Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
122 treff

Bokmålsordboka 61 oppslagsord

orkester

substantiv intetkjønn

Opphav

fra gresk , opprinnelig ‘korets danseplass mellom scenen og tilskuerne i et teater’

Betydning og bruk

  1. større gruppe av musikere som spiller sammen
    Eksempel
    • en konsert for kor og orkester
Artikkelside

blåser

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

musiker som spiller et blåseinstrument;
til forskjell fra stryker
Eksempel
  • et orkester med strykere og blåsere
Artikkelside

velklang

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

klang som lyder harmonisk
Eksempel
  • velklangen i et orkester;
  • et dikt med velklang
Artikkelside

utsette

verb

Opphav

betydning delvis etter tysk, lavtysk

Betydning og bruk

  1. vente med, oppsette
    Eksempel
    • de utsatte møtet på ubestemt tid;
    • adj i pf pt: gå opp til utsatt prøve
  2. kritisere for
    Eksempel
    • ha litt av hvert å utsette på naboene
  3. la risikere, la ramme
    Eksempel
    • miljøet utsetter barna for uheldige påvirkninger;
    • han ble utsatt for en ulykke
    • refleksivt:
      • utsette seg for mange farer
  4. i musikk arrangere
    Eksempel
    • melodien ble utsatt for fiolin og orkester
Artikkelside

trippelkonsert

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

konsert for tre soloinstrumenter og orkester
Artikkelside

strykeorkester

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

orkester som bare består av strykeinstrumenter
Artikkelside

stemme 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • høre en kjent stemme;
    • skjelve i stemmen;
    • en indre stemme
  2. i flerstemmig sang og musikk:
    Eksempel
    • altstemme, bass-stemme, førstestemme, annenstemme, overstemme, solostemme, understemme;
    • stemmene i et orkester
    • visst antall piper i et orgelregister
  3. votum som avgis ved avstemning eller valg
    Eksempel
    • bli valgt til formann med 27 mot 11 stemmer;
    • avgi stemme;
    • telle stemmer
Artikkelside

sigøynerorkester

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

orkester som spiller sigøynermusikk
Artikkelside

xylofonist

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som spiller på xylofon (i orkester)
Artikkelside

trommeslager

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som slår tromme (1 i et orkester
Artikkelside

Nynorskordboka 61 oppslagsord

orkester

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå gresk , opphavleg ‘danseplass for koret mellom scena og tilskodarane’

Tyding og bruk

  1. større gruppe av musikarar som spelar saman
    Døme
    • ein konsert for kor og orkester
Artikkelside

eit symfonisk dikt

Tyding og bruk

verk for orkester i éin sats som skal skildre hendingar, situasjonar, stemningar og liknande;
Sjå: symfonisk
Artikkelside

messing

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mersing, messing

Tyding og bruk

  1. legering av kopar og sink
    Døme
    • dørbeslag av messing
  2. samnemning for blåseinstrument av metall i eit orkester

Faste uttrykk

  • blanke messingen
    nakne huda (på folk)
Artikkelside

slagverk

substantiv inkjekjønn

Opphav

av verk (2

Tyding og bruk

  1. samnemning på slaginstrumenta i eit orkester
  2. del av verket i ei klokke som gjer at ho slår
Artikkelside

gjestedirigent

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

dirigent som gjester eit orkester;
jamfør gjest (3)
Artikkelside

dirigentstav

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lett pinne eller stav som ein dirigent (1) nyttar til å leie framføringa til eit orkester eller kor med;
Artikkelside

xylofonist

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som spelar på xylofon (i orkester)
Artikkelside

dødsmesse

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • halde ei katolsk dødsmesse;
  • komponisten har skrive ei dødsmesse for kor og orkester
Artikkelside

batteri

substantiv inkjekjønn

Uttale

bateriˊ

Opphav

av fransk , opphavleg ‘slagsmål, kamp’

Tyding og bruk

  1. del av festningsverk med ei viss mengd kanonar som verkar saman
  2. grunneining i artilleriet (som svarer til kompani i andre våpenslag)
  3. (ein nærmare avgrensa del av) fast skyts på eit krigsskip
  4. (gruppe av samankopla) galvanisk(e) element (6) eller akkumulator(ar) som formar om kjemisk energi til elektrisk straum
    Døme
    • batteri til røykvarslaren
  5. slagverkgruppe i eit orkester
  6. del av røyranlegg der væske med til dømes ulik temperatur kjem saman;
  7. i overført tyding: mengd
    Døme
    • eit heilt batteri med tomflasker

Faste uttrykk

  • lade batteria
    samle krefter til ny innsats
    • ein kan knapt tenke seg noko flottare måte å lade batteria på enn skiturar innover fjellet
Artikkelside

kantate

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå italiensk ‘song’; av latin cantare ‘syngje’

Tyding og bruk

  1. høgstemt korverk med solostemmer og orkester
  2. tekst til kantate (1)
Artikkelside
Side 1 av 7