Avansert søk

4 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

runner

substantiv hankjønn

Uttale

rønˊner

Opphav

fra engelsk ‘løper’

Betydning og bruk

om eldre forhold: person som lokker sjøfolk i land fra et fartøy, skaffer kunder til vertshus eller lignende

runn, runne

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt runnr; beslektet med renne (2

Betydning og bruk

busk, kratt, treklynge

rønner

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som runner

Betydning og bruk

skøyergutt, røverunge

Nynorskordboka 1 oppslagsord

runner

substantiv hankjønn

Uttale

rønˊner

Opphav

frå engelsk ‘løpar’

Tyding og bruk

om eldre forhold: person som lokkar sjøfolk i land frå eit fartøy, får tak i kundar til vertshus eller liknande