Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
17 treff
Bokmålsordboka
4
oppslagsord
skrifte
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skripta
Betydning og bruk
bekjenne sine synder for en prest
bekjenne
,
tilstå
Eksempel
skrifte
noe for foreldrene sine
Artikkelside
skrift
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skript
;
jamfør
skrive
Betydning og bruk
tegnsystem som en kan bruke som uttrykk for ord, stavelser
eller
språklyder
Eksempel
skriften
i brevet var utydelig
som etterledd i ord som
bildeskrift
bokstavskrift
håndskrift
kileskrift
stavelsesskrift
trykktype
,
skrifttype
(1)
som etterledd i ord som
brødskrift
formskrift
løkkeskrift
skjønnskrift
ord, setning eller tekst som består av skrevne
eller
trykte tegn
Eksempel
hevde noe i
skrift
og tale
som etterledd i ord som
innskrift
overskrift
religiøs, hellig tekst
Eksempel
det står i den hellige
skrift
;
jødedommens hellige
skrifter
Faste uttrykk
med liten skrift
med relativt små bokstaver som er lett å overse
skjult for andre
skriften på veggen
høytidelig advarsel om ulykke og dårlige tider
;
mene tekel
Artikkelside
skrift
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
samme opphav som
skrift
(
1
I)
Betydning og bruk
skrevet
eller
trykt innlegg
;
hefte
(
1
I
, 3)
,
bok
(
1
I
, 1)
Eksempel
samlede
skrifter
som etterledd i ord som
festskrift
flygeskrift
tidsskrift
Artikkelside
skrifte
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
samme opprinnelse som
skrift
(
1
I)
opprinnelig
‘det å foreskrive en bot’
Betydning og bruk
vedkjenning overfor en prest av
synder
en har begått
;
skriftemål
Eksempel
gå til
skrifte
;
stå
skrifte
Faste uttrykk
stå til skrifte for
bli irettesatt
ta i skrifte
ta i forhør og irettesette
Artikkelside
Nynorskordboka
13
oppslagsord
skrifte
2
II
skrifta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
skripta
Tyding og bruk
vedkjenne syndene sine for ein prest
sanne
,
tilstå
,
vedgå
Døme
skrifte noko for foreldra
refse åndeleg
;
gje ei skrape
Artikkelside
skrift
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skript
;
jamfør
skrive
Tyding og bruk
teiknsystem som ein kan bruke som uttrykk for ord, stavingar
eller
språklydar
;
form på skrivemåten av bokstavar og ord
Døme
skrifta i brevet var utydeleg
som etterledd i ord som
biletskrift
bokstavskrift
handskrift
kileskrift
stavingsskrift
slag
(
2
II)
av prent
;
trykktype
som etterledd i ord som
brødskrift
formskrift
lykkjeskrift
skjønnskrift
ord, setning eller tekst av skrivne
eller
prenta teikn
Døme
hevde noko i skrift og tale
som etterledd i ord som
innskrift
overskrift
heilage, religiøse tekster
Døme
det står i den heilage skrifta
;
dei heilage skriftene i hinduismen
Faste uttrykk
med lita skrift
tekst med heller små bokstavar, som det er lett å oversjå
løynt for andre
;
skjult, duld
skrifta på veggen
høgtideleg varsel om ulykke og dårlege tider
;
mene tekel
Artikkelside
skrift
2
II
substantiv
inkjekjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
same opphav som
skrift
(
1
I)
Tyding og bruk
skrive
eller
prenta innlegg
;
bok
(
1
I)
,
hefte
(
1
I
, 4)
Døme
skrifter i samling
;
Aasens skrifter
som etterledd i ord som
festskrift
flogskrift
stridsskrift
tidsskrift
Artikkelside
skrifte
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
same opphav som
skrift
(
1
I)
opphavleg
‘det å skrive ut ei bot’
Tyding og bruk
vedkjenning overfor ein prest av
synder
;
skriftemål
Døme
gå til skrifte
;
stå skrifte
Faste uttrykk
stå til skrifte for
bli irettesett
ta i skrifte
ta i forhøyr og irettesetje
Artikkelside
palimpsest
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
gresk
Tyding og bruk
handskrift
(
2
II)
der den opphavlege skrifta er fjerna og skifta ut med ny skrift
Artikkelside
skine
skina
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
skína
Tyding og bruk
lyse, stråle
;
jamfør
skinande
Døme
sola skin
;
