Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
264 treff

Bokmålsordboka 51 oppslagsord

sal 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt salr

Betydning og bruk

  1. stort rom eller lokale
    Eksempel
    • en fullsatt sal
  2. folk i en sal (1, 1)
    Eksempel
    • hele salen jublet
  3. om norrøne forhold: hus, bolig
Artikkelside

sal 2, sadel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sǫðull

Betydning og bruk

  1. sete for rytter på ryggen av et ridedyr
    Eksempel
    • legge sal på hesten;
    • svinge seg i salen
  2. underlag til å legge under bør på ryggen på pakkdyr
  3. særlig på storfe: flekk med avstikkende farge over ryggen
  4. ryggstykke på slakt
  5. på strengeinstrument: liten tverrpinne som strengene hviler mot øverst på gripebrettet

Faste uttrykk

  • sitte fast/trygt i salen
    være trygg i sin maktstilling
    • politikeren sitter fast i salen;
    • vi trodde vi satt trygt i salen
Artikkelside

sale, sadle

verb

Opphav

norrønt sǫðla

Betydning og bruk

legge sal på (hest eller annet ridedyr)
Eksempel
  • sale en hest

Faste uttrykk

  • sale av
    ta av sal
    • sale av hestene
  • sale om
    1. legge salen på igjen og på en ny måte
    2. gjøre noe annerledes;
      skifte taktikk
      • de saler om for å tilpasse seg innvendinger
  • sale på
    legge sal på
    • hun saler på hesten
Artikkelside

full

adjektiv

Opphav

norrønt fullr

Betydning og bruk

  1. med maksimalt innhold;
    fylt (til randen)
    Eksempel
    • et fullt glass med vann;
    • ha fullt program;
    • være full av ideer;
    • gjestelisten er full;
    • ha hendene fulle av kopper og glass;
    • bussene er fullere enn de pleier
  2. fullstending, komplett, hel, uavgrenset
    Eksempel
    • oppgi fullt navn;
    • være ansatt i full stilling;
    • jeg mener det i fullt alvor!
    • være i sin fulle rett;
    • stå i full blomst;
    • ha full kontroll på alle detaljene;
    • være ved full bevissthet
    • brukt som adverb
      • stå fullt på høyde;
      • tro fullt og fast på;
      • ikke fullt så mye
  3. Eksempel
    • drikke seg full;
    • av barn og fulle folk får en høre sannheten;
    • dørgende full

Faste uttrykk

  • av full hals
    med så mye stemme en har;
    så høyt en kan
    • skrike av full hals
  • for fulle mugger
    av all sin kraft;
    fullt ut;
    for fullt
    • sette i gang for fulle mugger
  • for fullt
    med alt en har;
    med toppfart
    • hun satset for fullt på musikken;
    • maskinen går for fullt
  • fullt hus
    1. sal, rom eller lignende med alle plasser opptatt
      • spille for fullt hus
    2. i poker: tre kort med samme tallverdi i kombinasjon med et par kort med annen verdi
    3. beste mulige resultat
      • hun skåret fullt hus
  • fullt ut
    aldeles, fullstendig
  • ha fullt opp av
    ha rikelig av
  • ha hendene fulle
    ha mye å gjøre;
    være travel
  • i fullt mål
    rikelig, fullstendig
  • like fullt
    ikke desto mindre;
    likevel, enda
    • det ble like fullt en forferdelig dårlig kamp
  • ta munnen for full
    love mer enn en kan holde;
    ta for sterkt i
  • til fulle
    så det holder
    • rapporten bekrefter til fulle mistankene vi hadde
Artikkelside

hus

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hús

Betydning og bruk

  1. bygning (med tak og vegger) brukt til bo- eller tilholdssted for mennesker eller dyr, til å lagre noe i og lignende
    Eksempel
    • bygge hus;
    • ha både hus og hytte;
    • et toetasjes hus;
    • sette opp nye hus på gården
  2. Eksempel
    • i pressområder er det vanskelig å skaffe seg hus;
    • husets folk;
    • barna i huset;
    • være herre i eget hus
  3. personer som bor i et hus;
    husstand, familie
    Eksempel
    • en venn av huset;
    • vekke hele huset
  4. kongelig eller adelig familie eller slekt
  5. del av nasjonalforsamling i visse land
    Eksempel
    • representantenes hus
  6. brukt som etterledd i sammensetninger som betegner noe som fungerer som overbygning
  7. brukt som etterledd i sammensetninger som betegner større forretningstiltak
  8. brukt som etterledd i sammensetninger som betegner en type beholder eller hylster
  9. brukt som etterledd i sammensetninger som betegner noe som beskytter
  10. i spill: kombinasjon av tre kort av én tallverdi og to kort med annen verdi i kortspill;
    kombinasjon av tre terninger med samme antall øyne og to terninger med samme antall øyne i yatzy

