Nynorskordboka
runner
substantiv hankjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ein runner | runneren | runnerar | runnerane |
Uttale
rønˊnerOpphav
frå engelsk ‘løpar’Tyding og bruk
om eldre forhold: person som lokkar sjøfolk i land frå eit fartøy, får tak i kundar til vertshus eller liknande