Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
18 treff
Bokmålsordboka
10
oppslagsord
sjenert
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
sjenere
Betydning og bruk
unnselig
,
blyg
Eksempel
en
sjenert
ung pike
;
være fryktelig
sjenert
Artikkelside
sjenere
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
fransk
, av
gêne
‘pine’
Betydning og bruk
være til besvær
;
plage
Eksempel
trafikkstøyen
sjenerer
meg mer og mer
;
lukten av røyk sjenerte henne
brukt som
adjektiv
:
en
sjenerende
vind ødela hopprennet
Faste uttrykk
sjenere seg
være eller føle seg forlegen
ikke sjenere seg for noe
Artikkelside
unnselig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
unnse
Betydning og bruk
som en nesten ikke legger merke til
;
som gjør lite av seg
Eksempel
planter med små og unnselige blomster
;
de har en liten og nesten litt unnselig bil
om person: sjenert, blyg, tilbakeholden
Eksempel
hun var en alt annet enn unnselig dame
brukt som
adverb
:
smile unnselig
Artikkelside
sjenerthet
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å være sjenert
;
blyghet
,
beskjedenhet
Artikkelside
grovlemmet
,
grovlemma
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
med store og tunge lemmer
;
storlemmet
Eksempel
han er en sjenert, grovlemmet kar
Artikkelside
timid
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
;
fra
latin
timidus
‘redd’
Betydning og bruk
sjenert, redd av seg
Artikkelside
forlegen
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
opprinnelig ‘som har tatt skade av å ligge’
Betydning og bruk
blyg
,
sjenert
,
brydd
Eksempel
bli
forlegen
;
ikke gjør meg
forlegen
;
hun var ikke det minste
forlegen
brukt som adverb
se forlegent ned i bakken
Artikkelside
blyg
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
jamfør
norrønt
mannsnavn
Bljúgr
Betydning og bruk
svært
tilbakeholden
og
sjenert
Eksempel
en
blyg
ung mann
Artikkelside
bluferdig
adjektiv
Vis bøyning
Uttale
blufærˊdi
Opphav
fra
dansk
, av
blu
‘unnselig, blyg’ og
-færdig
;
jamfør
-ferdig
Betydning og bruk
tilbakeholden når det gjelder sex og nakenhet
;
sjenert
,
blyg
Artikkelside
sky
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
trolig
av
lavtysk
schu
(
we
)
Betydning og bruk
om dyr: som er lett å skremme og vanskelig å komme inn på
Eksempel
oteren er sky og vanskelig å få øye på
om person: som prøver å unngå andre mennesker
;
jamfør
folkesky
(1)
Eksempel
han var sky og forsiktig
sjenert, unnvikende
Eksempel
et sky blikk
i
sammensetninger
: som ikke tåler eller vil prøve å slippe det som førsteleddet angir
;
i ord som
arbeidssky
,
lyssky
Artikkelside
Nynorskordboka
8
oppslagsord
sjenert
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
sjenere
Tyding og bruk
blyg
,
brydd
Døme
ein sjenert liten gut
;
vere overlag sjenert
Artikkelside
sjenere
sjenera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
, av
gêne
, ‘pine’
Tyding og bruk
vere til bry
;
plage
Døme
nybygga sjenerer naboane
;
røyken skjenerte henne ikkje
brukt som adjektiv:
ein sjenerande vind øydela hopprennet
Faste uttrykk
sjenere seg
vere eller kjenne seg brydd
ikkje sjenere seg for noko
Artikkelside
sky
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
truleg av
lågtysk
schu
(
we
)
Tyding og bruk
om dyr: som er lett å skremme og vanskeleg å kome inn på
;
skygg
Døme
trana er ein sky fugl
om person: som prøver å halde seg unna andre menneske
;
jamfør
folkesky
(1)
Døme
vere sky og redd folk
sjenert, atterhalden
Døme
eit sky blikk
i samansetningar: som ikkje toler, eller vil prøve å sleppe det som førsteleddet nemner
;
i ord som
arbeidssky
,
lyssky
Artikkelside
unnseleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
unnsjå
Tyding og bruk
som ein mest ikkje legg merke til
;
som gjer lite av seg
Døme
ei plante med små, unnselege blomstrar
om person: sjenert, blyg, tilbakehalden
Døme
ein unnseleg mann
brukt som
adverb
:
smile unnseleg
Artikkelside
forlegen
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
opphavleg
‘som har teke skade av å liggje’
Tyding og bruk
blyg
,
sjenert
,
brydd
Døme
bli forlegen
;
eg gjorde han forlegen
;
bli sett i ein forlegen situasjon
brukt som adverb
han mumla forlegent eit kort svar
Artikkelside
beskjeden
adjektiv
Vis bøying
Uttale
beskjeˊden
Opphav
gjennom
bokmål
;
frå
lågtysk
Tyding og bruk
audmjuk
,
atterhalden
,
fordringslaus
;
sjenert
Døme
eit beskjedent barn
liten
,
låg
(
2
II)
Døme
eit beskjedent utbyte
Artikkelside
blyg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
mannsnamn
Bljúgr
Tyding og bruk
svært
tilbakehalden
og
sjenert
Døme
ein blyg liten gut
Artikkelside
timid
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
Tyding og bruk
sjenert, redd av seg
Døme
ho er ein timid liten skapning
Artikkelside