Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
68 treff
Bokmålsordboka
30
oppslagsord
skorpe
2
II
verb
Vis bøyning
Faste uttrykk
skorpe seg
danne skorpe
;
bli dekket med skorpe
snøen
skorpet
seg
Artikkelside
skorpe
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
norrønt
skorpinn
‘innskrumpet, tørr’
Betydning og bruk
hardt lag utenpå noe
Eksempel
fjerne skorpa på osten
som etterledd i ord som
brødskorpe
jordskorpe
osteskorpe
overflate
;
jamfør
vannskorpe
Artikkelside
skorpe seg
Betydning og bruk
danne skorpe
;
bli dekket med skorpe
;
Sjå:
skorpe
Eksempel
snøen
skorpet
seg
Artikkelside
danne seg
Betydning og bruk
Sjå:
danne
bli til uten tydelig eller åpenbar påvirkning fra noen
;
oppstå
Eksempel
det dannet seg kø ved billettluka
;
det danner seg dugg på ruta
;
det kommer til å danne seg skorpe på såret
få en viss mental
forestilling
(2)
eller
oppfatning
Eksempel
danne seg et bilde av situasjonen
;
slite med å danne seg en mening om noe
;
komiteen dannet seg et positivt inntrykk av søkerne
Artikkelside
åpent sår
Betydning og bruk
Sjå:
åpen
sår som ikke har fått skorpe
vond konflikt
Artikkelside
stukk
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
italiensk
stucco
,
opphavlig
germansk
‘hard skorpe’
;
beslektet
med
stykke
(
1
I)
Betydning og bruk
masse av kalk og gips brukt til å overtrekke og dekorere tak og vegger med
Artikkelside
grisle
2
II
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
gi (brød) kort oppvarming med overvarme etter heving, men før steking, for å gi fin skorpe
brukt som adjektiv
grislet brød
Artikkelside
krustade
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
fransk
;
av
latin
crusta
‘skorpe’
Betydning og bruk
beger-
eller
skålformet bakverk fylt med stuing
Artikkelside
åpen
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
opinn
‘vendt oppover’
;
beslektet
med
opp
Betydning og bruk
ikke lukket
eller
stengt
Eksempel
et
åpent
vindu
;
skjorta er
åpen
i halsen
;
veien over fjellet er
åpen
for trafikk
;
en
åpen
bok
ikke tildekket
;
uten ly
Eksempel
en
åpen
båt
;
stedet ligger
åpent
for vind og vær
med god plass fritt utsyn
;
vid
Eksempel
komme ut i
åpent
hav
;
en stor, åpen slette
som ikke er fylt
;
tom, ledig
Eksempel
skjemaet har en
åpen
plass til underskrift
;
stillingen står
åpen
ut året
tilgjengelig for offentligheten
Eksempel
museet er
åpent
på søndager
;
partiet arrangerte et
åpent
møte
som ikke skjuler avgjørelser og handlinger
Eksempel
arbeide for et åpent samfunn
uten forbehold
;
oppriktig
;
ærlig
(1)
Eksempel
være
åpen
mot noen
brukt som
adverb
:
snakke
åpent
om noe
klar, tydelig
;
åpenbar
brukt som
adverb
:
en åpent homofil fotballspiller
mottakelig
Eksempel
ha et
åpent
blikk for skjevhetene i samfunnet
;
være
åpen
for motpartens synspunkter
ikke avgjort, uløst
Eksempel
et
åpent
spørsmål
med mulighet for utvidelser
;
som kan bygges videre ut
Eksempel
dataspill med fleksible og åpne systemer
om vokal: som dannes med lav tungestilling
;
om stavelse: som slutter på vokal
Faste uttrykk
for åpen scene
med sceneteppet trukket fra
applaus for åpen scene
som alle kan observere
krangle for åpen scene
for åpne dører
med adgang for publikum
rettssaken gikk for åpne dører
holde øyne og ører åpne
følge nøye med
holde åpen
la butikk eller annen virksomhet være åpen for kunder
ligge åpent i dagen
være helt tydelig
årsaken lå åpent i dagen
med åpne øyne
med bevissthet om hva en gjør
begå lovbrudd med åpne øyne
;
gå inn i en vanskelig situasjon med åpne øyne
på åpen gate
i full offentlighet så forbipasserende kan se det
bli slått ned på åpen gate
spille med åpne kort
ikke skjule noe
ta imot med åpne armer
ta imot med velvilje og glede
under åpen himmel
ute i det fri
åpent brev
skriftlig henvendelse til en person eller institusjon som offentliggjøres i pressen
åpent landskap
landskap uten skog, åser
eller
fjell som stenger for utsyn
kontorlandskap
åpent sår
sår som ikke har fått skorpe
vond konflikt
åpent vann
isfritt vann
Artikkelside
brødskorpe
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
stekt lag utenpå et brød
;
jamfør
skorpe
(
1
I
, 1)
Artikkelside
Nynorskordboka
38
oppslagsord
skorpe
2
II
skorpa
verb
Vis bøying
Faste uttrykk
skorpe seg
lage skorpe
;
bli dekt med
skorpe
(
1
I
, 1)
snøen skorpar seg
Artikkelside
skorpe
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng med
norrønt
skorpinn
‘inntørka, innskrumpa’
;
jamfør
skorpen
Tyding og bruk
hardt lag utanpå noko
Døme
skorpa på osten
som etterledd i ord som
brødskorpe
jordskorpe
osteskorpe
overflate
;
jamfør
vasskorpe
Artikkelside
skorpen
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
skorpinn
Tyding og bruk
dekt med
skorpe
(
1
I
, 1)
;
inntørka (og hard)
;
skrukkete
Døme
brødet er skorpe
Artikkelside
skorpe seg
Tyding og bruk
lage skorpe
;
bli dekt med
skorpe
(
1
I
, 1)
;
Sjå:
skorpe
Døme
snøen skorpar seg
Artikkelside
danne seg
Tyding og bruk
Sjå:
danne
bli til utan tydeleg eller opplagd påverknad frå nokon
;
oppstå
Døme
det danna seg kø framfor inngangen
;
det dannar seg is på vatnet
;
det kjem til å danne seg skorpe på såret
få ei viss mental
førestilling
eller
oppfatning
(2)
Døme
danne seg eit bilete av situasjonen
;
prøve å danne seg ei meining om noko
;
komiteen danna seg eit positivt inntrykk av kandidatane
Artikkelside
ope sår
Tyding og bruk
Sjå:
open
sår som ikkje har fått skorpe på seg
vond konflikt
Artikkelside
lure i vasskorpa
Tyding og bruk
snart kome til å gjere seg gjeldande
;
Sjå:
vass-skorpe
Artikkelside
skån
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skán
;
samanheng
med
skinn
Tyding og bruk
hard skorpe
;
tørka leivningar
osten har ei hard skån
tynn skare
om natta vart det skån på snøen
Artikkelside
halvsteikje
,
halvsteike
halvsteikja, halvsteika
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
steikje
(1)
så mykje at steikeemnet held fasongen, men ikkje er gjennomsteikt eller har brun skorpe
;
jamfør
halvsteikt
Døme
du kan halvsteike brød og så fryse dei
Artikkelside
krustade
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
;
av
latin
crusta
‘skorpe’
Tyding og bruk
beger- eller skålforma bakverk fylt med stuing
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100