Avansert søk

386 treff

Bokmålsordboka 185 oppslagsord

ro 4

verb

Opphav

norrønt róa

Betydning og bruk

  1. drive fram et fartøy til vanns med årer;
    skysse eller frakte i robåt
    Eksempel
    • ro en båt;
    • ro over fjorden;
    • ro turister over vannet
  2. drive fiske med robåt eller annen fiskebåt
    Eksempel
    • han ror i Stamsund
  3. gjøre bevegelser som ligner på det å ro (4, 1)
    Eksempel
    • endene rodde ute på sundet;
    • en ørn rodde gjennom lufta
  4. prøve å snakke seg bort fra et ubehagelig tema;
    bortforklare
    Eksempel
    • politikerne rodde for harde livet

Faste uttrykk

  • ro fiske
    drive fiske med robåt
    • han likte best å ro fiske med faren
  • ro i land
    få i stand til slutt, etter en viss innsats
    • bedriften prøver å ro i land avtalen;
    • fotballaget rodde seieren trygt i land
  • ro seg i land
    komme seg ut av en knipe (ved å endre taktikk)
  • ro seg ut
    begynne med noe som en ikke makter;
    gå over streken
    • snart hadde han rodd seg for langt ut i diskusjonen til å kunne snu;
    • de har rodd seg ut i noen håpløse forhandlinger
  • ro seg ut av
    komme seg ut av en knipe (ved å endre taktikk)
    • de har lenge forsøkt å ro seg ut av problemene

ro 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt ró

Betydning og bruk

Eksempel
  • det står en hylle borte i roa

ro 2

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt ró

Betydning og bruk

  1. det å være ubevegelig
    Eksempel
    • holde hendene i ro;
    • være i ro;
    • holde seg i ro noen dager
  2. Eksempel
    • legge seg til ro
  3. Eksempel
    • få ro til å lese;
    • ro og orden;
    • elevene kom til ro
  4. Eksempel
    • få ro i sjelen;
    • få ro på seg
  5. Eksempel
    • ta noe med stor ro

Faste uttrykk

  • gå til ro
    gå til sengs;
    legge seg
  • i ro og mak
    rolig, langsomt
  • slå seg til ro
    1. roe seg
      • han slo seg til ro for natta
    2. bosette seg;
      oppholde seg
      • hun slo seg til ro i Frankrike
  • slå seg til ro med
    være fornøyd med;
    slå seg til tåls med

ro 3

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør islandsk ró

Betydning og bruk

jernspon som sitter igjen på en egg etter sliping

roe 2

verb

Opphav

av ro (2

Betydning og bruk

gjøre rolig eller bli rolig;
Eksempel
  • stormen roet seg utpå dagen;
  • jeg må roe nervene litt;
  • få roet det gråtende barnet

kvikksølv

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt kviksilfr, etter latin argentum vivum ‘levende sølv’; jamfør kvikk

Betydning og bruk

  1. giftig, sølvhvitt metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 80;
    kjemisk symbol Hg
  2. målesøyle i termometer;
    temperatur
    Eksempel
    • kvikksølvet stod på 20 °C

Faste uttrykk

  • ha kvikksølv i baken
    ikke kunne holde seg i ro;
    være rastløs

moro 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av mot (1 og ro i betydningen ‘fornøyelse’, jamfør svensk rolig

Betydning og bruk

noe en har glede eller skøy av;
Eksempel
  • dans og moro;
  • det ble brått slutt på moroa;
  • uskyldig moro;
  • være full av moro;
  • for moro skyld

Faste uttrykk

  • ha moro av
    1. synes at noe eller noen er komisk
    2. ha lyst til eller interesse av
      • jeg skulle ha moro av å prøve
  • være med på moroa
    være med på alt som foregår;
    ta det som følger med
    • publikum er med på moroa;
    • folk løp ut i gatene og ble med på moroa