Faste uttrykk

  • fullt hus
    1. sal, rom eller lignende med alle plasser opptatt
      • spille for fullt hus
    2. i poker: tre kort med samme tallverdi i kombinasjon med et par kort med annen verdi
    3. beste mulige resultat
      • hun skåret fullt hus
  • gå hus forbi
    ikke bli lagt merke til, ikke bli oppfattet
    • navnet gikk meg hus forbi;
    • jentenes prestasjoner har gått hus forbi
  • gå mann av huse
    gå ut alle som en (for å være med på noe)
  • holde åpent hus
    ta imot gjester uten spesiell innbydelse
  • hus under hver busk
    tilholdssted hvor som helst
  • i hus
    under tak;
    innendørs
    • få avlingen i hus;
    • vi kom i hus før været brøt løs
  • ikke til å være i hus med
    umulig å bo sammen med
  • på huset
    1. på arbeidsplassen;
      internt
      • vi skal ta for oss forholdene her på huset
    2. som blir betalt av en restaurant eller lignende
      • vi håper vodkaen er på huset
Artikkelside

sisal

substantiv hankjønn

Uttale

sisaˊl eller  siˊsal

Opphav

etter byen Sisal i Mexico

Betydning og bruk

  1. fibrer av bladene fra planter i slekta Agave (som brukes til grov hyssing og tauverk)
Artikkelside

fullt hus

Betydning og bruk

Se: full, hus
  1. sal, rom eller lignende med alle plasser opptatt
    Eksempel
    • spille for fullt hus
  2. i poker: tre kort med samme tallverdi i kombinasjon med et par kort med annen verdi
  3. beste mulige resultat
    Eksempel
    • hun skåret fullt hus
Artikkelside

sale på

Betydning og bruk

legge sal på;
Se: sale
Eksempel
  • hun saler på hesten
Artikkelside

sitte fast/trygt i salen

Betydning og bruk

være trygg i sin maktstilling;
Se: sal
Eksempel
  • politikeren sitter fast i salen;
  • vi trodde vi satt trygt i salen
Artikkelside

sovesal

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sal (1, 1) med mange soveplasser
Artikkelside

Nynorskordboka 213 oppslagsord

sal 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt salr

Tyding og bruk

  1. stort rom eller lokale
    Døme
    • salen fyltest med folk
  2. folk i ein sal (1, 1)
    Døme
    • heile salen jubla
  3. om norrøne forhold: bustad, hus
Artikkelside

sal 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sǫðull

Tyding og bruk

  1. sete for ryttar på ryggen av eit ridedyr
    Døme
    • leggje sal på hesten;
    • svinge seg i salen
  2. underlag til å bere og fordele trykket av last på ryggen av lastedyr
  3. særleg på storfe: avvikande fargeparti tvers over ryggen
  4. ryggstykke på slakt
  5. på strengeinstrument: liten tverrpinne som strengene kviler mot øvst på gripebrettet

Faste uttrykk

  • sitje fast/trygt i salen
    ha ei trygg maktstode
    • statsministeren har sete fast i salen i fleire år;
    • ho trudde ho sat trygt i salen
Artikkelside

sal 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt sal ‘betaling’; samanheng med selje (2

Tyding og bruk

  1. det å selje
    Døme
    • salet går strykande;
    • vere til sals
  2. Døme
    • kjøpe seg ei skjorte på sal
Artikkelside

sale

sala

verb

Opphav

norrønt sǫðla

Tyding og bruk

leggje sal på (hest eller anna ridedyr)
Døme
  • sale ein hest

Faste uttrykk

  • sale av
    ta av sal
    • sale av hestane
  • sale om
    1. leggje salen på igjen og på ein ny måte
    2. gjere noko annleis;
      skifte taktikk
      • mange salar om og satsar på eit nytt yrke
  • sale på
    leggje sal på
    • han salar på hesten
Artikkelside

tørrleggje, tørrlegge, turrleggje, turrlegge

tørrleggja, tørrlegga, turrleggja, turrlegga

verb

Tyding og bruk

  1. gjere tørr;
    leie væte bort frå;
    Døme
    • tørrleggje myra;
    • elva er tørrlagd etter reguleringa
  2. i overført tyding: forby sal og skjenking av alkohol innanfor eit visst område
    Døme
    • byen vart tørrlagd etter innføringa av skjenkeforbodet
Artikkelside

full

adjektiv

Opphav

norrønt fullr

Tyding og bruk

  1. som har maksimalt innhald;
    fylt (til randa)
    Døme
    • duken er full av flekker;
    • ho er full av idear;
    • glaset er fullt av vatn;
    • beina er fulle i myggstikk;
    • magasina er fullare enn på same tid i fjor
  2. fullstendig, komplett, heil, uavgrensa
    Døme
    • fullt namn;
    • betale full pris;
    • ein modell i full storleik;
    • eg har full kontroll!
    • dei var alt i full gang, då eg kom;
    • gje full gass;
    • den heile og fulle sanninga;
    • huset står i full loge
    • brukt som adverb
      • tru fullt og fast på;
      • det er heilt og fullt mi skyld;
      • ho er ikkje fullt så stor;
      • det er hardt, men like fullt moro
  3. Døme
    • drikke seg full;
    • skjenkje nokon full;
    • vere drita full

