Avansert søk

14 treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

redelig

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt reiðuligr

Betydning og bruk

ærlig, hederlig
Eksempel
  • en redelig kar;
  • ha redelige hensikter;
  • være ærlig og redelig

reell

adjektiv

Opphav

fra latin realis; samme opprinnelse som real (3

Betydning og bruk

  1. som eksisterer;
    virkelig, faktisk;
    til forskjell fra imaginær
    Eksempel
    • et reelt framskritt
  2. Eksempel
    • ha reelle hensikter

Faste uttrykk

  • reelle tall
    fellesbetegnelse for alle rasjonale og irrasjonale tall;
    motsatt imaginære tall
  • reelt sett
    i virkeligheten
    • reelt sett er selskapet på randen av konkurs

ferd

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt ferð; beslektet med fare (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en ferd til det indre av Afrika
  2. Eksempel
    • hun var ærlig og redelig i all sin ferd
  3. med gammel akkusativ etter på:
    Eksempel
    • det er fare på ferdefare truer;
    • hva er på ferde?hva har hendt? hva skjer? hva gjelder det?
    • det har vært tyver på ferde;
    • være på ferdevære i aktivitet og gjøre (u)gagn
  4. Eksempel
    • brudeferd, gravferd

Faste uttrykk

  • fare sin siste ferd
    bli ført til graven

uredelig

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke er redelig;
Eksempel
  • ha uredelige hensikter

sportsånd

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

redelig innstilling, slik det sømmer seg for sportsfolk;
jamfør ånd (7)
Eksempel
  • vise god sportsånd;
  • vise dårlig sportsånd

rettenkende, rett-tenkende

adjektiv

Betydning og bruk

som legger vekt på å være ærlig og rettferdig;
Eksempel
  • et rettenkende menneske

rettskaffen

adjektiv

Opphav

etter tysk egentlig ‘skapt på rette måte’

Betydning og bruk

som følger eller legger vekt på å gjøre det som er rett;
hederlig, redelig
Eksempel
  • en rettskaffen mann

rettsindig

adjektiv

Opphav

av rett (3

Betydning og bruk

som legger vekt på å være ærlig og rettferdig;

bona fide

adverb

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

i god tro;
ærlig og redelig;
motsatt mala fide

rettlinjet, rettlinja

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som danner eller består av en rett linje eller rette linjer
    Eksempel
    • rettlinjet bevegelse
  2. som har strenge og klare leveregler;
    Eksempel
    • en rettlinjet personlighet

Nynorskordboka 0 oppslagsord