Avansert søk

18 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

lufte

verb

Opphav

av luft

Betydning og bruk

  1. slippe inn frisk luft i et rom;
    sette noe i frisk luft
    Eksempel
    • lufte ut i stua;
    • lufte sengeklær;
    • lufte vin;
    • lufte radiatorene
  2. gå tur med;
    Eksempel
    • lufte hunden
  3. gi uttrykk eller utløp for
    Eksempel
    • lufte sin ergrelse
  4. nevne eller slå frampå om
    Eksempel
    • lufte et spørsmål for noen;
    • lufte en tanke for noen

Faste uttrykk

  • lufte seg
    1. trekke frisk luft
    2. reise (langt) vekk og få nye inntrykk
  • lufte ut
    1. skifte ut lufta i et lokale, oftest ved å åpne vinduer
    2. bli kvitt gamle meninger og synsmåter som har stengt for nye tanker og ideer

ventilere

verb

Opphav

fra latin, av ventus ‘vind’

Betydning og bruk

  1. lufte ut
    Eksempel
    • rommet var dårlig ventilert
  2. i overført betydning: ta opp til foreløpig drøfting;
    Eksempel
    • ventilere en sak

gjennomlufting

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å lufte gjennomgående;
det å lufte skikkelig
Eksempel
  • hun åpner vinduer og dører for en skikkelig gjennomlufting

gjennomlufte

verb

Betydning og bruk

slippe inn frisk luft i et rom;
Eksempel
  • rommet må vaskes og gjennomluftes

matlukt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

lukt av mat
Eksempel
  • lufte ut matlukten

lufting

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å lufte;

bikkje

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt bikkja ‘tispe’

Betydning og bruk

Eksempel
  • lufte bikkja;
  • gå tur med bikkja

lufteluke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

luke til å lufte igjennom

Nynorskordboka 10 oppslagsord

lufte

lufta

verb

Opphav

av luft

Tyding og bruk

  1. sleppe inn frisk luft i eit rom;
    setje noko i frisk luft
    Døme
    • lufte i rommet;
    • lufte ut matosen;
    • lufte seg;
    • lufte sengekleda;
    • lufte vin
  2. gå tur med;
    Døme
    • lufte hunden
  3. gje uttrykk eller utløp for
    Døme
    • lufte irritasjonen sin
  4. nemne, slå frampå om
    Døme
    • lufte ein tanke for nokon
  5. gje frå seg lukt, lukte (2)
    Døme
    • det luftar vondt

Faste uttrykk

  • lufte seg
    1. trekkje frisk luft
    2. reise (langt) vekk og få nye inntrykk
  • lufte ut
    1. skifte ut lufta i eit lokale, oftast ved å opne vindauga
    2. bli kvitt gamle meiningar og synsmåtar som har stengt for nye tankar og idear

utlufting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • utlufting av rommet
  2. i overført tyding: det å bli kvitt gamle synsmåtar og meiningar
    Døme
    • det må ei utlufting til i organisasjonen

ventilere

ventilera

verb

Opphav

frå latin, av ventus ‘vind’

Tyding og bruk

  1. lufte ut
    Døme
    • rommet var dårleg ventilert
  2. i overført tyding: ta opp til førebels drøfting;
    Døme
    • ventilere ei sak

gjennomlufting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å lufte gjennomgåande;
det å lufte skikkeleg
Døme
  • han opna vindauge og dører for ei skikkeleg gjennomlufting

lufte seg

Tyding og bruk

Sjå: lufte
  1. trekkje frisk luft
  2. reise (langt) vekk og få nye inntrykk

lufte ut

Tyding og bruk

Sjå: lufte
  1. skifte ut lufta i eit lokale, oftast ved å opne vindauga
  2. bli kvitt gamle meiningar og synsmåtar som har stengt for nye tankar og idear

matlukt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

lukt av mat
Døme
  • lufte ut matlukta etter steikinga

innsett

adjektiv

Opphav

av innsetje

Tyding og bruk

  1. plassert inn
    Døme
    • han hadde innsette tenner
  2. som er sett inn i eit embete, verv eller liknande
    Døme
    • den innsette presidenten
  3. brukt som substantiv: person som sonar ein dom i fengsel
    Døme
    • ein innsett i fengselet;
    • dei innsette fekk lufte seg kvar ettermiddag

lufting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å lufte;

bikkje

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt bikkja ‘tispe’

Tyding og bruk

Døme
  • lufte bikkja;
  • gå tur med bikkja