tung

adjektiv

Opphav

norrønt þungr

Betydning og bruk

  1. som har forholdsvis høy vekt;
    preget av høy vekt;
    motsatt lett (1)
    Eksempel
    • være tung som bly;
    • bære tungt;
    • det fullastede fartøyet lå tungt i sjøen;
    • tungt artilleri;
    • han er tyngre enn henne;
    • den tyngste børen veide 90 kilo
  2. Eksempel
    • tunge fjell;
    • tungt bevæpnet
  3. dyp, sterk, fast
    Eksempel
    • tung rus
    • brukt som adverb
      • sove tungt
  4. tyngende, trykkende
    Eksempel
    • et tungt og knugende landskap;
    • tung luft;
    • tungt ansvar;
    • ansvaret hviler tungt på de foresatte
  5. dorsk, død, sliten
    Eksempel
    • være tung i kroppen;
    • han var så tung i hodet
  6. hard, vanskelig;
    treg, sen
    Eksempel
    • du er visst litt tung i oppfattelsen;
    • tung kost;
    • tungt fordøyelig kost;
    • tungt arbeid;
    • tunge tak;
    • båten er tung å ro
  7. som fører mye strev med seg;
    slitsom, stri
    Eksempel
    • tungt arbeid;
    • tunge tak;
    • en tung bakke;
    • en tung sorg;
    • tunge skjebner
    • brukt som adverb.
      • slite tungt
  8. som er preget av alvor (3);
    Eksempel
    • et tungt blikk;
    • en tung skjebne;
    • ta det ikke så tungt!
    • streve med tunge tanker

Faste uttrykk

  • falle tungt for brystet
    være vanskelig å akseptere
    • kritikken falt henne tungt for brystet;
    • denne uttalelsen falt mange tungt for brystet
  • ha tungt for det
    være sen til å lære eller arbeide
    • gutten har tungt for det
  • med tungt hjerte
    motvillig
  • tung for brystet
    tungpustet
    • føle seg tung for brystet
  • tung i sessen
    uten tiltakslyst;
    sen i vendingen;
    treg
  • tung olje
    seigtflytende olje med høyt kokepunkt;
    tungolje
  • tung sjø
    store, kraftige bølger
    • båten stampet i tung sjø
  • tung stavelse
    stavelse med sterkt trykk
  • tung å be
    treg til å få til å gjøre noe
    • hun var ikke tung å be
  • tunge skyer
    skyer som inneholder mye fuktighet
  • tungt narkotikum
    kraftig narkotisk stoff
  • tungt språk
    omstendelig, innfløkt og lite muntlig språk
  • tungt stoff
    1. vanskelig tilgjengelig (lesestoff)
    2. kraftig narkotikum

drag

substantiv intetkjønn

Opphav

av dra

Betydning og bruk

  1. halende tak;
    strykende bevegelse
    Eksempel
    • ro med lange, seige drag;
    • gjøre noen drag med penselen, fiolinbuen
  2. Eksempel
    • få draget på noe
  3. Eksempel
    • trekke pusten i dype drag
  4. Eksempel
    • et nordlig drag i lufta
  5. Eksempel
    • ha et stramt drag om munnen
  6. typisk trekk, karakteristisk detalj
    Eksempel
    • et typisk drag
  7. langstrakt terrengformasjon
  8. Eksempel
    • få et drag over nakken
  9. to stenger med et tverrtre bakerst som forbinder hesteselen med kjøretøy eller redskap

Faste uttrykk

  • ha draget på
    ha tekke på
    • hun hadde draget på jentene
  • i fulle drag
    fullt ut
    • nyte i fulle drag
  • slenge i draget
    være sliten

hjørne

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør norrønt hyrna femininum og mellomnorsk hyrni nøytrum; av horn

Betydning og bruk

  1. vinkel(parti), spiss mellom to sammenløpende linjer, sider, vegger, gater eller lignende
    Eksempel
    • et kvadrat har fire hjørner;
    • komme i full fart rundt hjørnet;
    • butikken ligger på hjørnet mellom Havnegata og Sjøgata
  2. Eksempel
    • plassere lenestolen i et hjørne;
    • sitte borte i et hjørne
  3. Eksempel
    • Latin-Amerika er et urolig hjørne av verden
  4. vanskelig situasjon der en kjenner seg presset eller fastlåst
    Eksempel
    • politikerne ble trengt opp i et hjørne;
    • de prøver å tvinge oss opp i et hjørne;
    • hun følte seg presset inn i et hjørne
  5. Eksempel
    • være i det vanskelige hjørnet

Faste uttrykk

  • like om hjørnet
    nær forestående
  • male seg inn i et hjørne
    selvforskyldt sette seg i en vanskelig situasjon
    • han har malt seg inn i et hjørne ved å utsette gavekjøpet til kona i siste liten

