Nynorskordboka
stukk
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein stukk | stukken | stukkar | stukkane |
Opphav
italiensk stucco, opphavleg germansk ‘hard skorpe’; samanheng med stykke (1Tyding og bruk
masse av kalk og gips til å smørje på og dekorere tak og vegger med