Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
96 treff
Bokmålsordboka
19
oppslagsord
mi
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
italiensk
;
jamfør
do
(
1
I)
Betydning og bruk
tredje tone i
durskalaen
Artikkelside
min
1
I
determinativ
possessiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
minn
Betydning og bruk
form av
jeg
(
2
II)
som uttrykker
possessiv
(
1
I)
Eksempel
jeg finner ikke veska mi
;
bussen
min
går snart
;
det hendte før
min
tid
;
det er
min
bok
;
jeg gikk
min
vei
;
for min skyld
brukt som substantiv:
jeg sørger for meg og mine
;
ikke se forskjell på mitt og ditt
brukt i tiltale med vennlig
eller
beskyttende tone
Eksempel
kom hit du, vennen
min
!
brukt foran skjellsord eller lignende som den talende retter til seg selv
Eksempel
jeg, min tosk, lar meg forføre
Faste uttrykk
du store min!
brukt for å uttrykke overraskelse
Artikkelside
tuppe
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
høne
kjælende eller
nedsettende
: betegnelse for ung jente eller kvinne
Eksempel
tuppa mi
Artikkelside
tiramisu
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
italiensk
tira mi su
‘dra meg opp’
Betydning og bruk
dessert som består av søt kake med
blant annet
kremost og sjokolade gjennombløtt med kaffe og
for eksempel
likør
eller
sterkvin
Artikkelside
solfege
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
sålfeˊsj
Opphav
gjennom
fransk
;
fra
italiensk
solfa
‘toneskala’, av tonenavnene
sol
og
fa
Betydning og bruk
sangøvelse som en synger på rekken
do, re, mi
osv. for å få musikalsk høretrening
;
solfeggio
Artikkelside
solmisasjon
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av tonenavnene
sol
(
2
II)
og
mi
(
1
I)
Betydning og bruk
det å synge toner med bestemte stavelser, som
do-re-mi
osv.
;
jamfør
solfege
Artikkelside
så sant
subjunksjon
Betydning og bruk
innleder en leddsetning som uttrykker vilkår
;
bare
(
1
I
, 1)
Eksempel
båten går så sant det er passasjerer
;
så sant jeg ikke er opptatt, er døra mi alltid åpen
;
så sant det blir sol, er jeg med på tur
innleder en leddsetning som understreker eller forsikrer noe
Eksempel
så sant som det er sagt
Artikkelside
jeg
2
II
pronomen
Vis bøyning
Opphav
sideform til
norrønt
ek
, av eldre urnordisk
eka
Betydning og bruk
jamfør
min
(
1
I)
;
1.
person
entall
Eksempel
arme meg!
trøste og bære meg!
du er meg en luring
;
du er større enn
jeg
eller
meg
;
det er bare
jeg
eller
meg
;
jeg
tar med meg boka mi
Artikkelside
oppskreven
,
oppskrevet
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som er skrevet opp
Eksempel
jeg har det oppskrevet i boka mi
Artikkelside
do
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
då
Opphav
fra
italiensk
på 1600-tallet brukt i stedet for
ut
(første tonen i en skala på seks toner med navn etter førstestavingene i en latinsk hymne brukt i sangøvelser) av velklangshensyn
Betydning og bruk
første tone i durskalaen
Eksempel
do re mi …
Artikkelside
Nynorskordboka
77
oppslagsord
mi
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
italiensk
;
jamfør
do
(
1
I)
Tyding og bruk
tredje tone i
durskalaen
Artikkelside
min
1
I
determinativ
possessiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
minn
Tyding og bruk
form av
eg
(
2
II)
som uttrykkjer
possessiv
(
1
I)
Døme
eg finn ikkje veska mi
;
den boka er mi
;
bussen min går snart
;
ho er syster mi
;
det hende før mi tid
;
eg gjekk min veg
brukt som
substantiv
:
eg syter for meg og mine
;
ikkje sjå skilnad på mitt og ditt
brukt i tiltale med venleg eller vernande tone
Døme
kom hit du, venen min!
brukt føre skjellsord
eller liknande
som den talande rettar til seg sjølv
Døme
min tosk, så dum eg var!
Faste uttrykk
du store min!
brukt for å uttrykkje overrasking
Artikkelside
sæl
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
sæll
;
samanheng
med
salig
Tyding og bruk
gledeleg, hyggjeleg
Døme
ei sæl stund
glad, lykkeleg, nøgd
Døme
eg vart så sæl da eg høyrde det
som etterledd i ord som
likesæl
sigersæl
venesæl
heldig
(1)
,
heppen
Døme
han var så sæl at han fekk det
salig
(1)
,
frelst
(1)
kjær, velsigna
Døme
mi sæle mor
;
sæle barnet mitt
Artikkelside
stoltheit
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å vere stolt
;
det å vere medviten om eige verd, eigen dugleik
eller liknande
;
byrgskap
Døme
ho såra stoltheita mi
noko eller nokon som ein er stolt over
;
augestein
(2)
Døme
han var stoltheita til heile nasjonen
Artikkelside
tuppe
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
tupp
(
1
I)
Tyding og bruk
høne
kjælande
eller
nedsetjande
nemning for jente
eller
kvinne
Døme
tuppa mi
Artikkelside
studietid
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tid da ein studerer (ved eit universitet
eller
ein høgskule)
;
studenttid
Døme
lån og stipend har auka svært sidan mi studietid
Artikkelside
styre begeistringa si
Tyding og bruk
vere misnøgd med ei hending, utvikling
eller liknande
;
Sjå:
begeistring
Døme
eg kan styre begeistringa mi
Artikkelside
begeistring
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Uttale
begæiˊstring
Opphav
av
begeistre
Tyding og bruk
det å gjere eller bli oppglødd
;
oppgløding
Døme
bli møtt med stor begeistring
Faste uttrykk
styre begeistringa si
vere misnøgd med ei hending, utvikling
eller liknande
eg kan styre begeistringa mi
vere over seg av begeistring
vere svært begeistra over noko
;
like svært godt
Artikkelside
heilag
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
heilagr
;
samanheng
med
heil
(
1
I)
Tyding og bruk
som er knytt
eller
vigd til
eller
står nær guddomen
;
som er føremål for religiøs vørdnad
eller
dyrking
;
opphøgd over alt verdsleg
;
guddomleg
(1)
Døme
heilage Gud
;
Den heilage ande
;
den heilage skrifta
;
heilage bøker
;
heilage kyr
;
Olav den heilage
;
den heilage Birgitta
;
stå på heilag grunn
;
få sjå det heilage landet
verdifull, dyrebar, umisseleg
Døme
eit heilagt minne
urikkeleg
Døme
det er mi heilage overtyding
brukt som
adverb
love noko dyrt og heilagt
rettferdig
Døme
i heilag vreide
Faste uttrykk
det aller heilagaste
det inste rommet i Salomos tempel i Jerusalem, der paktas ark stod
rom med det mest verdifulle
;
bestestova, kontoret til sjefen eller liknande
bli med inn i det aller heilagaste
halde heilag
vie til gudsdyrking
;
syne audmykt framfor
halde kviledagen heilag
heilag krig
krig som blir ført av religiøse grunnar
kalifen erklærte heilag krig mot dei vantru
Artikkelside
tiramisu
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
italiensk
tira mi su
‘dra meg opp’
Tyding og bruk
dessert som er laga av søt kake med
mellom anna
kremost og sjokolade gjennombløytt med kaffi og
til dømes
likør
eller
sterkvin
Artikkelside
1
2
3
…
8
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
8
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100