Bokmålsordboka
konfirmasjon
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en konfirmasjon | konfirmasjonen | konfirmasjoner | konfirmasjonene |
Opphav
gjennom tysk, fra latin ‘bekrefte’; jamfør konfirmereBetydning og bruk
- kirkelig seremoni der ungdommer etter en opplæringstid stadfester sin dåpspakt
- alternativ ikke-kristen seremoni som markerer overgangen fra barndom til voksenliv
- i jus: offisiell stadfestelse
Eksempel
- konfirmasjon av testamenter
Faste uttrykk
- borgerlig konfirmasjonbetegnelse for humanistisk konfirmasjon, brukt fram til 2005
- humanistisk konfirmasjonfra 2005: humanetisk seremoni og opplæringstid for ungdommer som ønsker et alternativ til kirkelig konfirmasjon;
jamfør borgerlig konfirmasjon - stå til konfirmasjonla seg konfirmere (2)