Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
9 treff
Bokmålsordboka
5
oppslagsord
luktesans
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
evne til å sanse
lukt
(
1
I
, 1)
Eksempel
nedsatt
luktesans
Artikkelside
nese
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
nǫs
Betydning og bruk
lukteorgan i ansiktet hos mennesker og visse dyr
;
jamfør
snute
(
1
I
, 1)
Eksempel
en søt nese med fregner
;
være tett i nesa
;
det luktet så ille at jeg måtte holde meg for nesa
som etterledd i ord som
haukenese
kroknese
oppstoppernese
evne til å lukte (med nesa)
;
luktesans
Eksempel
hunden har en veldig skarp
nese
i overført betydning
: evne til å oppdage
eller
oppfatte noe
;
sans
(2)
,
teft
(3)
Eksempel
hun har en sikker
nese
for antikviteter
framspringende, spiss del av noe som angir retning
Eksempel
nesa
på et fly
;
skipet snudde nesa mot nord
;
det var på tide å vende nesa hjemover
Faste uttrykk
bein i nesa
sterk vilje og evne til å tåle motstand
bite seg i nesa på
være sikker på
få lang nese
bli narret
grine på nesa
vise misnøye
han griner på nesa når han leser regnskapene
;
hun grinte på nesa av den sterke dunsten
gå etter nesa
gå rett fram (uten å vite veien)
gå med nesa i en klut
ha sorg
eller
kjenne skam
være sterkt forkjølet med rennende nese
jeg har gått med nesa i en klut hele uka
gå på nesa
falle forover
ikke se lenger enn nesa rekker
være kortsynt
med nesa i
helt oppslukt av, intenst opptatt med
sitte med nesa i en bok
;
hun går konstant med nesa i mobilen
nesa i sky/været
brukt om å ha en overlegen mine
eller
være
høy på pæra
de satte nesa i sky og lot som de ikke enset de sinte stemmene
;
han stakk nesa i været og gikk
;
gå med nesa høyt i sky
peke nese av
sette hendene foran nesa med fingrene i været for å håne noen
pusse nesa
snyte seg
rett foran/for nesa på noen
like foran noen
hun snappet den siste kakebiten rett foran nesa på lillebror
;
boka lå rett for nesa på ham uten at han fant den
rive i nesa
lukte skarpt
lukten av sprit og formalin river i nesa
;
en sur, ekkel svette rev meg i nesa
rynke på nesa
vise misnøye
som snytt ut av nesa på
oppsiktsvekkende lik
hun er som snytt ut av nesa på faren sin, så like er de
stikke nesa fram
gjøre seg bemerket
;
stikke seg fram
hun er uredd og tør å stikke nesa fram
stikke nesa i noe
blande seg opp i noe som ikke angår en
jeg vil nødig stikke nesa i andres saker
;
slutt med å stikke nesa di opp i hva jeg gjør
ta ved nesa
narre, bedra
Artikkelside
blodhund
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
engelsk
Betydning og bruk
kraftig hund med god luktesans og sporsans
i overført betydning
: brutal, pågående forfølger
Artikkelside
nesevis
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
‘som har god luktesans’
Betydning og bruk
nebbete
,
frekk
,
uforskammet
(1)
Eksempel
en
nesevis
unge
;
et
nesevist
svar
brukt som adverb:
jeg svarte læreren nesevist
Artikkelside
lukt
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
lukt
,
fra
lavtysk
, opprinnelig ‘luftstrøm’
;
samme opprinnelse som
luft
og
loft
Betydning og bruk
(egenskap hos stoff i gassform til) påvirkning av luktecellene
;
duft
(1)
,
ange
(
1
I)
Eksempel
kjenne
lukten
av nystekt brød
;
gå etter
lukten
;
det er en ubestemmelig
lukt
her
som etterledd i ord som
fjøslukt
svettelukt
vellukt
luktesans
Eksempel
miste smak og
lukt
på grunn av forkjølelse
Artikkelside
Nynorskordboka
4
oppslagsord
luktesans
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
evne til å sanse
lukt
(
1
I
, 1)
Døme
hunden har god luktesans
Artikkelside
nase
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
nǫs
Tyding og bruk
lukteorgan i andletet på menneske og hos visse dyr
;
jamfør
snute
(
2
II
, 1)
Døme
ha krum nase
;
vere tett i nasen
;
det lukta så ille at eg måtte halde meg for nasen
som etterledd i ord som
haukenase
oppstopparnase
evne til å lukte (med nasen)
;
luktesans
Døme
hunden har ein skarp nase
i
overført tyding
: evne til å oppdage
eller
oppfatte noko
;
sans
(2)
,
teft
(3)
Døme
ha nase for det som rører seg i tida
framspringande, spiss del av noko som fortel kva retning ein rører seg i
Døme
nasen på eit fly
;
skipet snudde nasen mot aust
;
det var på tide å vende nasen heimover
Faste uttrykk
bein i nasen
sterk vilje og evne til å tole motstand
bite seg i nasen på
vere sikker på
få lang nase
bli narra
grine på nasen
vise misnøye
ho grein på nasen av det dårlege resultatet
;
kaffien var kald, og han grein på nasen
gå etter nasen
gå rett fram (utan å vite vegen)
gå med nasen i ein klut
ha sorg
eller
kjenne skam
vere kraftig forkjølt med rennande nase
eg har gått med nasen i ein klut heile jula
gå på nasen
dette framover
ikkje sjå lenger enn nasen rekk
vere kortsynt
med nasen i
heilt oppslukt av, intenst oppteken med
sitje med nasen i ei avis
;
han går konstant med nasen i mobilen
nasen i sky/vêret
brukt om å ha ei overlegen mine eller vere
høg på pæra
utan eit ord sette ho nasen i sky og gjekk sin veg
;
sprade forbi alle med nasen i vêret
;
stikke nasen høgt i sky
peike nase av
setje hendene framfor nasen med fingrane i vêret for å håne nokon
pusse nasen
snyte seg
rett framfor/for nasen på nokon
like framfor nokon
ho snappa det siste kakestykket rett framfor nasen på meg
;
boka låg rett for nasen på han utan at han fann henne
rive i nasen
lukte skarpt
lukta av mugg riv i nasen
;
ei skarp lukt av sprit reiv han i nasen
rukke på nasen
vise misnøye
som snytt ut av nasen på
oppsiktsvekkjande lik
den guten er som snytt ut av nasen på far sin
stikke nasen fram
markere seg, bli lagd merke til
;
stikke seg fram
takk til alle som våga å stikke nasen fram og skrive under
stikke nasen i
blande seg opp i (noko som ikkje vedkjem ein)
ta ved nasen
narre, snyte (nokon)
Artikkelside
lukt
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
lukt
,
frå
lågtysk
, opphavleg ‘luftstraum’
;
same opphav som
luft
og
loft
Tyding og bruk
(eigenskap hos stoff i gassform til) påverknad på luktecellene
;
duft
(1)
,
ange
(
1
I)
Døme
lukta av nysteikt brød
;
det er ei vond lukt her
;
lukta reiv i nasen
som etterledd i ord som
godlukt
matlukt
skitlukt
luktesans
Døme
miste lukt og smak på grunn av forkjøling
Artikkelside
nasevis
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
‘som har god luktesans’
Tyding og bruk
nebbete
,
frekk
,
uforskamma
Døme
ein nasevis unge
;
eit nasevist svar
brukt som adverb
eg svarte raskt og nasevist
Artikkelside