Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
43 treff

Bokmålsordboka 20 oppslagsord

sjøfolk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

folk som har sjøfart til yrke
Artikkelside

hyre 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av lavtysk hure ‘leie’

Betydning og bruk

  1. arbeid om bord i skip
    Eksempel
    • få hyre;
    • ta hyre
  2. lønn for sjøfolk
    Eksempel
    • få utbetalt full hyre

Faste uttrykk

  • ha sin fulle hyre med
    måtte anstrenge seg det en makter for å greie (noe)
Artikkelside

sjanghaie

verb

Opphav

etter navnet på den kinesiske byen Shanghai

Betydning og bruk

  1. verve sjøfolk til et fartøy med list eller makt
    Eksempel
    • mannskapet var sjanghaiet
  2. skaffe seg arbeidshjelp ved frekkhet eller overrumpling
    Eksempel
    • sjanghaie folk til å sitte i komiteen
Artikkelside

klassebevissthet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

bevissthet (1) om hvilken samfunnsklasse en tilhører
Eksempel
  • organisasjonen stod bak arbeidet med å reise klassebevisstheten blant sjøfolk
Artikkelside

velferd

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt velferð, i betydning 2 etter engelsk welfare

Betydning og bruk

  1. trygge livsvilkår med hensyn til sosiale goder;
    Eksempel
    • personlig velferd;
    • sette eiendom og velferd på spill
  2. organisert virksomhet for å skape trivsel for en gruppe mennesker, for eksempel soldater, sjøfolk
Artikkelside

bakke 1, bakk 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk og nederlandsk; opprinnelig av middelalderlatin bacca ‘vannkar’

Betydning og bruk

  1. lite serveringsbrett
  2. (liten) skål, fat, blant annet til matservering for sjøfolk
    Eksempel
    • krus og bakke
Artikkelside

klabautermann

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

i folketro: skipsnisse som sjøfolk trodde banket i skutesiden for å varsle storm eller ulykke
Artikkelside

landligge

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

opphold i land for sjøfolk og fiskere på grunn av dårlig vær
Eksempel
  • store deler av fiskeflåten har landligge
Artikkelside

landlov

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør lov (2

Betydning og bruk

tillatelse for sjøfolk til å gå i land
Eksempel
  • få landlov
Artikkelside

skipskiste

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: kiste som sjøfolk oppbevarte tøyet sitt i om bord
Artikkelside

Nynorskordboka 23 oppslagsord

sjøfolk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

folk som har sjøfart til yrke;
sjømenn
Artikkelside

hyre 2

substantiv hokjønn

Opphav

av lågtysk hure ‘leige’

Tyding og bruk

  1. arbeid på skip
    Døme
    • få hyre;
    • ta hyre
  2. løn for sjøfolk

Faste uttrykk

  • ha si fulle hyre med
    måtte streve hardt for å greie (noko)
Artikkelside

sjanghaie

sjanghaia

verb

Opphav

etter namnet på den kinesiske byen Shanghai

Tyding og bruk

  1. verve sjøfolk til eit fartøy med list eller makt
    Døme
    • mannskapet var sjanghaia
  2. skaffe seg arbeidshjelp med å vere frekk eller med overrumpling
    Døme
    • han har sjanghaia slåttekarar
Artikkelside

påmønstring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • påmønstring av sjøfolk
Artikkelside

bakk 1, bakke 2

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk og nederlandsk; opphavleg av mellomalderlatin bacca ‘vasskjer’

Tyding og bruk

  1. lite serveringsbrett
  2. (lita) skål, fat, mellom anna til matservering for sjøfolk
    Døme
    • krus og bakk
Artikkelside

trekk 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

av trekkje

Tyding og bruk

  1. det å trekkje
    Døme
    • trekket i motoren
  2. det at dyr, fuglar eller insekt trekkjer
    Døme
    • eit trekk av rein, grågås, bier
  3. noko som trekkjer
    Døme
    • skitrekk;
    • trekket var ute av drift
  4. Døme
    • sjakktrekk;
    • skuldertrekk;
    • vente på neste trekk frå motparten;
    • eit smart trekk;
    • i trekk – på rad;
    • i eitt trekk – utan stogg
  5. Døme
    • ansiktstrekk;
    • eit forsonande trekk ved henne var det gode humøret;
    • spreidde trekk frå kulturlivet;
    • gje att handlinga i romanen i store trekk
  6. Døme
    • eit bittert trekk av urter
  7. det å trekkje frå eller setje ned;
    Døme
    • skattetrekk;
    • før sende sjøfolk heim eit fast trekk av hyra;
    • skihopparen fekk trekk for stygt nedslag
  8. stoff som dekkjer og vernar;
    Døme
    • dynetrekk;
    • varetrekk;
    • setje nytt trekk på sofaen;
    • miste trekket på paraplyen
  9. i bridge og whist: kvart stikk som blir teke eller meldt ut over dei seks første
Artikkelside

avmønstre

avmønstra

verb

Tyding og bruk

  1. slutte som sjømann, gå frå borde;
    Døme
    • dei er nettopp avmønstra;
    • han påmønstra i Bergen og avmønstra i Rotterdam
  2. seie opp sjøfolk
    Døme
    • reiarlaget har avmønstra heile mannskapet
Artikkelside

velferd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt velferð, i tyding 2 etter engelsk welfare; av vel (2

Tyding og bruk

  1. trygge livsvilkår (med sosiale gode)
    Døme
    • personleg velferd;
    • både eigedom og velferd stod på spel
  2. organisert verksemd for å skape trivsel for ei gruppe menneske, til dømes sjøfolk, soldatar
Artikkelside

utestasjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. stasjon utanlands (til dømes med velferd for sjøfolk)
  2. stasjon under ein hovudstasjon
Artikkelside

landlege

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør lege (1

Tyding og bruk

opphald i land for sjøfolk og fiskarar på grunn av dårleg vêr
Døme
  • det vart landlege fleire dagar
Artikkelside
Side 1 av 3