Artikkelside

Bokmålsordboka

runn, runne

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en runnrunnenrunnerrunnene
en runne

Opphav

norrønt runnr; beslektet med renne (1

Betydning og bruk

busk, kratt, treklynge