auga hennar lyste og skein
Faste uttrykk
skine av
klarne opp etter regn eller skodde
skine gjennom
kome til syne gjennom noko som dekkjer
skrifta i brevet skin gjennom konvolutten
vere mogeleg å merke
;
vere klart
det skein gjennom at han var skuffa
Artikkelside
heilag
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
heilagr
,
opphavleg av eit
germansk
substantiv
haila
‘lykke’
,
jamfør
norrønt
heill
;
samanheng
med
heil
(
1
I)
Tyding og bruk
som er knytt
eller
vigd til
eller
står nær guddomen
;
som er føremål for religiøs vørdnad
eller
dyrking
;
opphøgd over alt verdsleg
;
guddomleg
(1)
Døme
heilage Gud
;
Den heilage ande
;
den heilage skrifta
;
heilage bøker
;
heilage kyr
;
Olav den heilage
;
den heilage Birgitta
;
stå på heilag grunn
;
få sjå det heilage landet
verdifull, dyrebar, umisseleg
Døme
eit heilagt minne
urikkeleg
Døme
det er mi heilage overtyding
brukt som
adverb
love noko dyrt og heilagt
rettferdig
Døme
i heilag vreide
Faste uttrykk
det aller heilagaste
det inste rommet i Salomos tempel i Jerusalem, der paktas ark stod
rom med det mest verdifulle
;
bestestova, kontoret til sjefen eller liknande
bli med inn i det aller heilagaste
halde heilag
vie til gudsdyrking
;
syne audmykt framfor
halde kviledagen heilag
heilag krig
krig som blir ført av religiøse grunnar
kalifen erklærte heilag krig mot dei vantru
Artikkelside
gjennom
,
igjennom
preposisjon
Opphav
norrønt
(
í
)
gegnum
;
opphavleg
dativ
av
gjegn
(
2
II)
Tyding og bruk
(inn) frå den eine og (ut) til den andre sida
eller
enden av
Døme
fare gjennom rommet
;
bryte seg gjennom forsvarsverka
;
ho las gjennom boka
;
han sleit seg gjennom dei harde tidene
;
dei snakka seg gjennom natta
frå byrjing til slutt
;
under
(
2
II
, 5)
Døme
her har skjedd mykje opp gjennom tidene
;
gjennom mellomalderen
;
gjennom alle år
ved hjelp av
;
via
Døme
dei tinga billettar gjennom reisebyrået
;
eg fekk vite det gjennom andre
Faste uttrykk
falle gjennom
ikkje kunne hevde seg
;
mislykkast
gå gjennom
halde ut
;
erfare
(1)
,
lide
(
2
II
, 1)
ho har gått gjennom mykje dei siste åra
granske eller vurdere frå byrjing til slutt
dei gjekk gjennom sakspapira
gå gjennom eld og vatn
gjere alt for å hjelpe
dei er klare til å gå gjennom eld og vatn
heilt gjennom
fullt ut
,
fullt og heilt
han var heilt gjennom lygnaktig
pløye gjennom
lese ei bok eller eit dokument snøgt
han pløgde gjennom boka i løpet av ei helg
sjå gjennom
lese fort (i ei bok eller eit dokument)
sjå gjennom fingrane med
la passere (ustraffa)
skine gjennom
kome til syne gjennom noko som dekkjer
skrifta i brevet skin gjennom konvolutten
vere mogeleg å merke
;
vere klart
det skein gjennom at han var skuffa
skjere gjennom
løyse ei sak samstundes som ein fjernar
eller
ser bort frå hindringar og innvendingar
leiaren skar gjennom i konflikten
;
vi må skjere gjennom diskusjonen
slå gjennom
bli anerkjend (som kunstnar, forfattar
eller liknande
)
bandet slo gjennom internasjonalt
trengje gjennom
bli høyrd
;
få merksemd
han klarte ikkje å trengje gjennom med bodskapen sin
;
eit nytt syn er i ferd med å trengje gjennom
tvers gjennom
rakt gjennom
;
utan hindringar
jernbana går tvers gjennom dalen
;
ho kryssa gata på tvers
;
fotballen gjekk tvers gjennom vindauget
fullt og heilt
;
fullstendig
eit tvers gjennom hyggjeleg menneske
Artikkelside
stereotypi
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
stereo-
og
-typi
Tyding og bruk
om eldre forhold: avstøypingar til skriftsats
eller
klisjear til plater
fast,
stereotypt
(
2
II)
innslag i tala
eller
skrifta til ein person
inngrodd, forenkla førestelling om korleis noko eller nokon er
;
fordom
(
1
I)
Artikkelside
skine gjennom
Tyding og bruk
Sjå:
gjennom
,
skine
kome til syne gjennom noko som dekkjer
Døme
skrifta i brevet skin gjennom konvolutten
vere mogeleg å merke
;
vere klart
Døme
det skein gjennom at han var skuffa
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100