Bokmålsordboka
rim 1
substantiv hankjønn eller intetkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en rim | rimen | rimer | rimene |
intetkjønn | et rim | rimet | rim | rimarimene |
Opphav
norrønt hrímBetydning og bruk
lag av små iskrystaller
Eksempel
- marka var dekket av rim