Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
60 treff

Bokmålsordboka 53 oppslagsord

skikkelse

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør lavtysk schickenisse, opprinnelig ‘ordning’

Betydning og bruk

  1. ytre form, skapning
    Eksempel
    • bygningen framstod i ny skikkelse etter brannen;
    • i en engels skikkelse
  2. person
    Eksempel
    • en framtredende skikkelse i norsk musikkliv
Artikkelside

ulenkelig

adjektiv

Opphav

av lenke (2

Betydning og bruk

lang og hengslet
Eksempel
  • en ulenkelig skikkelse
Artikkelside

statelig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk; jamfør stas

Betydning og bruk

Eksempel
  • en statelig skikkelse
Artikkelside

-lig 1

adjektiv

Opphav

norrønt -ligr; samme opprinnelse som lik (1 , med eldre betydning ‘skikkelse, utseende’

Betydning og bruk

  1. suffiks i adjektiv dannet av substantiv: som ligner på, henger sammen med det som førsteleddet angir;
  2. suffiks i adjektiv dannet av substantiv: som gjentar seg med visse mellomrom;
    i ord som daglig og årlig
  3. suffiks i adjektiv dannet av adjektiv: med den egenskapen som førsteleddet nevner;
    i ord som kjærlig, renslig og rødlig
  4. suffiks i adjektiv dannet av verb: som kan gjøres;
    i ord som brukelig og leselig
  5. suffiks i adjektiv dannet av adverb;
    i ord som østlig
Artikkelside

klekk, kløkk

adjektiv

Opphav

norrønt kløkkr

Betydning og bruk

sped, tynn og uutviklet
Eksempel
  • en klekk skikkelse;
  • enga var klekk ennå
Artikkelside

slik

determinativ demonstrativ

Opphav

norrønt slíkr, av svá ‘så’ og lík ‘skikkelse’

Betydning og bruk

  1. som har den eller den egenskapen;
    av det eller det slaget;
    Eksempel
    • slike sko vil jeg også ha;
    • hva koster en slik lue?
    • det var slik en vakker dag
  2. den slags
    Eksempel
    • slikt hender ofte
  3. brukt vurderende for å få fram at noe er godt eller dårlig
    Eksempel
    • slike ski han hadde!
    • og slikt skal være lærer!
  4. brukt som adverb: på den(ne) måten;
    Eksempel
    • gjør det slik;
    • det ser slik ut;
    • det falt seg slik;
    • er det slik å forstå?
    • dra av gårde slik en står og går;
    • ikke skrik slik;
    • jeg fryser slik på beina

Faste uttrykk

  • ha slikt å gjøre
    like godt kunne gjøre det ene som det andre
  • slik som
    • brukt i sammenligning: på samme måte som, likedan
      • jeg vil bli slik som du er
    • brukt foran en opprekning eller eksempler
      • de liker seg i storbyer, slik som London og Paris
    • brukt i utrop
      • slik som dere roter!
    • brukt for å uttrykke årsak
      • jeg får ikke sove slik som dere bråker
  • slikt slag
    det samme;
    ett fett
Artikkelside

høyreist, høgreist

adjektiv

Opphav

av høy (2

Betydning og bruk

  1. som er bygd høyt;
    som rager høyt
    Eksempel
    • en høyreist bygning;
    • et høyreist furutre
  2. som er høy og rank
    Eksempel
    • en høyreist kvinne;
    • en elegant og høyreist skikkelse
Artikkelside

spøkelse

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. overnaturlig, menneskelignende skikkelse som forestiller en person som går igjen etter døden;
    Eksempel
    • være redd for spøkelser
  2. noe uhyggelig eller truende
    Eksempel
    • hungersnødens spøkelse

Faste uttrykk

  • se spøkelser ved høylys dag
    være redd uten grunn
Artikkelside

framstå, fremstå

verb

Betydning og bruk

  1. stå fram;
    presentere seg på en viss måte
    Eksempel
    • framstå som seierherre;
    • framstå i fornyet skikkelse;
    • de må framstå på en profesjonell måte
  2. gi inntrykk av å være
    Eksempel
    • han framstår som en lettvekter
Artikkelside

draug

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt draugr

Betydning og bruk

i folketro: gjenferd (1) (særlig etter en druknet);
havvette (ofte med skikkelse som en fisker) som ror i en halv båt og varsler død
Artikkelside

Nynorskordboka 7 oppslagsord

skikkelse

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør lågtysk schickenisse, opphavleg ‘ordning’

Tyding og bruk

  1. ytre form, skapnad
    Døme
    • få glimt av ein mørk skikkelse
  2. person
    Døme
    • ho er ein leiande skikkelse i miljøet
Artikkelside

heteromorf

adjektiv

Opphav

av gresk morphe ‘skikkelse, form’; jamfør -morf

Tyding og bruk

som opptrer i ulike former;
annleis forma;
motsett isomorf
Artikkelside

søyle 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. loddrett, frittståande stolpe (1, 1), oftast av rund eller kantete stein, med berande eller dekorativ funksjon;
    Døme
    • taket kvilte på søyler;
    • eit gresk tempel med doriske søyler
  2. noko som liknar ei søyle (1, 1)
    Døme
    • røyken stod som ei søyle;
    • lage eit diagram med søyler
  3. i overført tyding: viktig del av noko;
    berande kraft, sentral skikkelse
    Døme
    • han er ei søyle i det lokale kulturlivet
Artikkelside

figur

substantiv hankjønn

Opphav

av latin fingere ‘lage’

Tyding og bruk

  1. ytre form eller fasong, særleg på menneskekropp;
    Døme
    • ha slank figur
  2. Døme
    • ein tydeleg politisk figur;
    • kongen fungerer som ein samlande figur i kriser
  3. karakter i diktverk
    Døme
    • figurane i skodespelet
  4. måte å te seg eller opptre på
    Døme
    • gjere ein god figur
  5. skapnad laga i materiale som leire, plast, is, glas eller sand;
    Døme
    • skjere ut figurar i tre;
    • tørke støv av alle figurane på hylla;
    • ein figur til å setje på toppen av bryllaupskaka
  6. forklarande bilete til tekst
    Døme
    • sjå figur 6
  7. i matematikk: samling linjer og flater som lagar ei geometrisk form
    Døme
    • triangel, rektangel og andre figurar
  8. retorisk eller poetisk uttrykk som vik av frå vanleg språkføring
  9. i musikk: mindre, avgrensa gruppe av tonar som gjerne blir tekne opp att fleire gonger
  10. samanhengande og etablert sett av rørsler eller posisjonar i dans;
    avdeling av turdans
Artikkelside

eventyrskikkelse

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

skikkelse som opptrer i eventyr (1)
Døme
  • Oskeladden er ein kjend eventyrskikkelse
Artikkelside

dyreskikkelse

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

polymorf

adjektiv

Opphav

av gresk morphe ‘skikkelse’; jamfør -morf

Tyding og bruk

som finst i fleire ulike former
Døme
  • polymorfe stoff;
  • polymorfe dyrearter
Artikkelside