Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
111 treff

Bokmålsordboka 54 oppslagsord

rim 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

norrønt hrím

Betydning og bruk

lag av små iskrystaller
Eksempel
  • marka var dekket av rim
Artikkelside

rim 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt rím; fra fransk

Betydning og bruk

  1. vers eller strofe med enderim
    Eksempel
    • regler og rim
  2. lydlig overensstemmelse mellom to eller flere ord
  3. Eksempel
    • jeg finner ikke noe rim på ‘ansikt’

Faste uttrykk

Artikkelside

rime 1

verb

Betydning og bruk

danne seg rim (1
Eksempel
  • det har rimet i natt
Artikkelside

rime 2

verb

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være flink til å rime;
    • ‘vin’ rimer på ‘svin’
  2. stemme overens;
    passe
    Eksempel
    • dette rimer ikke med tidligere utsagn
Artikkelside

mannlig rim

Betydning og bruk

enstavet rim;
til forskjell fra kvinnelig rim;
Artikkelside

kvinnelig rim

Betydning og bruk

tostavet rim;
til forskjell fra mannlig rim;
Artikkelside

hele 4

verb

Opphav

norrønt héla; av hele (1

Betydning og bruk

fryse til rim;
Eksempel
  • det heler på bakken
Artikkelside

ubunden stil

Betydning og bruk

språklig uttrykksmåte uten metrisk rytme og rim; prosa;
Artikkelside

fryse på

Betydning og bruk

begynne å bli frost, bli tele eller rim;
Se: fryse
Eksempel
  • det har frosset på i natt
Artikkelside

ubunden, ubundet

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ikke er fastbunden
    Eksempel
    • hunden er ubunden
  2. fri, uavhengig
    Eksempel
    • ubundet av økonomiske problemer;
    • en politisk ubunden avis
  3. i språkvitenskap, bare i formen ubunden: ubestemt (3)

Faste uttrykk

  • ubunden stil
    språklig uttrykksmåte uten metrisk rytme og rim;
    prosa (1)
Artikkelside

Nynorskordboka 57 oppslagsord

rim 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt rim

Tyding og bruk

lang og smal fjøl;
Døme
  • rimmane ligg på flatstokkane over meiane på kvar side av sleden;
  • setje rimmar for vindauget;
  • rimmar i grinda
Artikkelside

rim 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hrím

Tyding og bruk

lag av små iskrystallar
Døme
  • bilvindauget var dekt av rim
Artikkelside

rim 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt rím; frå fransk

Tyding og bruk

  1. vers eller strofe med enderim
    Døme
    • rim og regler
  2. lydleg samsvar mellom to eller fleire ord
    Døme
    • diktet går på rim
  3. Døme
    • finne eit rim på ‘våren’
  4. samsvar, samanheng
    Døme
    • det er ikkje rim i det du seier

Faste uttrykk

Artikkelside

rime 1

rima

verb

Opphav

av rim (2

Tyding og bruk

leggje seg rim (2
Døme
  • det har rima i natt
Artikkelside

rime 2

rima

verb

Opphav

av rim (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere flink til å rime;
    • 'vin' rimar på 'svin'
  2. gå i hop;
    høve
    Døme
    • dette rimar ikkje med det ho sa før
Artikkelside

hele 2

hela

verb

Opphav

norrønt héla; av hele (1

Tyding og bruk

fryse til rim;
Døme
  • det helar på marka
Artikkelside

fjetre 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt fjǫturr; samanheng med fot (1

Tyding og bruk

  2. støttetre mellom langbjelke (rim) og mei på slede eller kjelke
  3. tverrtre på slede;
Artikkelside

mannleg

adjektiv

Opphav

norrønt mannligr

Tyding og bruk

som gjeld menn, som er mann (1);
jamfør kvinneleg
Døme
  • mannleg avkom;
  • mannleg lærar;
  • mannleg anatomi

Faste uttrykk

Artikkelside

rytme

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk ‘bølgjerørsle’

Tyding og bruk

  1. regelfast skifte i trykk eller styrke i musikk, poesi eller tale
    Døme
    • eit dikt med rim og rytme;
    • songen har drivande rytmar
  2. i fleirtal: musikk
    Døme
    • latinamerikanske rytmar
  3. regelfast rørsle eller skifte
    Døme
    • rytmen i hjarteslaga;
    • føtene gjekk i ein jamn rytme
Artikkelside

ubunden

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ikkje er fastbunden
    Døme
    • hunden står ubunden
  2. fri, uavhengig
    Døme
    • vere ubunden av tidlegare avtaler;
    • ei politisk ubunden avis;
    • ein ubunden stat
  3. i språkvitskap, om substantiv og adjektiv: som ikkje er eintydig spesifisert;
    til skilnad frå bunden (2)
    Døme
    • 'gut' er eit døme på ubunden form av eit substantiv

Faste uttrykk

  • ubunde pronomen
    pronomenet ein (1 som har ein uspesifisert referanse
  • ubunden stil
    uttrykksmåte utan metrisk rytme og rim;
    prosa (1)
Artikkelside