Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
41 treff

Bokmålsordboka 21 oppslagsord

organisere

verb

Opphav

fra fransk , av organe ‘organ’

Betydning og bruk

  1. bygge opp eller innrette hensiktsmessig;
    legge til rette for;
    sette i system;
    ordne
    Eksempel
    • de organiserte hjelpearbeidet;
    • hun organiserer en fest på lørdag;
    • motstandsbevegelsen er godt organisert
  2. gjøre til eller bli medlem av en organisasjon, for eksempel en fagforening;
    gå sammen for å fremme felles interesser
    Eksempel
    • de fleste er organisert i LO;
    • arbeiderne har organisert seg
Artikkelside

innrette seg

Betydning og bruk

organisere forhold som påvirker tilværelsen;
ordne seg, stelle seg;
Sjå: innrette
Eksempel
  • han vet å innrette seg
Artikkelside

orge

verb

Opphav

opprinnelig kortform av organisere

Betydning og bruk

Artikkelside

omorganisere

verb

Betydning og bruk

organisere på en ny måte
Eksempel
  • hele administrasjonen skal omorganiseres
Artikkelside

konstituering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av konstituere

Betydning og bruk

  1. det å ansette midlertidig
    Eksempel
    • konstituering av administrerende direktør
  2. det å organisere i faste former
    Eksempel
    • konstituering av nytt styre
Artikkelside

katastrofeberedskap

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

plan eller beredskap (2) for å organisere og yte hjelp ved katastrofer
Artikkelside

nystiftelse

substantiv hankjønn

nystifting

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å organisere eller stifte (2 noe nytt eller på nytt
Eksempel
  • oppløsning og nystiftelse av selskaper
Artikkelside

innrette

verb

Opphav

etter tysk einrichten

Betydning og bruk

lage i stand til et bestemt formål;
Eksempel
  • huset var praktisk innrettet;
  • naturen er viselig innrettet;
  • bilen er innrettet med tanke på funksjonshemmede

Faste uttrykk

  • innrette seg
    organisere forhold som påvirker tilværelsen;
    ordne seg, stelle seg
    • han vet å innrette seg
  • innrette seg etter
    tilpasse seg
    • økonomien er dårlig, og vi må innrette oss etter det
  • innrette seg på
    forberede seg på;
    innstille seg på
    • innrette seg på en annen hverdag
Artikkelside

reorganisering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av reorganisere

Betydning og bruk

det å organisere noe på en annen måte;
Eksempel
  • en omfattende reorganisering av museet
Artikkelside

fritidstiltak

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tiltak for å gi et fritidstilbud til noen
Eksempel
  • organisere fritidstiltak på skolen
Artikkelside

Nynorskordboka 20 oppslagsord

organisere

organisera

verb

Opphav

frå fransk , av organe ‘organ’

Tyding og bruk

  1. byggje opp eller innrette på ein høveleg måte;
    leggje til rette for;
    setje i system;
    ordne
    Døme
    • gruppa organiserer bergingsarbeidet;
    • dei organiserte ein stor konsert;
    • motstandsrørsla er godt organisert
  2. gjere til eller bli medlem av ein organisasjon, til dømes ei fagforeining;
    gå saman for å fremje felles interesser
    Døme
    • dei fleste er organiserte i LO;
    • arbeidarane hadde organisert seg
Artikkelside

innrette seg

Tyding og bruk

organisere tilhøve som har innverknad på tilværet;
ordne seg, stelle seg;
Sjå: innrette
Døme
  • diskutere korleis ein skal innrette seg i framtida
Artikkelside

omorganisere

omorganisera

verb

Tyding og bruk

organisere på ein ny måte
Døme
  • omorganisere administrasjonen
Artikkelside

organisasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; jamfør organisere

Tyding og bruk

  1. Døme
    • organisasjonane i arbeidslivet;
    • dei frivillige organisasjonane
  2. måte som noko er bygd opp på;
Artikkelside

føderalisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

politisk system som tek sikte på å organisere eit forbund av sjølvstendige statar
Artikkelside

oppmann

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. person som er vald av to usamde partar til å avgjere eit stridsspørsmål;
    jamfør oppkvinne
  2. tillitsvald person som er del av leiinga i eit idrettslag med ansvar for å organisere det praktiske rundt trening og konkurransar;
    jamfør oppkvinne
Artikkelside

nyskiping

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å organisere eller skipe (2 noko nytt eller på nytt
Døme
  • ei nyskiping av heile skulesystemet
Artikkelside

konstituering

substantiv hokjønn

Opphav

av konstituere

Tyding og bruk

  1. det å tilsetje mellombels
    Døme
    • konstituering av rådmann
  2. det å organisere i faste former
    Døme
    • konstituering av nytt kommunestyre
Artikkelside

konstituere

konstituera

verb

Opphav

frå latin ‘stille opp, fastsetje’

Tyding og bruk

  1. tilsetje mellombels
    Døme
    • konstituere nokon i ei stilling
  2. brukt som adjektiv: fungerande;
    forkorta kst.
    Døme
    • konstituert direktør
  3. organisere i faste former
    Døme
    • konstituere ein organisasjon
    • brukt som adjektiv:
      • halde konstituerande møte
  4. utgjere eller danne hovuddrag i
    Døme
    • element som konstituerer ein kultur

Faste uttrykk

  • konstituere seg
    halde det første møtet for å fordele roller og ansvar
    • det nye styret konstituerte seg
Artikkelside

katastrofeberedskap

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

plan og beredskap (1) for å organisere og yte hjelp ved katastrofar;
Artikkelside
Side 1 av 3