Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
34 treff
Bokmålsordboka
1
oppslagsord
skapnad
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skapnaðr
Betydning og bruk
skikkelse, form
;
skap
(
1
I)
Artikkelside
Nynorskordboka
33
oppslagsord
skapnad
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skapnaðr
Tyding og bruk
form, utsjånad
;
skap
(
1
I)
Døme
vere ven på skapnad
eigenskap, lag
;
orden, skikk
Døme
eg fekk ingen skapnad på det
skapning
Artikkelside
trekkplaster
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
plaster innsett med stoff som dreg ut materie i byllar
i
overført tyding
: velkjend og populær skapnad, særleg person, som dreg folk til seg
;
attraksjon
(2)
Døme
tivoliet er eit trekkplaster for turistar
;
verdsrekordhaldaren var det store trekkplasteret på stemnet
Artikkelside
stakkarsting
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
hjelpelaus person
eller
skapnad som det er synd i
;
stakkar
(1)
Artikkelside
stakkar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
stafkarl
‘tiggar’
;
opphavleg
‘kar som går med stav’
Tyding og bruk
hjelpelaus person
eller
skapnad som det er synd i
Døme
ein fattig stakkar
;
stakkaren var livredd
redd, veik og feig person
Døme
ein klønete stakkar
brukt i omtale eller tiltale for å vise medkjensle eller ømheit
Døme
fekk du ikkje vere med, stakkar?
dei var heilt forkomne av svolt, stakkarane
Artikkelside
talje
2
II
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
fransk
taille
‘snitt, skapnad’
Tyding og bruk
om klede eller figur:
liv
(10)
,
midje
;
jamfør
kvefsetalje
Artikkelside
hund
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hundr
Tyding og bruk
husdyr (som finst i ulik storleik, farge, skapnad og åtferd) som blir halde som kjæledyr eller bruksdyr, som er lett å dressere og som ein kan bruke til jakt eller andre oppgåver
;
Canis familiaris
Døme
gå tur med hunden
;
høyre hundane gøy
;
folk som held hund
;
gjere eit søk med hund
som etterledd i ord som
buhund
elghund
fuglehund
politihund
trekkhund
rå eller ussel person, òg brukt som skjellsord
Døme
din feige hund!
brukt som kraftuttrykk:
pokker
,
fanden
(
1
I)
Døme
kva hunden er dette for noko!
fy hunden for ein dag det vart!
brukt i namn på stjernebilete som kan minne om ein
hund
(1)
Døme
Den store hunden
;
Den vesle hunden
Faste uttrykk
der ligg hunden gravlagd
dette er den den verkelege årsaka
;
slik heng det saman
ein hund etter
svært lysten på
;
vill etter
ein hund etter ros
;
ho var ein hund etter å lese
ein vittig hund
ein vittig, morosam person
galne hundar får rive skinn
den som er uvyrden, får svi for det
gå i hundane
gå til grunne
ikkje skode hunden på håra
ikkje døme nokon etter det ytre
raude hundar
barnesjukdom med raudt utslett
;
Rubella
som ein hund
brukt for å forsterke noko negativt: veldig, svært, særs
fryse som ein hund
;
vere lydig som ein hund
som hund og katt
i stadig fiendskap
dei levde som hund og katt
Artikkelside
slik
determinativ
demonstrativ
Vis bøying
Opphav
norrønt
slíkr
av
svá
‘så’ og
lík
‘skapnad’
Tyding og bruk
som har den
eller
den eigenskapen
;
av det
eller
det slaget
;
sånn
Døme
det var ein slik
el.
slik ein fin dag
;
slike sko vil eg òg ha
;
kva kostar ein slik blyant?
den slags, såvore
slikt hender ofte
nedsetjande
:
og slikt skal vere lærar!
slike ski ho hadde!
–
så flotte ski ho hadde!
han fekk ta slikt han ville
–
han fekk ta så mykje han ville
;
anna slikt til
–
dobbelt så mykje
;
ho var no slik og slik
–
så som så
;
ha slikt å gjere
–
like godt kunne gjere det eine som det andre
som
adverb
: på den(ne) måten, så, sånn
Døme
gjer det slik
;
det ser slik ut
;
det fall seg slik
;
er det slik å forstå?
dra av stad slik ein står og går
;
ikkje skrik slik
;
eg frys slik på føtene
–
frys svært
Faste uttrykk
slikt slag
det same
;
eitt feitt
Artikkelside
openberre
openberra
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
opinbera
;
av
lågtysk
openbaren
Tyding og bruk
gjere kjent
eller
synleg
;
kome fram med
;
syne fram
Døme
openberre
ein løyndom
gjere kjent på overnaturleg vis
Døme
det som er openberra i evangelia
Faste uttrykk
openberre seg
kome til syne
ei hytte openberrar seg i skogen
om guddomleg eller overnaturleg skapning: vise seg i ein synleg skapnad
Jesus openberra seg for disiplane
Artikkelside
lik
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
lík
‘skapnad, lekam, lik’
Tyding og bruk
død kropp, dødt menneske
Døme
stelle liket
;
vere bleik som eit lik
Faste uttrykk
gå over lik
ikkje sky noko
liggje lik
liggje på ei seng fram til gravferda; vere død
over mitt lik
ikkje tale om, aldri
segle med lik i lasta
vere plaga med eller hindra av gamle feil, tradisjonar, fordomar
eller liknande
Artikkelside
form
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
form
;
frå
latin
Tyding og bruk
ytre avgrensing av ein ting
;
skapnad
,
fasong
,
utsjånad
,
kontur
Døme
rund form
;
forma på bordet
;
ha form som ein sylinder
måte eit ord kan opptre på, særleg med omsyn til bøying, uttale og skrivemåte
;
utsjånad til eller variant av eit ord
Døme
ubunden form eintal
;
skrive bokmål med radikale former
som etterledd i ord som
a-form
bydeform
bøyingsform
dialektform
eineform
måte som noko finst, ovrar seg eller er sett saman på
;
type, art, variant
Døme
stoffet finst i både fast og flytande form
;
varme er ei form for energi
;
ymse former for misbruk
;
skilnaden på form og innhald
som etterledd i ord som
energiform
livsform
rett måte å te seg eller opptre på
;
åtferdsnorm
,
stil
(1)
Døme
halde på formene
;
leggje vekt på ytre former
;
i verdige former
(god) fysisk tilstand
Døme
kome i form
;
i dårleg form
;
finne forma til VM
behaldar til å forme eller støype noko i
Døme
støype i form
;
eldfast form
som etterledd i ord som
kakeform
Faste uttrykk
i form av
som består av eller kjem til uttrykk som
betale i form av narkotika
;
finansieringa er komen i stand i form av eit lån
ta form
bli ferdig
;
utvikle seg
planane byrjar å ta form
;
det nye kyrkjebygget er i ferd med å ta form
ta form av
sjå ut eller ha eigenskapar som
;
kome til uttrykk gjennom
møblane tek form av silhuettar og andlet når ein skrur av lyset
;
samarbeidet vil først og fremst ta form av utveksling av informasjon
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 4
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100