Nynorskordboka 201 oppslagsord

ro 4

verb

Opphav

norrønt róa

Tyding og bruk

  1. drive fram eit fartøy i vatn med bruk av årer;
    skysse eller frakte i robåt
    Døme
    • ro båten i land;
    • ro over fjorden;
    • ro folk ut til øya
  2. vere på fiske med robåt eller annan fiskebåt
    Døme
    • sonen ror i Stamsund
  3. gjere rørsler som liknar på det å ro (4, 1)
    Døme
    • endene rodde ute på sundet;
    • ørna rodde gjennom lufta
  4. prøve å snakke seg vekk frå eit utriveleg emne;
    bortforklare
    Døme
    • politikarane ror for harde livet

Faste uttrykk

  • ro fiske
    drive fiske med robåt
    • han har rodd fiske i årevis
  • ro i land
    få i stand til slutt, etter ein viss innsats
    • handballaget rodde i land ein velfortent siger;
    • dei rodde arrangementet trygt i land
  • ro seg i land
    kome seg ut av ein floke (ved å endre taktikk)
  • ro seg ut
    gje seg i kast med noko som ein ikkje maktar;
    gå over streken
    • dei har rodd seg for langt ut i eit område som dei ikkje har kompetanse på;
    • ro seg ut i ein håplaus diskusjon
  • ro seg ut av
    kome seg ut av ein floke (ved å endre taktikk)
    • forsøke å ro seg ut av dei vanskelege diskusjonane

ro 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ró

Tyding og bruk

Døme
  • setje seg bort i roa ved peisen

ro 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ró

Tyding og bruk

  1. det å vere urørleg;
    tilstand utan rørsle
    Døme
    • halde hendene i ro;
    • vere i ro
  2. Døme
    • leggje seg til ro
  3. Døme
    • få ro til å lese;
    • ro og orden;
    • elevane kom til ro
  4. Døme
    • få ro i sjela;
    • ikkje ha ro på seg
  5. Døme
    • ta noko med stor ro

Faste uttrykk

  • gå til ro
    gå til sengs;
    leggje seg
  • i ro og mak
    smått og seint, roleg
  • slå seg til ro
    1. roe seg
      • ho slår seg til ro for natta
    2. busetje seg;
      opphalde seg
      • han slo seg til ro på garden
  • slå seg til ro med
    nøye seg, vere nøgd med;
    slå seg til tols med

ro 3

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør islandsk ró

Tyding og bruk

jernspon som sit att på ei egg etter sliping

roe 2

roa

verb

Opphav

av ro (2

Tyding og bruk

gjere roleg eller blir roleg;
Døme
  • eg roa meg ned etter nokre minutt;
  • prøve å roe hunden;
  • få roa den jublande forsamlinga

skute 3

skuta

verb

Opphav

av skott (1

Tyding og bruk

ro baklengs;
drive ein båt fram med bakskotten (1 først;

skote 2

skota

verb
kløyvd infinitiv: skota

Opphav

av skote (1

Tyding og bruk

  1. ro ved å skuve årene frå seg, slik at båten går den vegen andletet vender;
  2. stake ein båt fram med ei skote (1, 1)

hamle 2

hamla

verb

Opphav

norrønt hamla; av hamle (1

Tyding og bruk

  1. ro framover ved å sitje med andletet vendt mot framstamnen og føre armane frå seg når åreblada er i vatnet
  2. ro baklengs, drive båten attover utan å snu han;

andæres

adverb

Opphav

norrønt andæris

Tyding og bruk

Faste uttrykk

moro 1

substantiv hokjønn

Opphav

av mot (1 og ro i tydinga ‘morskap’, jamfør svensk rolig

Tyding og bruk

noko ein har glede, gaman eller hugnad av;
Døme
  • dans og moro;
  • for moro skuld;
  • gjere noko på moro;
  • finne på moro;
  • det vart brått slutt på moroa

Faste uttrykk

  • ha moro av
    1. tykkje at noko eller nokon er komisk
    2. ha lyst til eller interesse av
      • eg skulle ha moro av å prøve
  • vere med på moroa
    vere med på alt som går føre seg;
    ta det som følgjer med
    • han er alltid med på moroa;
    • dei vart med på moroa