Bokmålsordboka
skorpe 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en skorpe | skorpen | skorper | skorpene |
hunkjønn | ei/en skorpe | skorpa |
Opphav
beslektet med norrønt skorpinn ‘innskrumpet, tørr’Betydning og bruk
- hardt lag utenpå noe
Eksempel
- fjerne skorpa på osten
- som etterledd i ord som
- brødskorpe
- jordskorpe
- osteskorpe
- jamfør vannskorpe