Faste uttrykk

  • av full hals
    med så mykje stemme ein har;
    så høgt ein kan
    • syngje av full hals
  • for fulle mugger
    av all si kraft;
    fullt ut;
    for fullt
    • produsere for fulle mugger
  • for fullt
    med alt ein har;
    med toppfart
    • ho arbeider no for fullt med saka;
    • produksjonen går for fullt
  • fullt hus
    1. sal, rom eller liknande med alle plassar opptekne
      • artisten samla fullt hus kvar kveld
    2. i poker: tre kort med same talverdi i kombinasjon med eit par kort med anna verdi
    3. beste moglege resultat
      • skiskyttaren skaut fullt hus i siste runde
  • fullt ut
    aldeles, fullstendig
  • ha fullt opp av
    ha rikeleg av
  • ha hendene fulle
    ha mykje å gjere;
    vere travel
  • i fullt mål
    rikeleg, fullstendig
  • like fullt
    kor som er;
    likevel, enda
    • konklusjonen er like fullt krystallklar;
    • dei ville ikkje, men like fullt reiste dei
  • ta munnen for full
    love meir enn ein kan halde;
    ta for sterkt i
  • til fulle
    så det monar
    • statistikken viser detaljane til fulle;
    • forfattaren meistrar til fulle kunsten å overdrive
Artikkelside

stæsje

stæsja

verb

Opphav

av stæsj

Tyding og bruk

pynte eller leggje til ekstra utstyr;
Døme
  • stæsje opp bilen for sal;
  • alle hadde pynta og stæsja seg heilt likt
Artikkelside

stykksal

substantiv inkjekjønn

Opphav

av sal (3

Tyding og bruk

det å selje noko (som òg kan seljast i større mengder) einskildvis
Døme
  • stykksal av skruar
Artikkelside

bodrunde

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

type auksjon ved sal av eigedom der overbod (1) kan følgje eit bod (3)
Døme
  • dei nådde ikkje opp i bodrunden;
  • seks personar deltok i første bodrunde
Artikkelside

by 2, byde

byda

verb

Opphav

norrønt bjóða

Tyding og bruk

  1. gje ordre om å gjere noko;
    gje pålegg om;
    Døme
    • gjere det som lova byr
  2. føre fram helsing eller liknande
    Døme
    • by velkomen
  3. gje tilbod om;
    invitere til å bli med
    Døme
    • by nokon drikke;
    • dei vart bodne til bords
  4. vere villig til å betale;
    gje pristilbod
    Døme
    • by 100 kroner for kniven;
    • kjøparen baud 3 millionar for huset

Faste uttrykk

  • by av
    nekte, avslå
  • by fram
    1. setje fram mat eller drikk og be nokon forsyne seg
      • by fram eit fat med kaker
    2. stille til rådvelde
      • kvalitetar som berre bygdene kan by fram
    3. leggje fram for sal
      • biletet vart bode fram til sal
  • by imot
    vekkje mothug eller kvalme
    • maten baud han imot
  • by inn
    invitere
    • by inn til kyrkjekonsert
  • by opp
    1. be nokon om å danse (med seg);
      engasjere
      • han baud opp til dans
    2. drive opp prisen med høgare bod (3)
  • by over
    gje eit høgare bod (3)
  • by på
    1. tilby mat eller drikk
      • by på kaffi
    2. føre med seg;
      ha (eit visst trekk)
      • arbeidet baud på store utfordringar;
      • byen baud på eit pulserande liv
    3. gje bod (3) på
      • by på ein antikk vase
  • by på seg sjølv
    la andre ta del i eigne tankar og kjensler;
    syne fram personlegdomen sin
  • by seg
    1. oppstå;
      melde seg
      • nytte høvet når det byr seg;
      • det baud seg betre sjansar for arbeid i byen;
      • ta det som byr seg
    2. seie seg villig
      • ho baud seg til å følgje han
  • by seg fram
    gjere seg attraktiv for bruk;
    stå til rådvelde
    • kroppar som byr seg fram på reklameflater;
    • næringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg fram
  • by til
    1. byrje
      • plantene baud til å vekse
    2. gjere seg klar til
      • by til kamp
  • by under
    gje eit lågare bod (3)
  • by ut
    gjere kjent at ein ønskjer å selje ei vare, ei teneste eller liknande
    • dei baud ut odelsjord til sal
  • takk som byr
    brukt som (ironisk) svar på tilbod, innbyding eller liknande
Artikkelside