Avansert søk

436 treff

Bokmålsordboka 220 oppslagsord

samfunn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt samfundr ‘sammenkomst’

Betydning og bruk

  1. gruppe av folk med felles tro, meninger, formål osv.;
    forening
    Eksempel
    • de helliges samfunn
  2. folk i en stat (med felles institusjoner, lover, sedvaner, tradisjoner og lignende)
    Eksempel
    • individ og samfunn;
    • forandre det bestående samfunnet;
    • de små i samfunnet
  3. (folket i) bygd, kommune, by, tettsted
    Eksempel
    • et lite, avstengt samfunn
  4. dyrekoloni med en viss form for organisasjon
    Eksempel
    • mauren lever i samfunn

velferd

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt velferð

Betydning og bruk

  1. trygge og gode livsvilkår;
    Eksempel
    • personlig velferd;
    • sette eiendom og velferd på spill
  2. samling tjenester og goder som bidrar til å gi god velferd (1) for innbyggerne i et samfunn;
    Eksempel
    • øke skatter for å finansiere velferd;
    • gjøre kutt i velferden
  3. organisert virksomhet for å skape trivsel for en gruppe mennesker, for eksempel soldater eller sjøfolk;
    Eksempel
    • organisere velferd for de vernepliktige
  4. kortform av velferdsbygg
    Eksempel
    • være innom velferden

velferdssamfunn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

samfunn med (mange) velferdstjenester;
jamfør velferdsstat
Eksempel
  • jobbe for å sikre det norske velferdssamfunnet

vennesamfunn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

samfunn (1) av politiske eller religiøse meningsfeller
Eksempel
  • vennesamfunnet til kvekerne

hyklersk

adjektiv

Opphav

av tysk heuchlerisch

Betydning og bruk

Eksempel
  • et hyklersk samfunn

humanitet

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

menneskevennlig, hensynsfull innstilling eller framferd;
det å være human (2);
Eksempel
  • et samfunn basert på demokrati og humanitet

tålegrense

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. grense for hva en person kan eller vil godta
    Eksempel
    • menneskene har ulik tålegrense
  2. grense for avvik eller variasjon fra et fastsatt mål;
    margin, slingringsmonn
    Eksempel
    • tålegrense for produksjon
  3. grense for hva noen eller noe tåler av ytre, skadelig påvirkning;
    Eksempel
    • et grønt samfunn innefor naturens tålegrense

språkrøkt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

arbeid med å verne og utvikle et (skrift)språk og å gjøre språkbruken i et samfunn, en instutisjon eller lignende bedre og mer presis;

storsamfunn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

menneskene i en stat (med felles institusjoner, lover, sedvaner, tradisjoner og lignende);

utdanningssamfunn, utdannelsessamfunn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

samfunn der det legges stor vekt på (høy) utdanning;
samfunn med mange med utdanning eller som er under utdanning

Nynorskordboka 216 oppslagsord

samfunn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt samfundr ‘samkome’

Tyding og bruk

  1. gruppe av folk med sams tru, meiningar, føremål osv.;
    foreining
    Døme
    • eit samfunn av dei heilage
  2. folk i ein stat (med felles institusjonar, lover, sedvanar, tradisjonar og liknande)
    Døme
    • individ og samfunn;
    • samfunnet i dag;
    • dei små i samfunnet
  3. (folket i) bygd, by, kommune, tettstad
    Døme
    • eit lite, avstengt samfunn
  4. dyrekoloni med ei viss form for organisasjon
    Døme
    • mauren lever i samfunn

ære vere

Tyding og bruk

brukt for å uttrykkje stor takksemd eller heider til nokon;
Sjå: ære
Døme
  • ære vere dei som tok kampen for eit meir likestilt samfunn

ære 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt æra; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. heiderleg omdøme;
    Døme
    • vinne ære;
    • trå etter rikdom og ære;
    • det står mykje ære på spel
  2. teikn på vyrdnad eller påskjøning;
    Døme
    • det var ei stor ære å få ei slik utmerking;
    • ha den tvilsame æra av å bli utskjelt;
    • kjenne det som ei ære å bli spurd
  3. kjensle hos det einskilde mennesket av indre verd;
    Døme
    • ho bar inga ære i seg;
    • dette går på æra mi;
    • få erstatning for tapt ære;
    • krenkje æra til nokon;
    • setje æra si inn på noko
  4. Døme
    • ikkje ha ære i livet;
    • eg er ein mann av ære
    • i høgtideleg lovnad:
      • underskrive sjølvmeldinga på ære og samvit
  5. handling eller oppgåve (på vegner av eller til ære for nokon);
    Døme
    • gjere nokon ei ære;
    • den eine æra er den andre verd

