller tap ein har lide
Faste uttrykk
etter den søte kløen kjem den sure svien
når du først har late lysta rå, må du òg bere følgjene
tort og svie
ulempe eller skade som er resultat av eit tap, ein urett eller ei krenking
få vederlag for tort og svie
Artikkelside
stikke
2
II
stikka
verb
Vis bøying
Opphav
av
norrønt
stakk
, preteritum av
stinga
;
med
innverknad
frå
lågtysk
steken
,
sticken
Tyding og bruk
drive ein spiss og kvass reiskap inn i noko eller nokon
;
stinge
Døme
stikke kniven i nokon
;
stikke nokon ned
;
stikke hol på noko
;
stikke spaden i jorda
;
stikke seg på ei nål
;
ho stikk han i ryggen med ein dolk
;
myggen stakk og fisken beit
gje ei kjensle av å bli rørt ved av noko spist
Døme
sola stakk
brukt som adjektiv:
mørke, stikkande auge
få ei brå hugrørsle
Døme
kva var det som stakk henne?
kjenne ei brå smerte
Døme
det stakk i tanna
føre, røre
Døme
stikke handa borti noko
;
stikke noko til sides
;
stikke nasen ut av vindauget
;
ho stikk papira i veska
;
han stakk til veslejenta ei gåve
gå snøgt, smette
;
dra, fare
Døme
stikke bort i butikken etter noko
;
kome stikkande
;
røyskatten stakk inn i muren
rage
(
1
I
, 1)
Døme
i New York stikk skyskraparar til vêrs
i ballspel: råke med ballen
Døme
ho var flink til å stikke motspelarane
i kortspel: leggje på høgare kort enn dei eller det som ligg der før
Døme
stikke tiaren med kongen
Faste uttrykk
stikk den!
prøv å slå den!
stikke av
rømme
han stakk av da politiet kom
forsyne seg med
;
ta
laget stakk av med sigeren
stikke av mot
skilje seg ut mot (noko)
stikke djupt
nå langt ned
båten stikk nokså djupt
ha god forankring
medkjensla hans stikk ikkje djupt
stikke hovuda saman
leggje hemmelege planar
eller liknande
stikke i
begynne
stikke i å gråte
stikke innom
gjere ein snarvisitt
stikke opp
kome fram
staurane stakk opp av snøen
;
paraplyen stakk opp av veska
stikke seg unna/vekk
gøyme seg
barna hadde stukke seg unna
;
dyra stikk seg vekk på fjellet
stikke seg fram
bli lagd merke til
stikke seg ut
skilje seg ut
;
vere annleis
stikke under
ha ukjent årsak
her må det stikke noko under
stikke ut
kome fram
;
bli synleg
setje lei (med kompass)
stikke ut ein ny kurs
;
stikke ut ein veg
Artikkelside
skrike
2
II
skrika
verb
Vis bøying
Opphav
lydord
Tyding og bruk
setje i høge og skjerande lydar
;
hyle, yle
Døme
skrike høgt av smerte
gråte høgt
Døme
småbarn skrik når dei svelt
bruke sterk røyst, særleg for å bli høyrd eller få fram sterk kjensle
;
rope
Døme
skrike i munnen på kvarandre
;
skrike om hjelp
gje frå seg ein høg og skjerande eller pipande lyd
;
knirke
,
kvine
Døme
døra skreik på hengslene
;
stormen skreik rundt huset
overført tyding
: kome kraftig til uttrykk
;
jamfør
skrikande
Døme
fargane skrik imot oss frå husa i knallblått, grønt i mange nyansar, ulikt gult
;
armoda skreik imot oss
Faste uttrykk
skrike opp
uttrykkje noko høglydt
skrike ut
rope ut
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 9
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100