Avansert søk

70 treff

Bokmålsordboka 37 oppslagsord

seremoni

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin ‘hellighet, hellig handling’

Betydning og bruk

  1. høytidelig, tradisjonsbestemt (ofte symbolsk) handling
    Eksempel
    • en militær seremoni;
    • kirkelige seremonier
  2. unødvendige formaliteter eller detaljer;
    Eksempel
    • gå rett på sak uten videre seremonier

pomp 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra gresk pompe ‘opptog’

Faste uttrykk

  • pomp og prakt
    overdådig stas
    • de ble feiret med pomp og prakt;
    • en seremoni uten pomp og prakt

prakt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

storslått og overveldende framtoning;
herlighet, pryd
Eksempel
  • slottet lå foran oss i all sin prakt;
  • utfolde en fyrstelig prakt

Faste uttrykk

  • pomp og prakt
    overdådig stas
    • de ble feiret med pomp og prakt;
    • en seremoni uten pomp og prakt

overrekkelse

substantiv hankjønn

overrekking

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å overrekke noe;
seremoni eller lignende der noe overrekkes
Eksempel
  • rektor stod for den formelle overrekkelsen av prisen

konfirmere seg

Betydning og bruk

bekrefte sin dåpspakt i en kirkelig seremoni eller gjennomgå en lignende ikke-kirkelig seremoni som overgang til voksenlivet;

humanistisk konfirmasjon

Betydning og bruk

fra 2005: humanetisk seremoni og opplæringstid for ungdommer som ønsker et alternativ til kirkelig konfirmasjon;

ridder

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt riddari; fra lavtysk, av riden ‘ri’

Betydning og bruk

  1. i antikken: kriger til hest
  2. i middelalderen: adelsmann som ved en seremoni ble opptatt i en fyrstes eller stormanns tjeneste
  3. person som går i brodden eller kjemper for noe
    Eksempel
    • ridder for en god sak
  4. høvisk, beleven person;
  5. person som har fått ordenstegn
    Eksempel
    • være ridder av St. Olavs orden
  6. grad av ordenstegn som ridder (5) blir dekorert med

Faste uttrykk

  • slå til ridder
    oppta i ridderstanden

konfirmere

verb

Opphav

av latin confirmare ‘bekrefte’

Betydning og bruk

  1. om prest: holde konfirmasjon (2)
    Eksempel
    • det var samme presten som både døpte og konfirmerte meg
  2. i passiv: få bekreftet sin dåpspakt i en kirkelig seremoni eller gjennomgå en lignende ikke-kirkelig seremoni som overgang til voksenlivet
    Eksempel
    • han skal konfirmeres til våren
  3. i jus: stadfeste en lov, forskrift eller lignende

Faste uttrykk

  • konfirmere seg
    bekrefte sin dåpspakt i en kirkelig seremoni eller gjennomgå en lignende ikke-kirkelig seremoni som overgang til voksenlivet

konfirmasjon

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra latin ‘bekrefte’; jamfør konfirmere

Betydning og bruk

  1. kirkelig seremoni der ungdommer etter en opplæringstid stadfester sin dåpspakt
  2. alternativ ikke-kristen seremoni som markerer overgangen fra barndom til voksenliv
  3. i jus: offisiell stadfestelse
    Eksempel
    • konfirmasjon av testamenter

Faste uttrykk

enkelhet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å være enkel
Eksempel
  • en vakker seremoni preget av enkelhet

Faste uttrykk

  • i all enkelhet
    på en enkel måte;
    uten noe ekstra

Nynorskordboka 33 oppslagsord

seremoni

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin ‘heilagdom, heilag handling’

Tyding og bruk

  1. høgtidsam, tradisjonsbunden (ofte symbolsk) handling
    Døme
    • ein kyrkjeleg seremoni;
    • offisielle seremoniar
  2. unødvendige formalitetar eller detaljar;
    Døme
    • gå rett på sak utan vidare seremoniar

handling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • kriminelle handlingar;
    • gå til handling;
    • store og gode handlingar;
    • eit liv i handling
  2. Døme
    • kyrkjelege handlingar
  3. forløp av alt som hender i film, skodespel eller litterært verk
    Døme
    • høgdepunkta i handlinga;
    • handlinga i boka er lagd til utlandet

akt 1

substantiv hokjønn

Opphav

av latin actus ‘handling’, av agere ‘handle, setje i rørsle’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ei kyrkjeleg akt
  2. Døme
    • ta seg eit bad etter akta
  3. hovudbolk i eit skodespel
    Døme
    • eit skodespel i fem akter;
    • bli drepen i siste akta
  4. skriftleg utgreiing;
    (saks)dokument
    Døme
    • underteikne akta
  5. (bilete av) naken modell
    Døme
    • måle akt;
    • liggjande akt

takande

adjektiv

Opphav

av ta

Tyding og bruk

  1. som kan takast, til dømes om fullmogen avling eller slakteferdig dyr
    Døme
    • kornet var takande
  2. Døme
    • ein minnerik og takande seremoni

konfirmere

konfirmera

verb

Opphav

av latin confirmare ‘stadfeste’

Tyding og bruk

  1. om prest: halde konfirmasjon (2)
    Døme
    • det var same presten som både døypte og konfirmerte meg
  2. i passiv: få stadfesta dåpspakta si i ein kyrkjeleg seremoni eller gå gjennom ein liknande ikkje-kyrkjeleg seremoni som overgang til vaksenlivet
    Døme
    • eg skal konfirmerast til våren
  3. i jus: stadfeste ei lov, føresegn eller liknande
    Døme
    • konfirmere eit testament

Faste uttrykk

  • konfirmere seg
    stadfeste dåpspakta si i ein kyrkjeleg seremoni eller gå gjennom ein liknande ikkje-kyrkjeleg seremoni som overgang til vaksenlivet

konfirmasjon

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå latin ‘stadfesting’; jamfør konfirmere

Tyding og bruk

  1. kyrkjeleg seremoni der ungdomar etter ei opplæringstid stadfester dåpspakta
  2. alternativ ikkje-kristen seremoni som markerer overgangen frå barndom til vaksenliv
  3. i jus: offisiell stadfesting
    Døme
    • konfirmasjon av testament

Faste uttrykk

konfirmere seg

Tyding og bruk

stadfeste dåpspakta si i ein kyrkjeleg seremoni eller gå gjennom ein liknande ikkje-kyrkjeleg seremoni som overgang til vaksenlivet;

humanistisk konfirmasjon

Tyding og bruk

frå 2005: humanetisk seremoni og opplæringstid for ungdom som ønskjer eit alternativ til kyrkjeleg konfirmasjon;

overrekking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å overrekkje noko;
seremoni der noko vert overrekt
Døme
  • overrekking av fredsprisen

kransepålegging

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

seremoni (med minnetale) i gravferd der ein legg krans på båra