Faste uttrykk

  • gjere ære på
    rose eller hylle (nokon)
    • dei gjorde ære på forfattaren under lanseringa
  • gå på æra laus
    ramme eller krenkje ærekjensla til nokon
    • dei dårlege resultata går på æra laus
  • ha/få æra for
    vere den som fortener ros for (noko)
    • dei frivillige har all æra for framgangen;
    • mor mi skal få mykje av æra for at eg hadde ein så fin barndom
  • på ære og samvit
    brukt som høgtideleg lovnad
    • eg lovar på ære og samvit å hjelpe deg
  • til ære for nokon
    for å heidre eller hylle nokon
    • monumentet er til ære for dei som omkom i ulykka;
    • songen er til ære for deg
  • vise nokon den siste æra
    vere til stades i gravferda til nokon
  • ære vere
    brukt for å uttrykkje stor takksemd eller heider til nokon
    • ære vere dei som tok kampen for eit meir likestilt samfunn

velordna

adjektiv

Opphav

av vel (2

Tyding og bruk

som er utforma, halden i orden eller skjøtta på ein god måte
Døme
  • eit velordna samfunn;
  • ha ein velordna økonomi

velferdssamfunn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

samfunn med (mange) velferdstenester;
jamfør velferdsstat
Døme
  • byggje eit rettferdig velferdssamfunn

velregulert

adjektiv

Opphav

jamfør regulere

Tyding og bruk

ordna på ein god måte gjennom lover og reglar
Døme
  • eit velregulert samfunn

venesamfunn, vennesamfunn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

samfunn (1) av politiske eller religiøse meiningsfrendar
Døme
  • venesamfunna til haugianismen

velferd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt velferð

Tyding og bruk

  1. trygge og gode livsvilkår;
    Døme
    • personleg velferd;
    • både eigedom og velferd stod på spel
  2. samling tenester og goder som bidreg til å gje god velferd (1) for innbyggjarane i eit samfunn;
    Døme
    • gjere kutt i velferda;
    • syte for tilstrekkeleg finansiering av velferd
  3. organisert verksemd for å skape trivsel for ei gruppe menneske, til dømes sjøfolk eller soldatar;
    Døme
    • organisere velferd for soldatar i krig

varm

adjektiv

Opphav

norrønt varmr

Tyding og bruk

  1. som har høg temperatur;
    som gjev varme;
    Døme
    • varmt og kaldt vatn;
    • rykande varm suppe;
    • omnen var gloande varm;
    • vere sveitt og varm;
    • varmt i vêret;
    • reise til varmare strøk;
    • det er to grader vamare enn normalen;
    • måndag blir den varmaste dagen denne veka
    • brukt som substantiv:
      • servere litt varmt til kvelds
  2. som held godt på varmen
    Døme
    • ein varm genser
  3. fersk, ny
    Døme
    • følgje eit varmt spor
  4. om farge: som inneheld nyansar av raudt eller gult og gjev inntrykk av varme
    Døme
    • måle himmelen i varme fargar
  5. prega av sterke kjensler
    Døme
    • bli opphissa og varm
    • brukt som adverb:
      • gå varmt føre seg
  6. hjarteleg, kjenslefylt
    Døme
    • ein varm smil;
    • varme ord;
    • ei varm røyst;
    • arbeide for eit varmare samfunn
    • brukt som adverb:
      • tale varmt for noko

Faste uttrykk

  • bli varm i trøya
    venje seg til forholda
  • gå ei kule varmt
    bli ein oppheita situasjon;
    kome til ein konfrontasjon med høg temperatur
    • når det vart for mykje stress, kunne det gå ei kule varmt
  • gå varm
    bli overoppheita
    • maskinen gjekk varm
  • halde ei sak varm
    halde interessa oppe for ei sak
  • smi medan jernet er varmt
    nytte eit lagleg høve når det byr seg
  • varm om hjartet
    glad, rørt
    • ho blir varm om hjartet når ho tenkjer på hjelpa ho fekk

sjuk

adjektiv

Opphav

norrønt sjúkr

Tyding og bruk

  1. som lid av noko;
    Døme
    • bli alvorleg sjuk;
    • leggje seg sjuk;
    • liggje sjuk;
    • den sjuke guten;
    • sjuke dyr;
    • ei sjuk plante
    • brukt som substantiv:
      • den sjuke er innlagd på sjukehus;
      • ho tek seg av dei sjuke
  2. Døme
    • vere sjuk av heimlengt;
    • han er sjuk etter å kome ut på fjorden
  3. Døme
    • eit sjukt samfunn;
    • det er heilt sjukt at nokon vil gjere noko slikt
  4. brukt som forsterkande adverb: umåteleg, kolossal, overlag
    Døme
    • sjukt bra stemning