Avansert søk

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

politur

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

væske til polering (1)
polering (2)
Eksempel
- polituren var slitt
i overført betydning: ytre dannelse, fine manerer;
jamfør polere (2)
Eksempel
- tilegne seg politur og dannelse

poleringsmiddel

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

middel (, 1) til å polere (1) med;

polermiddel, politur (1), polish

snekkerpolitur

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

politur av sprit og skjellakk som brukes på tremateriale

polering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å polere (1)
Eksempel
- bilen trenger vask og polering
glans eller lag av politur (1) og lignende som en lager når en polerer
Eksempel
- sur nedbør tærer på poleringen

Nynorskordboka 5 oppslagsord

politur

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

væske til polering (1)
polering (2)
Døme
- polituren var skala av
i overført tyding: ytre danning, fine manerar;
jamfør polere (2)
Døme
- han manglar politur

poleringsmiddel

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

middel ( til å polere (1) med;

polermiddel, politur, polish

snikkarpolitur

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

politur av sprit og skjellakk

skjellakk

substantiv hankjønn

Opphav

frå nederlandsk eigenleg ‘lakk i tynne skjel’

Tyding og bruk

harpiks som ei art av skjoldlus set av på greinene til det indiske fikentreet
lakk, politur av skjellakk (1)

polering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å polere (1)
Døme
- polering av karosseriet
glans eller lag av politur (1) og liknande som ein lagar når ein polerer
Døme
- poleringa ligg som ei hinne over lakken