Bokmålsordboka
runner
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en runner | runneren | runnere | runnerne |
Uttale
rønˊnerOpphav
fra engelsk ‘løper’Betydning og bruk
om eldre forhold: person som lokker sjøfolk i land fra et fartøy, skaffer kunder til vertshus eller lignende