Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
8 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

skjønt 1

subjunksjon

Opphav

etter tysk (ob)schon; egentlig adverbial av skjønn (2 ‘på behørig måte, riktig’

Betydning og bruk

innleder en leddsetning som uttrykker innrømmelse;
selv om, til tross for at
Eksempel
  • vi greide det skjønt det så mørkt ut en stund;
  • skjønt hun aldri har vært den flittigste, gjorde hun det bra på eksamen
Artikkelside

skjønt 2

adverb

Betydning og bruk

og likevel, forresten
Eksempel
  • du har vel rett. Skjønt sikker er jeg ikke
Artikkelside

skjønne

verb

Opphav

norrønt skynja; av skjønn (1

Betydning og bruk

ha greie på;
forstå, innse
Eksempel
  • ikke skjønne et ord;
  • dette er vanskelig, skjønner du;
  • skjønne at noe er på ferde

Faste uttrykk

  • ikke skjønne bæret
    ikke forstå noe som helst
    • elevene skjønte ikke bæret da læreren forklarte ligninger med to ukjente;
    • dette skjønner jeg ikke bæret av
  • skjønne seg på
    ha innsikt i;
    forstå seg på
    • han skjønner seg på biler
Artikkelside

skjønn 2

adjektiv

Opphav

av lavtysk schone

Betydning og bruk

  1. pen, vakker
    Eksempel
    • skjønne farger;
    • en skjønn melodi;
    • et skjønt dikt
  2. herlig, lovende
    Eksempel
    • en skjønn drøm

Faste uttrykk

  • de skjønne kunster
    kunstarter som har det skjønne som mål, i motsetning til de funksjonsbestemte
  • i skjønn forening
    sammen, blandet
    • poesi og jazz i skjønn forening
  • i skjønneste orden
    helt upåklagelig
    • det meste er i skjønneste orden;
    • alt var i sin skjønneste orden;
    • alt ble holdt i den skjønneste orden
Artikkelside

ennskjønt, enskjønt

subjunksjon

Opphav

av enn (3 og skjønt (1

Betydning og bruk

innleder en leddsetning som uttrykker innrømmelse;
til tross for at, skjønt (1
Eksempel
  • endelig kom boka ut, ennskjønt på et lite og ukjent forlag
Artikkelside

definisjonsspørsmål

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

noe som avhenger av hvordan en definerer et uttrykk
Eksempel
  • om det er kaldt eller varmt blir et definisjonsspørsmål;
  • skjønt, hvor godt det er, blir et definisjonsspørsmål
Artikkelside

Nynorskordboka 2 oppslagsord

skjøne, skjønne

skjøna, skjønna

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt skynja; av skjøn

Tyding og bruk

ha greie på;
forstå, innsjå
Døme
  • skjøne samanhengen;
  • ikkje skjøne eit ord;
  • skjøne at noko er gale;
  • dette går ikkje, skjønar du

Faste uttrykk

  • ikkje skjøne bæret
    ikkje forstå noko som helst
    • elevane skjøna ikkje bæret då læraren forklarte likningar med to ukjende;
    • dette skjønar eg ikkje bæret av
  • skjøne på
    • gjere seg opp ei meining om (noko)
    • gje ei påskjøning
      • skjøne på nokon for innsatsen
  • skjøne seg på
    ha innsikt i;
    forstå seg på
    • han skjønar seg ikkje på politikk
Artikkelside

skjønn 2

adjektiv

Opphav

av lågtysk schone

Tyding og bruk

Artikkelside